En oppdatert versjon av de nordiske kostholdsrådene ble publisert i 2023. Noe av det vi ble anbefalt her, var blant annet å redusere inntaket av rødt kjøtt, prosessert kjøtt, sukker og øke inntaket av grønnsaker, nøtter og belgfrukter. 

Nå har en ny studie fra Universitetet i Bergen (UiB) sett på hvor mange nye leveår en gjennomsnittlig norsk kvinne eller mann kan vinne på å følge de nye kostholdsrådene.

I studien har UiB-forsker Elaheh Javadi Arjmand samlet informasjon om kostholdsvaner og forventet levetid for både menn og kvinner i nordiske og baltiske land.

Hun har deretter brukt en kalkulator utviklet i prosjektet Food4HealthyLife ved UiB. Med den kan hun estimere hvor mange ekstra leveår menn og kvinner i disse landene kan forvente ved å følge de nye kostholdsrådene.

Nordmenn kan leve fem år lengre ved å spise optimalt

– Kalkulatoren gjør det mulig å se på effekten av mengden av ulike matvarer, altså for eksempel beregne hvor mange ekstra leveår det vil gi deg å gå kutte inntaket i rødt kjøtt med 50 gram hver dag. Eller hvor mange ekstra leveår man kan få ved å spise mer grønnsaker og fullkorn, sier Arjmand.

I en tidligere studie har de beregnet at man kan leve ti år lengre ved å velge optimale mengder av alle matvaregrupper til punkt og prikke.

– I den studien tok man imidlertid utgangspunkt i et vestlig kosthold, med mye ultraprosessert mat og tilsatt sukker. Den jevne nordmann spiser noe sunnere enn dette, forteller hun.

Så hvor mange ekstra leveår kan vi vinne ved å endre kostholdet vårt?

Ifølge artikkelen til Arjmand spiser i gjennomsnitt en norsk kvinne 44 gram rødt ubearbeidet kjøtt og 36 gram bearbeidet kjøtt daglig, mens en norsk mann spiser 72 gram ubearbeidet rødt kjøtt og 58 gram bearbeidet kjøtt.

– Vi så at hvis man reduserer dette til 40 gram ubearbeidet rødt kjøtt og 10 gram bearbeidet kjøtt om dagen, så kan man forvente å få et ekstra leveår, forteller Arjmand.

– I tillegg kan de andre delene av kostrådene, for eksempel å øke inntaket av belgvekster, fullkorn og nøtter, gi ytterligere rundt fire år med helsegevinst, legger hun til.

Studie gjort med utgangspunkt i 40-åringer

I beregningene hennes ligger at kjøttet erstattes med noe annet. Her kommer et økt inntak av grønnsaker, belgfrukter og nøtter inn.

Det ligger også et stort forbedringspotensial i å bytte ut siktet mel med fullkorn. Men her gjør nordmenn det generelt allerede bedre enn mange befolkningsgrupper:

– Vi ser at nordmenn har et inntak av fisk, hvitt kjøtt og meieriprodukter som ligger tett opp imot anbefalingene, forteller Arjmand.

Beregningene tar utgangspunkt i at livsstilsendringene skjer fra 40-årsalderen:

– Dette er fordi det da fortsatt er mulig å forebygge de aller fleste konsekvensene av de store livsstilssykdommer, forteller hun.

Endringen trenger ikke være stor, men må være varig

Forskeren understreker at beregningene av økt livslengde er på gruppenivå. Å spise riktig og bra, er selvsagt dessverre ingen forsikring mot uhell og skader som kan gi en forkortet levetid.

Beregningene er også gjort med utgangspunkt i en varig endring av kostholdet.

– Vi antar at endringene av kostholdet varer livet ut. Man kan ikke forvente noen store gevinster av å gjøre gunstige kostholdsendringer over kun en måned, forklarer Arjmand.

Samtidig sier forskeren at studien viser at det kan være bra for helsen å følge noen av rådene, om ikke alle. Og at alle tiltak hjelper:

– Studien vår viser at en varig endring, om det er å redusere mengden ubearbeidet rødt eller bearbeidet kjøtt, redusere inntaket av tilsatt sukker eller å spise mer grønnsaker, vil kunne ha en positiv innvirkning på livslengden din, oppmuntrer hun.

Referanse:

Elaheh Javadi Arjmand mfl.: Life Expectancy Gain of Implementing the Nordic Nutrition Recommendations 2023: Modeling From 8 Nordic and Baltic Countries. Current Developments in Nutrition, 2025. Doi.org/10.1016/j.cdnut.2024.104540

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Dette fant forskerne da de undersøkte bunnen av to innsjøer på Svalbard

• 

  Disse forskerne ønsker seg dårlig vær. Målet er å se om isfri sjø utenfor Grønland kan motvirke endringer i Atlanterhavet

• 

  Derfor har hunder godt av fiskeolje

• 

  – Lærerutdanningene utdanner ikke den type lærere de skal

• 

  Dette fant forskerne da de tilbød trening til rusavhengige

• 

  Studerte tordenskyer fra fly: – Jeg fikk virkelig følelsen av at jeg var med å bryte grenser for vitenskapen

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER