Teknologi for å redigere gener, som gensaksen CRISPR, kan være med på å gi mer bærekraftig produksjon av mat.

Når regelverket for genteknologi igjen skal vurderes i Norge og EU, håper forskerne på en mer vitenskapelig tilnærming til loven.

Nylig skrev 37 nobelprisvinnere og 1.500 forskere under på et åpent brev til EU-parlamentet. Der de ba om mindre strenge regler for å ta i bruk genteknologi. 

De norske professorene og nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser var blant de som undertegnet oppropet. 

Etter norsk og europeisk lov regnes genredigerte produkter i dag som GMO, en genetisk modifisert organisme. 

Slike produkter må gjennom en omfattende og dyr godkjenningsprosess, selv om de i praksis er like konvensjonelle produkter.

Har ikke endret loven på 20 år

Også forskere ved NIBIO håper på en oppmykning av loven for å kunne ta i bruk CRISPR for å løse utfordringer blant annet knyttet til jordbruk, matsikkerhet og klima.

De bruker allerede CRISPR i prosjekter om holdbarhet av epler og salat, fjerning av plantevirus og for å få frem potetsorter som er mindre mottakelige for tørråte. 

Enn så lenge kan positive funn ikke tas i bruk.

Nylig var det en åpen høring om modernisering av den norske genteknologien, som har stått stille siden 1993. Også i EU er de i prosess med å gjøre endringer. 

Sjur Sandgrind forsker på genteknologi ved NIBIO. Han forteller at loven ble strengere i EU i juli 2018.

– For nærmere seks år siden kom det en lov i EU som likestilte genredigering med GMO. Dermed ble det vanskeligere å få CRISPR-produkter ut i landbruket, sier forskeren.

Sandgrind har forsket på genredigering i planter ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i Skåne. Han forteller at avgjørelsen i EU om å endre loven kom akkurat noen uker før han skulle ta til på doktorgradsarbeidet.

– I Norge har vi hatt den samme loven hele tiden, men i Sverige lot landbruksmyndighetene det nesten være fritt fram i bruken av CRISPR. Man leverte bare vanlige søknader for småskala feltforsøk. Lovendringen gjorde at jeg måtte endre metode på doktorgradsoppgaven min, legger han til.

Kjappere og enklere

Sandgrind sier den generelle stemningen blant forskere er at lovverket er utdatert.

– Det har jo skjedd mye på den teknologiske fronten siden 1993. Hele Europa har vært svært restriktive mot GMO. Argumentet for de nye verktøyene, med CRISPR som det mest kjente, er at de kan brukes uten å sette inn fremmed DNA. Du kan oppnå det samme med CRISPR som med tradisjonelle foredlingsmetoder, bare raskere og mer presist. Jeg og mange med meg mener det er lite hensiktsmessig å regulere slik teknologi strengt, sier han.

Han viser til det åpne brevet som over 1.500 forskere sendte til Europaparlamentet i januar i år. Forskerne ønsker støtte til den nye genteknologien.

– CRISPR kan blant annet gjøre planter mer resistente mot sykdom, fjerne giftige stoffer og tilpasse dem til å møte klimaendringer. Det finnes mye forskning som viser slike anvendelsesområder, forteller han.

– Den mulige nytten er stor, og du får resultater enklere og kjappere. I dagens situasjon med pålegg om redusert sprøytemiddelbruk, med flere mennesker på jorda og med klimaendringer, ville vi med CRISPR kunne få frem mer bærekraftige planter. 

Han mener det blir feil å regulere på bakgrunn av metode.  Det er resultatet som bør risikovurderes, ikke metoden. Forskeren kjenner ikke til noe risikabelt med teknologien i seg selv.

– I dag kan vi ha to planter som er helt identiske – en er forbudt og en er tillatt. Det virker lite klokt. Lovverket har til nå ikke tatt hensyn til den teknologiske utviklingen og at teknologien kan være nyttig når den blir brukt på en god måte, legger han til.

Mer resistent mot sykdom

Et av områdene det forskes mye på, er å forbedre sykdomsresistens i planter.

– Med CRISPR kan du målrettet skru av gener som gjør en plante mottagelig for sykdom. Du kan også skru av gener som lager stoffer man ikke ønsker. For eksempel, når man presser raps, så sitter man igjen med en kake som er veldig næringsrik, men konsentrert med bitterstoffer. I stedet for at denne massen kan brukes til dyrefor eller menneskemat, må den kastes eller blandes ut. Med CRISPR har man utviklet rapsplanter som har mindre av bitterstoffene, slik at de kan brukes som dyrefôr.

Han påpeker at dagens landbruk egentlig er langt fra naturen.

– Det som er viktig for en vill plante, er å overleve i naturen. Det er noe annet enn i matproduksjonen. Ville planter lager gifter for å beskytte seg mot insekter og sykdommer. I matproduksjonen vil vi ha store frø som man kan spise, som er lette å høste og som ikke har giftige stoffer. Viltvoksende planter har egenskaper som er nyttige i det fri, men som vi ikke ønsker i landbruket, forklarer han.

Ifølge Sandgrind har alle gener et samspill med andre gener og miljøet. Dersom man skrur av en prosess, blir det kanskje mer av et annet produkt.

– Derfor må vi undersøke, vi trenger forskning og testing. Det er det samme vi gjør når vi driver med sortsutvikling. Det er ikke alltid man får resultatet man ønsker med en gang. Men det betyr ikke at de er farlig av den grunn. Plantene lager ikke nye giftstoffer eller utvikler bevissthet, sier han.

Små endringer, stor effekt

I dag kan det ta 10–20 år å utvikle nye sorter. Planter blir badet i kjemiske oppløsninger eller utsatt for stråling som gir tusenvis av mutasjoner, som så kan plantes. 

– Det har vi gjort i hundre år, og vi spiser produktene hver dag. Vi har ikke sett at det er en risiko for helse. Dette er allment akseptert, men det er en tungvint metode. I prinsippet er det som å skyte med en hagle og håpe at man treffer. Med CRISPR kan man kutte ned tiden dramatisk, sier han.

Han mener at om forskerne får jobbe med CRISPR, så trenger de ikke 10 år med prosjekt og 50 mennesker for å utvikle sorter. 

– Det gir nye muligheter for oss som er finansiert av skattebetalerne. Vi har andre insentiver enn de store landbruksaktørene. Vi ønsker blant annet å bruke genteknologi til å utvikle nye plantesorter som kan komme samfunnet til gode, sier forskeren.

Sparer miljø og økonomi

I januar 2024 startet NIBIO et stort prosjekt på tørråte i potet hvor de benytter CRISPR. Dette gjør de i samarbeid med Graminor, NMBU og Høgskolen i Innlandet. 

Målet er å gjøre norske potetsorter mer motstandsdyktige mot tørråte.

– I dag må produsentene sprøyte veldig mye. Det kan ha implikasjoner på både helse, miljø og økonomi. Selv om vi ikke skulle klare å utrydde problemet med CRISPR, men bare forbedre situasjonen litt, ville det ha ganske mye å si på avlinger og på hvor mye sprøytemidler man bruker. I Norge har vi dessuten et unikt klima og våre egne sorter. Hva som er bra for fjellbygder i Gudbrandsdalen, er ikke så interessant for de som utvikler sorter i Nederland, påpeker han.

NIBIO jobber også med å forbedre resistens mot skurv i epler(nibio.no).

– Skurv er de små svarte prikkene du ser på epler. Når eplene får skurv, får de gjerne nye sykdommer i tillegg. Fruktdyrkerne får da ikke samme pris for avlingen eller det blir mindre avling.

– Vi ser også på bruning av eple. Kan man skru av genet som gjør at eplene brunes, slik at de kan lagres bedre? Folk kaster veldig mye frukt og grønsaker på grunn av bruning. Vi har også begynt å jobbe med bruning i salat og sykdomsresistens i salat, forteller han.

Tidligere har det kun har vært store selskaper som har brukt genteknologi med sine kommersielle interesser.

– De sier kanskje at de er opptatt av bedre verden, men de skal tjene penger og har utviklet sprøytemiddelresistens og mer diskutable ting. Ved å utvikle epler som har bedre holdbarhet og potet som trenger mindre sprøytemidler, gjør vi noe folk ser nytten av. Det er lettere å se en verdi av å slippe å sprøyte mer og at maten holder seg bedre på kjøkkenbenken. Vi vil vise at CRISPR kan brukes til noe konkret som er nyttig for Norge og norske forbrukere, sier Sandgrind.

Viktig for utviklingslandene

Sandgrind mener at teknologien egentlig er mye viktigere på et globalt nivå enn for oss i Norge.

– Vi er et nisjeklima og produserer ikke fryktelig mye plantemat. Vi er heller ikke de som er mest alvorlig påvirket av klimaendringer og befolkningsvekst. I Norge er vi vant til å finne alt vi trenger i butikken. Selv om vi ser prisene stige og klager over det, har vi det ganske bra. Det er få som sulter, sier han. 

Han sier videre at den direkte nytten er derfor enda større for land i andre deler av verden. Disse landene er mer utsatt for klimaendringer og opplever en drastisk økning i behovet for matproduksjon. De bruker kanskje også mer sprøytemidler.

I land der det er 40 grader, tørke og varme, kan tilpasning av matproduksjon være ekstremt viktig. 

– Avlingstap over flere år i Afrika og Sør-Asia, ville være katastrofalt. Dersom klimaendringer gjør deler av verden tilnærmet ubeboelig og vi får 100 millioner mennesker som banker på døren til Europa fordi de ikke kan produsere mat der de bor nå, blir situasjonen enda mer presserende, sier Sandgrind.

Han sier videre at genteknologi er nå enklere å bruke enn tidligere og kan benyttes på planter som durra og cassava, som er viktige i visse regioner. Disse plantene tiltrekker i dag ikke store investeringer. 

– Derfor vil bruken av genteknologi være enda viktigere for dem. Mange av disse landene har også et mer positivt syn på denne teknologien, sier forskeren.

Fjerne virus

Carl Jonas Jorge Spetz ved NIBIO forsker blant annet på plantevirus. Han har brukt CRISPR i et prosjekt for å lære mer om et ødeleggende virus i hvete.

– CRISPR kan brukes til å fjerne virus, drepe virus i celler og produsere rent plantemateriale. Når en plante er infisert med et virus, er det svært vanskelig og noen ganger umulig å bli kvitt det, sier han.

Han forteller at de har laget sine egne CRISPR-vektorer og satt disse inn i plantecellene. Håpet er at dette vil fjerne viruset. Teoretisk sett er dette mulig, men de er fortsatt på eksperimentstadiet og vet enda ikke om de klarer det.

Det er imidlertid alltid utfordringer når man skal finne nye løsninger:

– Den største utfordringen ligger i mangfoldet av virus. Det finnes tusenvis av dem. I dag bruker vi flere ulike metoder for å prøve å fjerne virus fra planter. Noen ganger fungerer en av disse metodene mot ett virus, men ikke med andre. Det fine med CRISPR er at det tilbyr en enkelt metode for å oppnå dette. Likevel er det ikke helt enkelt. Det er mange variabler involvert som vi må vurdere og justere, sier Spetz.

Verktøy i klimakampen

Spetz sier at CRISPR og genteknologi er allsidige verktøy som kan brukes til ulike formål utover genredigering. Det kan for eksempel brukes innen grønn teknologi som tar sikte på å øke karbonfangst.

– Risikoen er minimal og genredigering har enormt potensial for ulike utfordringer innen landbruk og miljøvern. Til syvende og sist tilbyr genredigering, inkludert CRISPR, innovative løsninger for å forbedre matsikkerhet, bærekraft og menneskers helse.

– Det kan brukes til å finne virus innenfor celler og til å konstruere planter med spesifikke egenskaper, for eksempel økt sukkerinnhold, forklarer han

Genmanipulasjon kan gi motstandsdyktige planter. Likevel mener han at det er like viktig å utvikle planter med ulike biosensorer – for eksempel planter som kan oppdage høye utslipp av karbondioksid. 

– Gjennom genteknologi kan vi kanskje oppnå å slutte å bruke plast. Vi kan slutte å bruke mineraler. Vi kan få planter som kan oppdage virus hos mennesker. Tenk deg at du har en oreganoplante. Når du føler deg syk en dag, tar du et blad og biter i det. Hvis det endrer farge, er du syk. Det er enormt mange ting vi kunne gjøre om vi fikk lov, sier Spetz.

Han understreker imidlertid at CRISPR for å fjerne virus ikke er genmodifiserte organismer, GMO.

– Men GMO er lov i mange av landene vi kjøper varer fra, som Argentina og USA, så vi har mest sannsynlig allerede spist det. I medisin er GMO allerede i bruk i stor grad. Insulin er for eksempel GMO.

– Generelt er vi redde for planter med GMO. Jeg tror folk er engstelige for at det vil skade dem om de spiser det. Andre tror på krysspollinering. De tror hvis du planter en avling, vil et frø krysse med et innfødt frø og drepe alt.

Spetz påpeker at dette ikke er tilfelle. Det er heller misforståelser. Ifølge forskeren finnes det ikke dokumentasjon som viser at GMO-mat er farligere enn annen mat. 

Han understreker at dette er noe et samlet forskningsmiljø på feltet stiller seg bak. Han viser til EU-SAGE, et nettverk av plantevitenskapsfolk fra 134 institutter i Europa. Deres målet er at genomredigering kan blir brukt til bærekraftig landbruk og matproduksjon i alle land i EU.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Slik skil du mellom markblomar og ugras tidleg på våren

• 

  Slik skal de sikre en mer bærekraftig håndtering av planteavfall fra blomsterhandelen

• 

  Hundre år gammel skog gir ny kunnskap om ulike former for hogst

• 

  Forskarar vil verne granskogen med ei duft av sjasmin

• 

  Økt fare for større barkbilleutbrudd – også i Norge

• 

  Norge har fått et helt nytt kart

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER