I februar møtte programleder Kristopher Schau fire forskere fra det tidligere senteret for fremragende forskning (SFF) NORMENT - Norsk senter for forskning på mentale lidelser. Det var på et arrangement hos Forskningsrådet.

De fire forskerne på ulike aspekter som kan ha betydning for utvikling av alvorlige psykiske lidelser. 

På arrangementet presenterte de sin forskning for publikum i en ti minutters hurtigdate med Kristopher Schau. 

Først ut var Linn Rødevand fra Senter for presisjonspsykiatri på Universitetet i Oslo (UiO). Presisjonspsykiatri er et begrep som kan virke abstrakt. 

Rødevand forklarer at det handler om å gi rett behandling til rett person. Den skal gis med størst mulig effekt og minst mulig bivirkninger.

– Behandlingene som finnes i dag, hjelper mange. Likevel treffer den ofte ikke godt nok. Målet er derfor å forstå de individuelle behovene og genetiske faktorene bedre, sier hun.

Genene overrasker

Det er godt kjent at gener spiller en viktig rolle for utvikling av psykiske lidelser. Likevel finner forskerne stadig overraskende resultater. 

Rødevand forteller at fedme er vanligere hos personer med schizofreni. Det bidrar til deres høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. 

Allikevel tyder genetiske studier på en motsatt effekt på fedme.

– Sårbarhetsgener for schizofreni er faktisk knyttet til lavere risiko for fedme. Det strider mot det vi observerer hos mange pasienter. Fedmen vi ser, skyldes sannsynligvis i stor grad bivirkninger av medisiner. De brukes i behandling av psykoselidelsen, sier Rødevand.

I tillegg kommer livsstil.

Sårbarhet og ensomhet

Ensomhet er en annen viktig faktor forskerne ser på. 

Denne følelsen kan også være en viktig årsak til at personer med alvorlige psykiske lidelser er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer.

– Ensomhet ser ut til å være en felles risikofaktor for både psykiske og fysiske sykdommer. Vi har funnet at gener knyttet til ensomhet også er assosiert med alvorlige psykiske lidelser og hjerte- og karsykdommer, sier Rødevand.

Hun forteller at å redusere ensomhet derfor kan ha stor betydning for å forbedre den psykiske helsen. Det kan også forebygge hjerte- og karsykdommer.

Kognisjon og motivasjon

Magnus Johan Engen er psykologspesialist ved Nydalen DPS. 

Han har sett på hvordan vedvarende plager med såkalte negative symptomer henger nært sammen med kognitive vansker. Det er symptomer som apati, sosial tilbaketrekning og sviktende motivasjon.

Plagene har vært både tidlig i sykdomsforløpet og over en ti års oppfølgingsperiode.

Han fant ikke at de kognitive vanskene ble forklart av sårbarhetsgener for schizofreni. 

Han understreker betydningen av å forstå hvordan arv og miljø spiller sammen ved schizofreni:

– Mange med schizofreni sliter med motivasjon og kognitive funksjoner som oppmerksomhet og hukommelse. Dette leder for mange til en uheldig passivitet i livet. Det hemmer livskvaliteten, sier Engen.

Han forklarer at det særlig er disse utfordringene som gjør det vanskelig å mestre hverdagen. 

– Det er viktig å forstå hvordan dette henger sammen med hjernens utvikling. Det er også viktig å forstå hvordan denne utviklingen skjer i samspill med viktige livserfaringer, sier Engen.

Dette gjelder også ved psykiske lidelser generelt. Irene Voldsbekk har forsket på sammenhengen mellom psykisk helse og hjernens utvikling hos barn og unge.

– Vi ser at å streve med sosiale og kognitive ferdigheter gir sårbarhet for psykiske lidelser generelt. Og det er på tvers av alle typer diagnoser. Hjernen ser bitte litt annerledes ut enn hos friske barn på gruppenivå, forteller hun.

Digitale løsninger for psykisk helse

Voldsbekk jobber nå som psykolog ved Spesialisert poliklinikk for psykose på Diakonhjemmet Sykehus. 

Her samarbeider de med Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose på Oslo universitetssykehus. De undersøker hvordan digitale verktøy kan brukes i behandling. 

På poliklinikken tester forskerne ut en app. I den kan pasientene selv rapportere om sine symptomer, utfordringer og fremgang.

– Appen kan være nyttig for å fange opp problemer pasienter kanskje glemmer eller synes det er ubehagelig å snakke om ansikt til ansikt. Det kan for eksempel være rusproblemer eller tilbakefall, sier Voldsbekk.

Hun forteller at mange pasienter setter pris på muligheten til å bidra aktivt gjennom slike verktøy. Og det til tross for utfordringer med motivasjon og energi.

Hjelp til å mestre følelser

Magnus Johan Engen understreker også betydningen av nytenkning innen psykologisk behandling. For tiden jobber teamet med gruppebaserte metoder. Det er for pasienter med bipolar lidelse. Fokuset deres er på følelsesregulering.

– Vi ser at pasienter med bipolar lidelse sliter med vanskelige følelser og angst. Det gjør de også når de ikke er i en akutt sykdomsfase. Målet vårt er å finne mer effektive metoder. De kan hjelpe dem å mestre følelsene sine bedre, forklarer Engen.

Dette er en del av en bredere satsing på innovativ behandling. Den kan gi økt livskvalitet også utenom de periodene der sykdommen er mest intens.

Immunsystemets rolle

Maren Caroline Frogner Werner er forsker ved Nevroklinikken på Oslo universitetssykehus. Hun har studert immunsystemets rolle i psykiske lidelser.

– Vi vet i dag at aktivitet i immunsystemet påvirker hjernen mer enn tidligere antatt. Ved schizofreni og bipolar lidelse kan immunsystemet spille en rolle i utviklingen av sykdom, sier hun.

Det kan bety at behandlingsmetoder som retter seg spesifikt mot immunsystemet, kan ha en effekt på disse sykdommene.

Genetikk og respons på behandling

En annen del av Werners forskning har tatt for seg genetikk. Gener kan være assosiert med respons på medisiner som brukes ved psykose.

Hun forteller at de fant tegn på at genetisk sårbarhet for schizofreni kan forutsi hvem som ikke responderer på standard behandling. 

– Scoring av genetisk sårbarhet kan i så tilfelle gjøre det mulig å tilby mer effektiv behandling tidligere, sier hun.

Evolusjon og psykiske lidelser

Noen gener knyttet til alvorlige psykiske lidelser er også assosiert med positive egenskaper som kreativitet:

– Forskere har funnet at genområder som gir sårbarhet for schizofreni, er assosiert med evolusjonen av det moderne mennesket. Kanskje har schizofreni og lignende lidelser overlevd evolusjonen nettopp fordi disse genene også bidrar med positive trekk, sier Werner.

Hør hele episoden med de fire forskerne her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Hva har jordskjelv, kaffefiltre og lungene dine til felles?

• 

  Kristopher Schau møter sol-forskere: Hvor nærme tør vi egentlig gå før alt smelter?

• 

  Kristopher Schau møter KI-forskere: Er kunstig intelligens fortellingenes fremtid?

• 

  Kristopher Schau spør forskerne: ­Hva gjør en planet egnet for liv?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Kan dyrking av menneskelige organer revolusjonere medisinsk forskning?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Dette gjør rytme med kroppen

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER