Mange flere enn før synes at en mobil- og skjermbasert hverdag har ulemper, ifølge medieforskere ved Universitetet i Oslo (UiO).
Det står i motsetning til optimismen som rådet da internett ble utbredt rundt årtusenskiftet.
Trine Syvertsen har forsket på digital frakobling gjennom flere år. Nå ser hun at teknikker for å skjerme seg fra mobil og skjerm er blitt allemannseie.(Foto: Mari Lilleslåtten/UiO)
– Vi ser ulike reaksjoner, alt fra aktivisme rettet mot mobilbruk i skolen til politiske initiativer og debatter. Folk logger seg ikke av permanent, men de bruker ulike metoder for å ta digitale avbrekk, sier Trine Syvertsen.
Hun er professor i medievitenskap og leder et stort forskningsprosjekt om bruk av digitale medier.
Men det er ikke lett å endre vaner.
– Det har alltid vært skepsis til medieteknologi. Det som er annerledes nå, er at vi lever i en oppmerksomhetsøkonomi der bedrifter tjener penger på oppmerksomheten vår. Dataene våre har blitt den viktigste valutaen. Det gjør presset mer intenst.
Forhåpningene til internett var store
Syvertsen er aktuell med ei ny bok hvor hun sammen med forskere fra flere ulike land skriver om det de kaller et digitalt tilbakeslag.
Hun påpeker at det på 1900-tallet var TV-en og passiviseringen den førte med seg som fikk mest motstand.
– Da internett kom, trodde mange at dette ville være veien til demokrati og dialog. Men rundt 2010, etter at smarttelefonen og sosiale medier hadde kommet, kom de første tegnene til at optimismen begynte å snu litt, sier Syvertsen.
Den gangen leste hun for første gang en bok om digital detox, også kalt digital frakopling.
– Da kunne det handle om å logge av i et år. I dag snakker vi kanskje om å logge av i en helg.
Rundt 2014–2015 kom appene som skulle hjelpe oss å logge av. På samme tid kom de mobilfrie sommerleirene. Så, rundt 2018, begynte skandalene: Sosiale medier brukte folks persondata uten tillatelse. Reaksjonene var sterke.
Sovepose til smarttelefonen
Syvertsen og de andre forskerne mener nå å se en bred trend som inkluderer alt fra enkeltpersoners initiativer til offentlige debatter om «Big Tech»-selskaper.
De mener at det skjer tiltak på tre nivåer: det politiske, det individuelle og i sivilsamfunnet.
– Politikerne kan for eksempel regulere plattformer eller forby mobiltelefoner i skolen. Også EU vurderer lovverk som regulerer arbeidstakernes rett til å logge av etter arbeidstid.
Individer gjør egne grep, som å slette apper eller legge bort mobilen.
Annonse
Sivilsamfunnet omfatter alt fra organisasjoner til kafeer og vennegjenger. Her skjer det mye, for eksempel:
meditasjonsleir med digital detox inkludert
mobilfrie møter og rom
«logg av og les»-arrangementer på universiteter
utdeling av mobilsoveposer på biblioteker
Selv teknologiselskaper har kastet seg på trenden. For eksempel ved å lansere bokser der du kan legge fra deg mobiltelefonen. I 2019 kåret en svensk handelsforening en slik boks til «årets julegave», noe forfatterne skriver om i boka.
Ansvaret legges på individet
En utfordring er likevel at smarttelefonen forener underholdning og distraherende funksjoner med nyttige og viktige funksjoner, som å kjøpe bussbilletter eller åpne døra hjemme, påpeker Syvertsen.
– Folk trenger mobilen, og dette blir et dilemma. Det er nemlig slik at mye av ansvaret for å finne en balanse i bruken, legges på individet, sier hun.
Dette gjelder også når en teleoperatør lanserer en pauseboks til mobilen, poengterer hun.
– Det er du som må ta ansvar. Selskapene fortsetter med å tilby tjenester som skal øke bruken og inntjeningen.
Særlig kvinnene mener de bruker for mye skjerm
Medieforskerne har intervjuet mer enn 100 tenåringer og voksne i Norge. De har også gjennomført en spørreundersøkelse.
Ifølge undersøkelsen svarer hele 65 prosent av kvinnene at de synes de er for mye på mobil, mens det samme gjelder 50 prosent av mennene. Tallene har økt for begge kjønn siden 2018, men i enda større grad for kvinner.
– Mange sier at noen burde gjøre noe, men når vi spør direkte om vi trenger offentlige reguleringer, er folk mer i tvil. De synes jo at sosiale medier har mye nyttig ved seg.
Annonse
Undersøkelsene tyder også på at det er mange konflikter om skjerm og mobilbruk rundt om i norske hjem.
– Det er mye «blaming and shaming». Folk skylder på hverandre og er ofte mer fornøyde med egne mobilvaner enn andres, sier Syvertsen.
Delt om mobilbruk i sengen
Jevnt over sier flere kvinner enn menn at de legger bort telefonen. Typiske situasjoner der kvinner oftere enn menn legger bort mobilen, er i samvær med venner eller familie, eller når de er i naturen.
Det har også utviklet seg en del høflighetsnormer for når mobilen bør legges bort.
For eksempel svarer hele 83 prosent av kvinnene og 73 prosent av mennene at de legger bort mobilen når de spiser måltider med andre.
Men det er også situasjoner der befolkningen er delt.
For eksempel mener omtrent halvparten av oss at det er greit å bruke mobilen i sengen, mens den andre halvparten mener at det ikke er det. Her ser ikke forskerne merkbare kjønnsforskjeller, men de ser en annen interessant forskjell:
– Blant par uten barn er det mange flere som sier at de ikke har mobil i sengen. Par med barn, har den oftere med seg. Kanskje de prøver å legge bort mobilen når barna er til stede og henter seg inn igjen i sengen?
