Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Under pandemien ble skriftlig eksamen byttet ut med muntlig digital eksamen. Antall spørsmål ble skalert ned fra 125 til 15. Studentene fikk 20 minutter på å besvare.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Studentene gjorde det godt på eksamen under pandemien
Å lage et rettferdig eksamensopplegg for studentene på andre året av medisinstudiet var krevende under pandemien. Nå viser en studie at det var vellykket.
Fra mars 2020 til starten av 2022 fikk studentene på medisin mye
digital undervisning i teoretiske emner.
Spørsmålet forskerne stilte seg i denne studien, var om studentene ville få kunnskapshull og klare seg
dårligere enn de som studerte medisin før pandemien. Studentene var fordelt på fire eksamener i fysiologi i perioden. Totalt ble 1.095
medisinstudenter inkludert i studien.
– Det ser ikke ut til at de tapte noe kunnskap. Snarere tvert imot. Dette er en gladsak både for studentene, lærerne og lederne.
Siden disse er fremtidige leger, er
det godt å vite at undervisningen var god nok. I hvert fall på andre året i
fysiologi, som vi har testet.
Det sier professor Kåre-Olav Stensløkken ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo (UiO) . Han ledet studien og eksamenskommisjonen i perioden.
Instituttet måtte sikre rettferdighet
Stensløkken mener det skyldes at systemet klarte en kjapp
omlegging av undervisningen. I tillegg ble det jobbet svært grundig og godt med å gjennomføre eksamen på en rettferdig måte.
Han fremhever
det viktige arbeidet som eksamenskommisjonen og Stefan Schauber gjorde med å kvalitetssikre opplegget. Schauber er førsteamanuensis ved Enhet for helsevitenskapelig pedagogikk på UiO.
Stefan Schauber og Kåre-Olav Stensløkken.(Foto: Anne Wennberg)
– Målet var at det skulle være rettferdig, både
studentene imellom og i forhold til tidligere år. Det måtte ikke bli noe juks.
At innsatsen for å sikre kvaliteten har blitt en artikkel, er fint. Det er virkelig et
resultat av godt arbeid av mange involverte, sier Stensløkken.
Kvalitetsarbeidet var godt
Stefan Schauber forteller at det vanskelige var å sammenlikne de to situasjonene: Normalsituasjonen med vanlig eksamen, og covid-situasjonen med digital undervisning og det at eksamen måtte endres.
– Det var jo to ting som endret seg:
undervisningen og eksamen. Det forelå en
god base av tidligere eksamener. Der var feil i materialet allerede luket ut i
tidligere kvalitetsarbeid, sier han. Feil i materialet kan for eksempel være svakheter ved oppgaver.
I studien var en viktig bakgrunnskunnskap å vite hvilke
oppgaver som primært testet grunnleggende kunnskaper og hvilke som skilte ut
de aller beste.
– Tidligere arbeid gjorde dette lettere. Det er
viktig å jobbe jevnt med eksamenskvalitet. Det lønner seg, understreker
Schauber.
Eksamen gikk fra skriftlig til muntlig
En grunn til at arbeidet med eksamen ble så omfattende, er at skriftlig
eksamen med fysisk oppmøte måtte bli til muntlig eksamen på Zoom. Antall
oppgaver og tidsbruk ble kraftig komprimert.
Den normale skriftlige eksamen varer
i fem timer. Videre har den rundt 125 spørsmål av typen «multiple choice». På den
muntlige ble det skalert ned til 15 spørsmål. Studentene fikk 20 minutter
på å besvare.
– Denne eksamenen var også av typen «multiple choice». Det var også den samme
type spørsmål som på en vanlig eksamen og brukt før. Det er et viktig poeng, fordi da hadde vi prestasjonene til tidligere studenter, forteller Stenløkken.
Sensorene kunne gi ekstra spørsmål
Annonse
Normalt er det karakterer på eksamen, mens covid-eksamen ble
vurdert med bestått/ikke bestått.
Siden det var færre oppgaver på eksamen, ble det utviklet et
eget opplegg for å avgjøre hvis det var tvil mellom bestått og ikke bestått.
De
som var nær grensen for å stryke, fikk tre ekstra spørsmål de kunne besvare ved å snakke
fritt. Sensorene hadde en egen veileder for hvilke poenger studentene måtte
nevne for å bestå disse spørsmålene. To av tre spørsmål måtte bestås.
Prodekan for studier Magnus Løberg er også fornøyd med
studien:
– En viktig forklaring på at
studentene har klart seg så godt under pandemien, er at vi har veldig flinke
og motiverte medisinstudenter. De klarer å tilpasse seg nye situasjoner. Jeg
har stor sans for at Stensløkken grep anledningen til å lage en studie for å
undersøke studentenes prestasjoner.
Stensløkken vil presisere at selv om dette er et positivt
funn, er det ikke et argument for at digital undervisning er bedre. Digital undervisning har svakheter. Det er for eksempel vanskeligere å plukke opp de som sliter og gi dem oppfølging der og da.
