NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Laksen
vokser like godt, den holder seg like frisk og den legger på seg like mye per
kilo fôr den får.
– Felles for alle forsøkene er at vi fant egentlig ingen
negative effekter, forteller Linn Haug Eide.
Til daglig arbeider hun for Eide Fjordbruk. Hun tar en såkalt nærings-ph.d.. Det vil si at hun er ansatt i bedriften samtidig som hun forsker ved universitetet på et tema som bedriften trenger å kunne mer om.
Mål fra
regjeringen
Forskningen hennes handler om bærekraftig fôr.
– Myndighetene har satt seg store
mål om å øke lakseproduksjonen. Da er det mye som må løses – blant annet
behovet for bærekraftig fôr, forklarer Margareth Øverland.
Hun er professor ved
NMBU, senterdirektør for Foods of Norway og har vært veileder for Linn Haug
Eide.
– Næringen
er sårbar siden den er basert mye på import. I dag er 92 prosent av fôret til
laksen importert, og fôret utgjør 75 prosent eller mer av det totale
klimafotavtrykket. I samfunnsoppdraget som regjeringen har lansert, er målet at
alt fôr skal være bærekraftig innen 2034 og minst 25 prosent av det skal
produseres lokalt her i Norge, sier Øverland.
Rester
blir mat
Mer
bærekraftig enn det fôret som Linn Haug Eide har forsket på, er det vanskelig å
få det. Hun har sett på tre forskjellige løsninger.
Alle er basert på
plante-biprodukter og matrester – det som på fagspråket kalles sidestrømmer –
som råvare for å skape de proteinene som laksen trenger for å vokse og holde
seg sunn og frisk.
Den ene
løsningen er svarte soldatfluer som spiser planter og matrester som ellers ikke
kan brukes. Den andre er selve plante-biproduktene.
Egentlig inneholder de for
mye fiber til at laksen kan utnytte næringsstoffene.
Men når
plante-biproduktene fermenteres – den samme gjæringsprosessen som gir oss for
eksempel øl, yoghurt, rakfisk, tofu eller soyasaus – da blir smaken bedre og
næringsstoffene blir mer tilgjengelige.
Det tredje
nye fôret som Eide har prøvd ut, er kyllingmel. Kyllingproduksjonen øker både i
Norge og resten av Europa. Dermed blir det stadig mer biprodukter: de delene av
kyllingen som ikke mennesker kan spise.
Full
skala
– Det som
er spesielt med den forskningen vi har gjort nå, er at den er gjort i såpass
stor skala. Dette var et område der det manglet kunnskap. Vi visste ikke hva
behovene til laksen ville være under sånne forhold, sier Linn Haug Eide.
Det er
gjort forsøk med både fluer, solsikkefrø og kyllingmel tidligere, men de har
vært begrenset til små laboratorier.
Annonse
Denne gangen er det nye fôret testet i
merder ute i fjorden med opptil 50.000 fisker per merd, og laksen er fôret opp
helt til den er klar for å slaktes.
Full
offentlighet
– Et
viktig poeng i forskningen har vært at vi vil at resultatene skal være
offentlige. Veldig mye fôrforskning blir gjort av fôrselskapene. De vil holde
det de gjør konfidensielt. Vi håper at vi kan bidra til at alle kan dra nytte
av dette: Det er ingen av oss som skal selge fôrråvarer, forklarer Eide.
Forskningen hennes har allerede vakt stor interesse.
Internasjonale forskningstidsskrifter har publisert artikler, og solsikkemel
til fôr har vært tema i fagbladet Feednavigator.
–
Solsikker kan du produsere i Europa. Fôrindustrien går mer i retning av å bruke
europeiske kilder. Store firmaer satser mye på moderne teknologi for å
fermentere både solsikker, soya og mais, sier Margareth Øverland.
– Det er
ingenting som ligger an til å erstatte soya på veldig lang tid. Soya brukes i
fôr til alle slags dyr. Derfor trenger vi veldig mange forskjellige
alternativer, sier Linn Haug Eide.
Selv har
hun vist at tre av de nye alternativene virker som de skal.
Tidlig
ute med klima
Erlend
Eide forteller at Eide Fjordbruk allerede har endret standarddietten til fisken
sin basert på forskningen som er gjort.
– Det er flere grunner til at vi
engasjerer oss i forskning. Men vi var tidlig ute med å måle CO₂-avtrykk. Da så vi fort at fôret
er den klart største bidragsyteren til klimautslippene fra laksen, sier han.
Erlend
Eide er teknisk sjef og også ansvarlig for forskning og utvikling i konsernet.
– Før var det forsket på soya og hvordan det kan gi infeksjoner i tarmen. Nå
har vi vinklet enda mer mot hvordan få ned fotavtrykket og bruke mer lokale
råvarer og hvordan det påvirker fisken, sier han.
Annonse
– Det er
mye som påvirker hvor du skal hente fôrråvarer – både politikk, krig og at det
skal være kortreist, sier Eide.
Han forklarer at bare en veldig liten andel
av fôret i dag er lokalt.
– Derfor kreves det mer forskning for å finne
lokale råvarer og øke den andelen, sier han.
Linn Haug Eide disputerer for doktorgraden sin ved NMBU 29. januar.