Den lille schapendoes-hunden Joppe stirrer opp på eier Nina Thorstensen.

Han klynker, og Nina skjønner at noe er galt. Hun sjekker hunden og ser at testiklene hans er røde og irriterte. Smertene til Joppe øker uten av veterinæren finner ut hvorfor.

- Det beste er nok å fjerne testiklene, ettersom det er de som gjør vondt, konkluderer veterinæren til slutt.

Men ekspertene strides om kastrering, og terskelen for å kastrere hunder er høy sammenlignet med for eksempel USA, der så og si alle hannhunder kastreres.  

- Kan ikke erstatte oppdragelse

Den norske dyrevelferdsloven er klar på at man ikke skal bruke kirurgiske metoder til å tilpasse dyr etter menneskers behov, bortsett fra når det er klart nødvendig.

- Behovet ligger ikke hos hunden, med mindre det er medisinske årsaker som ligger til grunn, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd og fiskehelse hos Mattilsynet.

Ifølge Mattilsynet er det er viktig at veterinærer gjør en faglig vurdering på om kastrering er nødvendig i hvert enkelt tilfelle.

- Kastrering kan ikke erstatte god hundeoppdragelse.

Sannsynligheten for sykdommer må veies opp mot ulempen ved kastrering, sier hun.

- Etter vår vurdering er heller ikke sannsynligheten for at friske tisper skal få lidelser, som livmorbetennelse eller jursvulst, stor nok til at forebyggende sterilisering kan regnes som tillatt.

Sosial kastrering

Dyrevelferdsloven her i landet ble endret i 2010, og ordlyden om kastrering ble mindre streng.

Mattilsynet utarbeider også i disse dager en forskrift til den nye loven. Her har de skrevet at det skal være tillat å kastrere hunder når det er nødvendig av bruksgrunner, eller for å gi hunden forsvarlig livskvalitet, herunder sosial kontakt med andre hunder.

- Man vet at noen hunders kjønnsdrift gjør dem aggressive mot andre hannhunder. Hunder er sosiale dyr, så i et slikt tilfelle vil veterinæren kunne vurdere dette innunder kravet, sier Knævelsrud.

Hun presiserer at forskriften ikke er vedtatt, men at man håper å ha endelig forskrift klar i løpet av neste år. 

Ulike hundeutfordringer

I USA er over 90 prosent av hundene kastrert, og hundeeiere kan få bøter eller nektes adgang til hundeparker i flere byer hvis hunden deres er ukastrert.

Knævelsrud tror grunnen til at vi har en annen lovregulering på dette enn for eksempel USA, skyldes ulike hundeutfordringer i ulike land.

- Norge har ikke løshunder og slike problemer. I forhold til katt tillater vi kastrering, ettersom det at katter går ute alene kan føre til forvillede kattunger, noe som da blir et dyrevelferdsproblem. Å stenge alle katter inne ville også vært et dyrevelferdsspørsmål, mener hun.

Millioner av hunder blir hvert år hjemløse i USA. Mange tas inn av dyrebeskyttelsesorganisasjoner eller hundefangere, og de som ikke blir adoptert må ofte avlives.

I en amerikansk studie fra 1996 var ukastrerte hunder høyt representert blant de hjemløse, og adferdsproblemer var en av grunnene eierne oppga for å ikke beholde hunden sin.

Mange bittsår i Norge

Therese Bienek tok veterinærutdannelsen sin i USA og jobbet der i to år. Nå har hun også jobbet to år som veterinær i Oslo.

Hun sier arbeidsdagen hennes påvirkes av at så få hunder kastreres her i forhold til i USA. 

- Jeg har aldri sydd så mange bittsår på hunder som etter jeg kom tilbake til Norge.

Bienek forteller at hun kun så ett tilfelle av hund som hadde bitt en annen hund i løpet av de to årene hun jobbet i USA.

Hun mener kjønnshormonene fører til unødvendig stress og aggresjon hos hundene.

Noe annet veterinæren ser mer av her i Norge, er jursvulst og livmorbetennelse. Jursvulst tilsvarer omtrent brystkreft hos mennesker.

- Dette var ikke-eksisterende i arbeidsdagen min i USA, mens en fjerdedel av tispene i Norge enten må igjennom en akutt operasjon, eller dø tidlig på grunn av jursvulst. Det taler definitivt for preventiv kastrering, mener veterinæren.

Norges Veterinærhøyskoles (NVH) informasjonsskriv om jursvulst bekrefter at hver fjerde tispe i Norge vil utvikle ondartede jursvulster i løpet av livet, og gir blant annet informasjon om forebygging:

Det er velkjent at kastrering utført før andre løpetid gir en dramatisk reduksjon av risikoen for å få jursvulster senere i livet. I land som blant andre USA, hvor det er vanlig å kastrere tisper i ung alder, ser en derfor lite jursvulster.

Ønsker en endring i loven

- Slik loven er i Norge nå må jeg noen ganger si nei til eiere som ønsker å kastrere, selv om min personlige mening er at det ville vært best, sier Bienek.

Hun ønsker derfor at avgjørelsen skal være opp til eier og veterinær, og ikke stå som hverken forbud eller påbud i loven.

- Alle veterinærer jeg har snakket med om dette ønsker å fjerne kastreringsforbudet fra loven i Norge, sier Bienek.

- Vi mener at dyreeieres meninger om kastrasjonen må vektlegges betydelig, sier Torill Moseng, veterinær og sentralstyremedlem i Den Norske Veterinærforening (DNV).

DNV var med på å få dette punktet inn i loven. 

- Det er for eksempel sjelden problemer med å ha hannhunder på landet, mens i byene kan hannhunder bli stresset av at det er mange tisper i nærheten som har løpetid, eller av at de møter mange andre hannhunder. Dette kan da være et problem for dyrevelferden.

Få ulemper

Overvekt nevnes ofte når det er snakk om kastrering av hunder.

- De kan bli mer opptatt av mat, og mange blir også mindre aktive, sier Moseng.

Dette kan man imidlertid løse med å regulere matinntak og mosjon. Ellers er ikke de medisinske ulempene ved operasjonen så store, forteller hun.

- Noen tisper kan bli inkontinente, men det er veldig sjelden og vi kan ofte gjøre noe med det.

- Pelsen kan bli mer krøllete og mindre glansfull, og hunden kan røyte mer, men det er ikke min oppfatning at man får sykdomsproblemer av å kastrere, sier Moseng.

Nå det gjelder kreftsykdommer er det som nevnt gunstig å kastrere tisper. Det samme gjelder testikkelkreft hos hannhund.

- Man får ikke kreft i testikler man ikke har, sier Moseng.

Hun legger til at prostataproblemer også er drastisk redusert hos kastrerte hannhunder.

Moseng presiserer at hun og DNV absolutt ikke har noe ønske om å utsette dyr for unødvendige kirurgiske inngrep.

Bjeffetur

Joppe måtte bli på veterinærklinikken i fire dager før han fikk komme hjem.

Han har blitt mye bedre, men adferden hans bekymrer eier Nina Thorstensen. Hver eneste tur har blitt et strev, og Joppe knurrer og bjeffer mot alle hunder han ser.

Veterinæren betrygger Nina med at hormonene noen ganger løper løpsk de første ukene etter kastreringen, og at det sikkert blir bedre når det får stabilisert seg.

Etter en måned med bjeffete turer begynner Nina allikevel å lure på om kastreringen har ødelagt Joppe.

Kan bli verre

Gry Løberg driver adferdsklinikken Manimal. Hun er utdannet etolog, det vil si en gren av zoologi hvor man studerer adferd hos dyr.

Løberg mener det er viktig å få en nøye vurdering fra en fagperson før eiere velger kastrering, fordi det kan forverre adferden hos noen hunder.

- De fleste hunder med problemadferd har fryktaggresjon. Kastrerer man en av disse kan aggresjonen bli verre, sier Løberg til forskning.no.

Hun begrunner det med at testosteron gjør hannhunder tøffere, og reduserer man testosteronnivået hos en hund som allerede er redd, så kan den bli enda reddere.

Adferdskonsulenten er positiv til kastrering i noen tilfeller, da helst tidlig etter kjønnsmodning.

- Det kan være et nyttig tiltak i forhold til seksuelt motivert adferd. 

- Hvis adferden har vart i flere år kan læringen ha større betydning enn hormonene. Kastrering i løpet av et par måneder etter at den uønskede adferden oppstår har størst effekt, legger hun til.

Liberalisering

Løberg har merket seg at flere hunder er kastrerte nå enn før.

- Jeg opplever at det er mer aksept i befolkningen for kastrering, selv om lovverket vårt er imot.

Hun tror dette kan ha noe med at flere veterinærer tar utdannelsen i utlandet, hvor kastrering er mye vanligere, og så tar med seg denne kulturen hjem til Norge.

Selv om Løberg ser positive sider ved å kastrere, syns hun ikke vi bør kopiere USA på dette punktet.

- Man må vurdere hvert enkelt tilfelle så man vet hva adferden skyldes. Jeg vil si klart nei til kastrering som forebyggende tiltak.

I 2009 samlet Løberg en del forskningsartikler om dette temaet i en artikkel for Norsk kennelklubbs magasin Hundesport.

Der nevnes blant annet en undersøkelse utført av forskerne Hart og Eckstein om hvordan kastrering påvirker adferd.

Å “ri” på noe eller noen ble redusert med nesten 70 prosent hos hundene i studien, og slåssing ble redusert med over 60 prosent etter kastrering.

Territoriell aggresjon så forskerne imidlertid ingen endring på.

Det presiseres i studien at det ikke er tatt høyde for potensialet av at eier endrer adferd ovenfor hunden etter kastreringen.

Jul i luften

Det knitrer i peisen. Joppe ligger på koseplassen sin i sofaen mens Nina stryker ham over ryggen. Det er nå to måneder siden han ble kastrert.

Eieren har begynt å tenke at Joppe antakelig hadde vondt lenge før den natten da han selv sa ifra.

- Han virker storfornøyd nå, og er en enda gladere hund enn han var før kastreringen.

Hormonbjeffingen fra ukene rett etter operasjonen er borte.

- Jeg synes ikke alle hunder bør kastreres, men for Joppe var dette definitivt riktig, smiler Nina, og ser mot hunden som har sovnet med hodet på sofaputen.

Referanser:

Patronek, G.J., Glickman, L.T., Beck, A.M., McCabe, G.P., and Ecker, C, Risk factors for relinquishment of dogs to an animal shelter, Journal of American Veterinary Medical Association, 1996

Hart, B. L., & Eckstein, R. A,  The role of gonadal hormones in the occurrence of objectionable behaviours in dogs and cats, Applied Animal Behaviour Science,1997