Dyr trenger også venner

Studie av sjimpanser viser hvor verdifullt et godt vennskap er i den evige kampen for å overleve.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er ikke bare mennesker som har gode venner. Det gjelder også andre primater. Muligheten for å danne vennskap nemlig i en felles stamfar til alle nålevende primater. (Foto: Colourbox)

Fakta om apevenner:

Det er tre grunner til at aper knytter tette bånd mellom hverandre:

Den første årsaken er familierelasjoner. Det gir en evolusjonær fordel å sikre at familiens gener blir videreført, og derfor føler aper en trang til å omgås med og beskytte sine egne.

Den andre årsaken er hierarki. Det kan være en fordel å omgås andre aper som er høyere oppe i hierarkiet. Det kan føre til bedre adgang til mat og til å pare seg.

Den tredje muligheten er vennskap. Vennskap mellom aper er et relativt oversett forskningsområde. Likevel viser den omtalte studien at aper faktisk kan få store evolusjonære fordeler av å danne vennskap med andre aper som ikke er familie eller er høyere plassert i hierarkiet.

En ny internasjonal studie viser at det gjennom millioner av år har ligget en evolusjonær fordel i at primater – herunder mennesker – danner vennskap. Det vil si at alt fra makakaper til gorillaer danner vennskap, og det ligger dypt i vår felles arv.

Samtidig viser studien – som er utført på sjimpanser – hvem som blir venner med hvem i apeverdenen, og hvilken fordel det gir å ha en god kamerat.

Peter C. Kjærgaard, som er professor i evolusjonsstudier ved Aarhus Universitet, har gjennomgått studien. Han er overbegeistret.

– Det er en utrolig gjennomarbeidet studie. Den tar for seg et oversett emne – nemlig vennskap blant dyr – og viser at evnen til å danne vennskap antagelig oppsto i en felles forfar til mange nålevende primater. Det er altså ikke unikt for oss mennesker, forteller Kjærgaard.

Studien er nylig presentert i det vitenskapelige tidsskriftet Evolution and Human Behavior.

Hva er vennskap?

Forskere har tidligere dokumentert livslange vennskap blant gorillaer, sjimpanser, orangutanger og selvfølgelig også mennesker. Den nye studien viser at vennskap også finnes blant mindre primater som makakaper og bavianer.

Forskerne definerer vennskap som at primatene ofte og i lang tid har fysisk nærhet. Det vil si at to aper ofte sitter tett på hverandre, for eksempel på den samme trestubben. Dette har ikke noe annet formål enn bare å være sammen. Det vil si at det ikke er en familiebakgrunn eller en hierarkisk orden som ligger bak nærheten.

– Pussig nok er det den samme definisjonen psykologer, sosiologer og antropologer bruker når de studerer mennesker. Vennskap er når man bare liker «å henge ut sammen», forklarer Kjærgaard.

Like aper leker best

I den nye studien har forskerne studert to sjimpanseflokker i fangenskap i nederlandske naturparker. Til sammen studerte de 38 sjimpanser.

Forskerne utarbeidet personlighetsprofiler for hver av sjimpansene. Sjimpansene ble karakterisert som enten nysgjerrige, innesluttede, utadvendte, utforskende og så videre.

Når forskerne deretter så på hvem som dannet vennskap med hvem, viste det seg at sjimpanser med samme personlighet ble venner. Det hadde samtidig større betydning enn for eksempel alder og kjønn.

Talemåten «like barn leker best» gjelder tydeligvis også for andre primater.

Venner vinner på å arbeide sammen

Det store spørsmålet er selvfølgelig: Hva er fordelen med å danne vennskap?

Den nye studien viser at vennskapene faktisk bærer en evolusjonær mekanisme i seg som har gjort det til en fordel for primatene å danne dem. Forskerne fant ut dette ved å la sjimpansene utføre en lang rekke oppgaver, blant annet et slags mat-puslespill, for å få mat.

To aper som var venner løste oppgavene lettere enn to som ikke var.

Peter C. Kjærgaard reflekterer over resultat:

– Det er interessant. Normalt tenker vi at det er en forskjell på ulike kompetanser. Men det gjelder bare for mennesker som inngår i mye større og mer komplekse sosiale relasjoner. Sjimpanser har ikke like forskjelligartede relasjoner, og for dem kan det lønne seg å løse en oppgave med en god venn, sier han.

Venner gir mer sex

Men evolusjonen har aldri vært basert på evnen til å løse menneskeskapte mat-puslespill i en nederlandsk naturpark. Forskerne bak den nye studien konkluderer da også med at styrken ved vennskapene har en helt annen funksjon i naturen.

Gode venner hjelper blant annet hverandre med å passe hverandres barn. Studien viser også at to hannaper som er venner, har større suksess med å lokke til seg hunner.

– Vi ser altså at vennskap gjør sjimpansene bedre til å finne mat og finne partnere. Samtidig stiger overlevelsesraten for sjimpanseunger hos foreldre med sterke vennskap. Derfor har evnen til å danne sterke vennskap blitt til en evolusjonær fordel, forklarer Kjærgaard.

Gjelder også mennesker

Hvordan er enkle vennskap mellom sjimpanser knyttet til komplekse vennskap mellom mennesker?

Forskerne mener at de mange likhetene i den sosiale atferden blant mennesker og andre primater tyder på at evnen til å danne vennskap har oppstått for mange millioner år siden i en felles forfar som alle primatene deler.

Mennesker har selvfølgelig en mer utviklet hjerne, og det gjør at vi kan manøvrere i et mer kompleks sosialt system, hvor vennskap kan baseres på mer enn bare lik personlighet.

Men den nye studien viser også at man ikke trenger store hjerner til å danne vennskap. Det er en relativt enkel mekanisme i hjernen blant alle primater som gjør at vi føler trang til å være tett på andre.

– Når det gjelder sosiale relasjoner, er vi ikke så forskjellige fra de andre primatene. Våre sosiale relasjoner hviler også i høy grad på de tre samme premissene som hos for eksempel sjimpansene: familie, hierarki – for eksempel på jobben – og vennskap. Det definerer sosialiteten hos mennesker og andre primater, sier Peter C. Kjærgaard.

Referanse:

Chimps of a feather sit together: chimpanzee friendships are based on homophily in personality, Evolution and Human Behavior, doi:10.1016/j.evolhumbehav.2013.08.008

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS