Det var i utgangspunktet ikke Fidos innvirkning på forholdene i hjemmet som interesserte de amerikanske forskerne. De var derimot nysgjerrige på hvilke livsformer som trives i husene våre. Og hvor.

Derfor samlet vitenskapsfolka inn prøver fra ni bestemte steder i 40 ulike hjem: TV-skjermen, kjøkkenbenken, kjøleskapet, dosetet, et skjærebrett, et putevar, dørhåndtaket på utsida av huset, og listene rundt både ytterdøra og ei dør inne.

Til sammen dukket det opp 7 726 ulike typer bakterier, men alle disse fantes ikke i alle hjemmene. Og det var altså én faktor som så ut til å påvirke sammensetningen av mikrobiologien i huset forbløffende mye:

Bikkje.

Jordbakterier 700 ganger vanligere

- Den største forskjellen vi har funnet så langt er om du eier en hund, sier forsker Rob Dunn fra North Carolina State University i en pressemelding.

- Vi kan si om du eier en hund basert på bakteriene vi finner på TV-skjermen din eller på putevaret.

- For eksempel er det bakterier som normalt finnes i jord som er 700 ganger vanligere i hundeeieres hus enn i de uten hunder.

Hundehjemmene hadde flere typer bakterier enn andre hus, og noen av mikrobene var sjeldent å finne i bikkjefrie hus. Kanskje dette kan være med på å forklare hvorfor hundehold ser ut til å henge sammen med risikoen for allergi, spekulerer forskerne.

• Les også: Vil hindre astma og allergi med makterieimplantasjon

Tidligere forskning har for eksempel vist at damer som har hatt hund i huset under svangerskapet får barn med lavere risiko for allergier. Foreløpig vet vi ikke hvorfor, men det er ikke umulig at kontakt med mange ulike bakterier kan spille en rolle.

Tre kategorier

Hundepåvirkningen var imidlertid ikke det eneste mønsteret som dukket opp i forskernes resultater.

• Les også: Mener bakterier gjør deg friskere

De oppdaget også at hvert av de ni stedene i husene hadde sin egen bakterieprofil. Noen profiler lignet på hverandre, så forskerne delte stedene inn i tre kategorier:

Plasser vi berører, som putevar og dørklinker, steder som er i kontakt med mat, som kjøleskap og skjærebrett, og plasser som samler støv, som dørkarmer og TV-skjermer.

Hver av kategoriene var forbundet med en egen bakterieprofil. Ulikhetene mellom disse profilene var større enn forskjellene fra hjem til hjem. Antagelig har ulike typer bakterier tilpasset seg forskjellige steder i husene våre, tror forskerne.

Dermed er det altså sannsynlig at mikrobesamfunnet på puta di ligner mer på bakteriene på puta til naboen enn de minner om livet på kjøkkenbenken din.

Men ennå er det veldig mye vi ikke vet om mikrolivet i hjemmene våre. Er bakteriene i et hus annerledes enn i en leilighet? Er mikrobene i en bolig på landsbygda forskjellige fra de som lever i et byhjem?

Forhåpentligvis vil en framtidig undersøkelse av hele 1300 amerikanske hjem gi sikrere svar. Men hva dette igjen har å si for hus her i Norge, gjenstår jo å se.

Referanse:

R. Dunn, H. Menninger, N. Fierer, J. Henley & J. Leff, Home Life: Factors structuring the bacterial diversity found within and between homes,”, PLoS ONE, 22. mai 2012.