Hvis du henvises til en akuttpsykiatrisk avdeling, er du gjerne i en krise. Kanskje strever du med å regulere følelsene dine og har sterke følelsesmessige svingninger.

Mange med diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse sliter med en eller annen form for selvskading.

– Vi sier gjerne at det er like mange grunner til selvskading som det er mennesker.

Det forteller professor Jan Ivar Røssberg ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo. 

– Felles er imidlertid ofte at den fysiske smerten de påfører seg selv, er lettere å håndtere enn den underliggende psykiske smerten.

Lange innleggelser har liten nytte

For flere med ustabil personlighetsforstyrrelse hjelper det lite med lange innleggelser på en sengepost i psykisk helsevern. 

Livet er som det er – med sine oppturer og nedturer – og livet til pasientene skal leves utenfor sykehuset. Studier viser at lange innleggelser ikke gjør pasientene bedre rustet til å håndtere hverdagen utenfor.

Dette påvirker også de ansatte. Mangelen på resultater fører til slitasje på personalet som ønsker å tilby pasientene god behandling.

Ny behandling er bedre både for pasienter og behandlere

Akuttpsykiatrisk avdeling på Oslo universitetssykehus har startet et prosjekt og kombinerer kunnskap fra både forskning og praksis. Den nye behandlingen har fått navnet Krisepakke.

Innholdet i denne behandlingen handler om først å avklare forventninger mellom pasienten og personalet. Innleggelsen, som varer én til to dager, er alltid basert på frivillighet.

Rett etter innkomst har personalet en samtale. Der får pasienten forklare hva som har skjedd og hvordan dette har ført til en krise. Det er viktig at pasienten får snakket seg tom om denne krisen og at dette anerkjennes av personalet.

Kort tid etter er det en ny samtale. Den er mer fremoverrettet og tar for seg ulike strategier for mestring. Samtalen legger også vekt på at helt basale behov er viktige for å håndtere kriser. Det er behov som søvn og mat.

Deretter lager personalet en kriseplan for tiden etter utskrivelse sammen med pasienten.

Bedre for både pasient og ansatt

Krisepakken har vært til stor hjelp for både pasienter og personalet. Pasienten får bedre hjelp og personalet føler at de gjør en bedre jobb. Videre føler pasientene seg velkomne til sengeposten. Personalet har kunnskap om hvordan de best mulig kan hjelpe, og de har blitt sikrere. Pasientene får tro på at det er mulig å få hjelp.

Hør hele episoden av Psykopoden her: 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER