Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Professor Eystein Husebye leder forskningsgruppen som nå har stått for et gjennombrudd på feltet.
(Foto: Ingvild Festervold Melien / UiB)
Genforsking kan gi bedre behandling av sjelden autoimmun sykdom
Pasienter med en spesiell type autoimmun sykdom kan i framtiden få bedre og mer persontilpasset oppfølging dersom genene deres blir kartlagt.
I et nytt
forskningsprosjekt har forskere undersøkt pasienter som lider av den
sjeldne og arvelige sykdommen autoimmunt polyendokrint syndrom type 1.
Dette er en arvelig tilstand som påvirker immunforsvaret i ulike deler av kroppen. Diagnosen knyttes til mutasjoner i et gen kalt AIRE.
AIRE står for autoimmune regulator og spiller en viktig rolle i modningen av immunceller. Dette genet er med på å hindre at celler som kan reagere på kroppens egne organer, slipper ut i sirkulasjon hvor de kan forårsake såkalt autoimmunitet.
Autoimmunitet er en tilstand hvor immunsystemet reagerer mot og angriper visse molekyler som finnes i kroppens egne celler og vev.
Har
kartlagt genvariantenes funksjon
I Norge er det omtrent
60 personer som har denne arvelige sykdommen. Den kan også føre til en rekke
autoimmune følgesykdommer.
– Mange må ha erstatningsbehandling med
hormoner. Andre må ha immunbehandling for å bremse det autoimmune angrepet.
Det forteller professor Eystein Husebye ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Bergen (UiB). Han
leder forskningsgruppen som nå har stått for et gjennombrudd på feltet.
Forskerne har kartlagt
funksjonen til varianter i genet. Disse har via AIRE-proteinet en sentral rolle i
å lære immunsystemet å skille fremmed fra eget vev.
Når AIRE ikke fungerer, øker
sjansen for at immunsystemet angriper seg selv og gir sykdom og hormonmangel.
Persontilpasset
behandling
Forskerne publiserte nylig en vitenskapelig artikkel om sine funn. Den handler om en familie med arvelig autoimmun sykdom i kjertler som produserer hormoner.
Legene observerte at noen fikk sykdommen sent og i mildere grad
enn det som er vanlig. Funnene som er kommet gjennom
den genetiske forskningen, kan ha mye å bety for den enkelte pasient, forklarer
Husebye.
– Konkret betyr dette
at vi kan benytte oss av presisjonsmedisin. Det vil si at når vi vet mer om
hvilket funksjonstap de ulike genvariantene gir, så kan vi også si noe om
forventet forløp av sykdommen og legge opp kontroller etter det, forklarer han.
Referanse:
Bergithe Eikeland Oftedal, Eystein Husebye mfl.: A partial form of AIRE deficiency underlies a mild form of autoimmune polyendocrine syndrome type 1. J Clin Invest., 2023. Doi: 10.1172/JCI169704
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER