Volds- og overgrepslinjen (VO-linjen) ble etablert i 2019. Den er en gratis og døgnåpen landsdekkende hjelpelinje for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep.

– Vi vet at det ofte tar tid for dem som er utsatt for vold, å erkjenne det som skjer. En slik telefontjeneste vil være viktig for mennesker i svært tøffe situasjoner. Jeg håper den vil senke terskelen for å be om hjelp, sa likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm da VO-linjen ble lansert.

På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har Nordlandsforskning nå evaluert tjenesten og konkluderer med at VO-linjen fungerer etter formålet og bør videreføres.

– VO-linjen er et viktig tilbud for mange. Tjenesten kan senke terskelen for å ta kontakt med hjelpeapparatet, sier seniorforsker Fredrik Langeland.

– Mange som tar kontakt, opplever å få hjelp, støtte og anerkjennelse for de erfaringene de har hatt i situasjoner der de har opplevd å stå alene, sier han.

Anonymitet svært viktig

 VO-linjen er en anonym tjeneste. Det gir både fordeler og ulemper.

– Anonymiteten er viktig for brukerne. Det gir trygghet. Tjenesten har verken tilgang til telefonnummeret eller IP-adressen til brukerne, sier Langeland.

– Dette gjør at tilbudet når ut til personer som ellers ikke tar kontakt med hjelpeapparatet, sier han.

Likevel: Anonymiteten betyr også at de som jobber i VO-linjen, ikke har mulighet til å gripe direkte inn i brukernes situasjon.

– VO-linjen kan gi anbefalinger, lytte og støtte og lose folk videre i systemet, men ikke mer enn det, sier Langeland.

– På grunn av fordelene anonymitet gir, anbefaler vi likevel ikke å endre på denne praksisen, sier han.

Vil beholde dagens organisering

Krisesentersekretariatet drifter VO-linjen i samarbeid med Oslo Krisesenter. I rapporten kommer det frem ulike synspunkter på denne organiseringen.

– Noen mener at tjenesten kunne vært et nasjonalt nummer, der brukerne kommer i direkte kontakt med ulike krisesentre rundt omkring i landet. Men i så fall risikerer man potensielt å miste anonymitetsfordelene, sier Langeland.

– Vi anbefaler at organiseringen fortsetter som i dag. Når man først har bygd opp et fagmiljø og en velfungerende tjeneste basert i Oslo, er det ikke logisk å endre på dette.

Chatfunksjon godt mottatt 

Tjenesten består ikke bare av et telefonnummer. VO-linjen har også en chat. Dette tilbudet ble innført i 2021 og vurderes som viktig for tjenestens tilgjengelighet.

– Samtidig forteller de ansatte at chatten har ført til at en ny type brukere tar kontakt med tjenesten, sier Langeland.

– Det har ført til et økt fokus på seksuelle overgrep, særlig i barndommen. Dette er et tema som tjenesten har måttet øke sin kompetanse på, noe som synliggjør behovet for at de som driver VO-linjen, får relevant kompetanseheving.

Forskerne som har evaluert tjenesten, foreslår dessuten å utvide åpningstiden til chatten. I dag er den åpen mandag til fredag 09:00–20:00.

– Noen mener at chatten bør være et døgnåpent tilbud, men det blir kostbart og er heller ikke noe de som jobber i tjenesten ønsker. Vi anbefaler istedenfor å se på muligheten for å utvide åpningstidene noe, sier Langeland.

Referanse:

Fredrik Langeland mfl.: Evaluering av VO-linjen. Nordlandsforskning, 2023.

Om hjelpelinjen

Vold- og overgrepslinjen er en hjelpelinje for alle som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. VO-linjen er åpen døgnet rundt på telefon 116 006. «Vi lytter til dine utfordringer, kan svare på spørsmål, gi råd og veiledning. Helt anonymt. Helt gratis.»

Artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning

Nordlandsforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?

• 

  Slik får vi bukt med plastavfall frå fiske og havbruk

• 

  Turismen på Svalbard kan få en lys fremtid

• 

  Politikk stopper lokal mat

• 

  Forholdet til fosterforeldrene avgjør hvordan barnet opplever grensesetting og tvang

• 

  Personar med redusert funksjonsevne kjøper ikkje naturbaserte opplevingar

• 

  – Stigende temperatur vil bety seriøst trøbbel for oss i Nord-Norge

Les flere saker fra Nordlandsforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER