Resultatene kommer fra en studie der forskerne har latt fôr tilsatt tang bli utsatt for fordøyelsesvæske fra ku-vom.

Drøvtyggere, som kuer, sauer og geiter, danner metangass når de fordøyer fôret de spiser.

– Magen hos drøvtyggere består av fire kamre. Vomma utgjør den største delen. Den inneholder unike mikroorganismer. Disse spiller en viktig rolle i fordøyelsen, men noen av disse mikroorganismene produserer også metangass, sier forsker Deepak Pandey.

Metan er en kraftig drivhusgass, som i stor grad bidrar i den globale oppvarmingen. Metangass fra drøvtyggere har dermed en negativ effekt på miljøet. 

Som et ledd i å redusere klimagassutslippene jobbes det derfor hardt for å finne alternative fôrtilskudd, som kan tilsettes direkte i drøvtyggernes diett.

Sjekket 12 norske tangarter

Noen marine makroalger – tang og tare – har allerede vist seg som lovende kandidater. Det gjelder særlig den tropiske rødalgen Asgaragopsis. Men man har lite kunnskap om hvorvidt tang og tare fra norske farvann har potensial for å redusere produksjonen av metan hos drøvtyggere.

Forskere har nå gjennomført en omfattende studie for å utforske potensialet hos 12 norske algearter som dyrefor. Forskerne kommer fra Nord universitet, Universitetet i København og Århus universitet.

Forskerne har også sett på hvordan næringsinnholdet og potensialet til å redusere metangassproduksjonen i vomma endrer seg gjennom algenes vekstsesong.

– Makroalger inneholder en del spesielle stoffer, såkalte bioaktive komponenter. De hjelper dem å overleve og å forsvare seg i det tøffe miljøet de lever i. De samme stoffene er i stand til å endre sammensetningen og aktiviteten til mikroorganismene som lever i vomma hos drøvtyggerne. Det inkluderer også de mikroorganismene som produserer metangassen, forklarer Pandey.

Pandey har studert marine makroalger som en miljøvennlig og helsefremmende ingrediens i fôr til husdyr ved Nord universitet.

Alger gjør jobben

– Ved å tilsette 20 prosent alger i fôret og la det gjære ved bruk av fordøyelsesvæske fra kumage, fant vi at noen av makroalgene var i stand til å redusere metanutslippene vesentlig. Algene var høstet inn fra norskekysten. En av de viktigste artene, Fucus vesiculosus, reduserte metanutslippet med hele 62 prosent, forteller Pandey.

Arten er bedre kjent som blæretang. Den vokser i store mengder langs hele norskekysten. En annen brunalge som lett kan forveksles med blæretang, er grisetang (Ascophyllym nodosum). 

Også denne bidro til å redusere produksjonen av metangass i fôrforsøkene i stor grad.

Unike polyfenoler

Felles for de to tang-artene er at de er rike på bioaktive stoffer, i særdeleshet polyfenoler og phlorotannin. Polyfenoler er stoffer i planter som beskyttet mot skader og sykdommer. Phlorotannin fungerer som et forsvarsstoff mot miljøbelastninger og rovdyr.

– Dette er stoffer som algene lager for å forsvare seg mot ugunstige klimaforhold, som når de blir utsatt for sollys. Disse stoffene har en rekke helsefremmende effekter. De fungerer både antimikrobielt og som antioksidanter, sier forsker Prabhat Khanal ved Nord universitet.

Forskerne fant at høyt innhold av polyfenoler var knyttet til makroalgenes evne til å redusere metanproduksjon. De fant også at reduksjonen av metangass var assosiert med redusert fordøyelighet. 

20 prosent innslag av blæretang og grisetang i fôret reduserte fordøyeligheten i forsøkene med 25 prosent.

Klimafordelen hos makroalger som fôrtilskudd, kan dermed gå på bekostning av fordøyelighet og utnyttelse av fôret.

– Mikroorganismene bidrar til å fordøye maten. Men ikke alle har en slik nyttig rolle for dyret. Noen mikroorganismer fordøyer karbohydrater. Andre produserer kun metan. Det som skjedde var at de metanproduserende mikroorganismene ble redusert, men også de bakteriene som brøt ned fôret ble påvirket, sier Pandey.

Hvilke alger er bra?

Det ideelle vil derfor være å finne et fortilskudd som kun reduserer de metanpoduserende mikroorganismene uten å ødelegge for de bakteriene som står for fordøyelsen.

– Spørsmålet blir da: Hvor mye alger bør man tilsette i foret? Og hvilke? Man kan ikke bare se på evnen til å redusere metanproduksjonen. Man må også ta med næringsinnholdet og effekten på fordøyeligheten.

Noen andre arter, som grønnalgen havsalat, førte også til en vesentlig reduksjon i metanproduksjonen. Her var reduksjonen 30 prosent sammenlignet med kontrolldietten uten tilsatte alger. Til forskjell fra mange brunalger har denne grønnalgen også et høyt proteininnhold.

– Selv om man ikke oppnår en reduksjon i metanproduksjonen på 60 prosent, vil dette være viktige funn. Om vi klarer å redusere metanproduksjonen med bare 30 prosent, vil det fortsatt kunne ha betydning for utslippene av drivhusgasser, sier Khanal.

Underutnyttet ressurs

Han understreker at man også må ta hensyn til den økonomiske siden av bruk av makroalger i norsk husdyrhold.

– Tang er underutnyttet. Det er en god kilde til næring og bioaktive komponenter. Men spørsmålet er om kommersiell produksjon er økonomisk bærekraftig. Kan det øke lønnsomheten for bøndene? Dette er noe som alltid må tas med i regnestykket, sier Khanal.

Forskerne ved Nord universitet har også sammenlignet næringsinnholdet i de norske brunalgene ved ulike årstider. 

Høster man algene om våren, har de høyere innhold av proteiner enn om høsten. Men innholdet av polyfenoler er høyere om høsten enn om våren.

– Dette er viktig kunnskap å ha når man skal høste tangen. Man må velge årstid ut fra hva tangen skal brukes til, sier Khanal.

Tang og tare har generelt vært vanskelig å bruke som dyrefor ettersom de inneholder en del karbohydrater som er vanskelig å fordøye. Brunalgene har også høyt innhold av mineraler som jod, fosfor og natrium. Det kan begrense nytteverdien som dyrefor.

– Dyr trenger en del mineraler, men for høyt inntak kan ha negative effekter. Mineralinnholdet i algene kan imidlertid reduseres etter innhøsting med prosesser som forvelling i varmt vann. Slik enkel behandling kan gjøre algene til et tryggere fôrtilskudd. Men igjen må vi tenke på bærekraftighet, både økonomisk og miljømessig, sier Khanal.

Det må med andre ord mer forskning til før man kan benytte seg av miljøfordelene i de marine algene. Ved Nord universitet vil Khanal og de andre forskerne utvikle nye prosjekter ved å ta forsøkene ut av laboratoriet og inn i fjøset.

– Men først må vi gjøre flere laboratorieforsøk. Så langt har vi høstet tang om våren og høsten, men vi ønsker også å se på sommersesongen. Når vi har de tre sesongene undersøkt på laboratoriet, kan vi gå videre å gjøre storskala fôrforsøk på dyr, sier Khanal.

Forskningen er finansiert av Nord universitet og Regionale forskningsfond Trøndelag.

 Referanse:

Deepak Pandey mfl: Interspecies and seasonal variations in macroalgae from the Nordic region: Chemical composition and impacts on rumen fermentation and microbiome assembly. Journal of Cleaner Production, 2022. Doi.org/10.1016/j.jclepro.2022.132456

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Forskere avdekker hvithaiens slektshistorie

• 

  1974: Et møte mellom tre menn på Solli plass i Oslo skulle få konsekvenser for ytringsfriheten i Norge

• 

  Avanserte genetiske metoder ga svar på om to tilsynelatende like hoppekreps kunne pare seg med hverandre

• 

  Hva spiser lirypa?

• 

  Trend: Nyutdannede journalister forlater distriktene

• 

  De er mat for fisken i havet: Raudåte kan ha vært feilidentifisert i flere tiår

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER