Du kjenner ham kanskje som forfatter, podkaster eller «rikskjemiker». Men Alexander Sandtorv (37) har også stått frem med sin historie som mobbeoffer på ungdomsskolen. 

Han forteller om tre år med fysiske og psykiske overgrep.

Tre år med konstant mobbing

– Jeg ble mobbet av mange på mange ulike måter. Jeg ble slått ned, stukket i ryggen med en passerspiss, de klapset til meg når de gikk forbi meg og en eldre elev stumpet en sigarett i håret mitt. Det var mye forskjellig, forteller han.

Men den psykiske mobbingen er det som virkelig har satt spor i Alexander.

– Alt ved meg var feil

– De sa fæle ting til meg og om meg, og når jeg sa noe i klasserommet var det alltid noen som lo eller skrev noe på en lapp. Det var på en måte helt åpenbart at folk var imot meg. Det handlet også mye om at jeg er skeiv selv om jeg ikke visste at jeg var det på den tiden. Alt ved meg var feil og stygt og galt, forteller han.

Et økende problem

Elevundersøkelsen foretatt av Udir viser for andre år på rad at mobbing er et økende problem i Norge. 

Erling Roland er professor i pedagogisk psykologi og tidligere leder for Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Tone Tveit Rosenlund er tidligere lærer, avdelingsleder og rektor. I dag jobber hun i Asker kommune der hun støtter skoler i læringsmiljøarbeid. 

De peker på flere faktorer som kan bidra til denne økningen.

– En tidligere formulering i opplæringsloven har gjort lærere og skoleledere mer defensive fordi de kunne risikere å bli anklaget for å ha krenket en elev selv om de egentlig forsøkte å gripe inn i en mobbesak. Denne formuleringen er nå endret i den nye opplæringsloven, forteller Roland.

I tillegg har lærerens autoritet vært under press. Det kan ha gjort det lettere for elever å plage andre. 

– Når lærerens autoritet er god, blir det mindre mobbing.

Hva er en krenkelse?

Mobbing defineres som en krenkelse eller en negativ handling som rettes mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg, og som gjentas systematisk. 

Rosenlund forteller at diskusjonen rundt hva som defineres som en krenkelse har skapt usikkerhet.

– Tidligere har den subjektive opplevelsen veid mest. Men heldigvis er det nå presisert at en krenkelse må vurderes objektivt, sier hun.

Vanskeligere å oppdage

Mobbingen foregår på andre måter nå enn det gjorde tidligere. Det gjør at det kan være vanskeligere for ansatte i skolen å gripe inn.

– Det foregår ofte mer subtilt enn tidligere, med utestenging, blikking og stygge kommentarer. Denne subtile mobbingen kan være vanskeligere for ansatte i skolen å oppdage. I tillegg har internett og sosiale medier gitt en helt ny arena, der mobbingen kan foregå både anonymt og utenfor skoletiden, forteller Rosenlund.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Blir du svindla av partnaren, har du svak rettstryggleik

• 

  VR-briller i undervisning: – Da én nesten datt av stolen og sa at hun følte at det nesten var for virkelig, skjønte jeg at vi hadde lyktes

• 

  Er protonstråling mindre skadelig enn røntgenstråling for normalt vev?

• 

  – Håp er en viktig del av palestineres identitet

• 

  Er det greit å bruke mobilen i senga? – Vi står midt i et digitalt tilbakeslag

• 

  Elever som strever med å lese: Hva betyr skjermbruk i skolen for dem?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER