Hver gang vi ser opp på nattehimmelen, skinner millioner av stjerner tilbake på oss. 

Rundt mange av dem kretser planeter – men hvor mange av disse kan være beboelige? 

Podcast: Finnes det en annen jord der ute?

I siste episode av Nysgjerrige Norge tar programleder Kristopher Schau en prat med geofysiker Trond Helge Torsvik og planetolog Stephanie Werner for å finne svar på det store spørsmålet: Hva gjør en planet egnet for liv? Du finner episoden nederst i denne artikkelen.

Jordens unike reise

For å forstå hva som gjør en planet beboelig, må vi først se på vår egen planet. Jorden har ikke alltid vært et paradis for liv. 

I sine første år var den en glødende kule av magma, bombardert av asteroider. 

Så, gradvis, skjedde det en rekke hendelser som skapte de rette betingelsene for liv: dannelsen av hav, stabilisering av atmosfæren og utviklingen av platetektonikk.

– Jordens utvikling har vært full av tilfeldigheter, sier Werner.

En annen viktig faktor er tilstedeværelsen av en stor måne.

– Månen stabiliserer jordens rotasjon, noe som bidrar til et mer stabilt klima, sier Torsvik, som også trekker frem en annen viktig faktor: magnetfeltet.

– Jorden har et sterkt magnetfelt som beskytter oss mot solvind og kosmisk stråling. Uten dette ville atmosfæren blitt revet bort.

Disse elementene har bidratt til at jorden har kunnet opprettholde et miljø som har vært gunstig for liv i milliarder av år.

Hva med eksoplanetene?

I dag vet vi at det finnes tusenvis av eksoplaneter – planeter som kretser rundt andre stjerner. 

Noen av disse befinner seg i den såkalte beboelige sonen, hvor det er akkurat passe varmt til at vann kan eksistere i flytende form. Men betyr det at de er beboelige?

Det er lett å tro at vi bare trenger vann for at en planet skal kunne huse liv, men det er langt mer komplisert enn som så, forklarer Werner.

– Atmosfæresammensetning, geologisk aktivitet og til og med tilstedeværelsen av en stor måne kan være avgjørende.

– Det er ikke nok at en planet ligger i den beboelige sonen. Den må også ha de rette kjemiske og geologiske prosessene, sier Werner.

For eksempel er det usikkert hvor vanlig platetektonikk er på andre planeter. På jorden er platetektonikk viktig for å regulere karbonkretsløpet og dermed klimaet over lange tidsperioder.

– Hvis en planet ikke har platetektonikk, kan det være vanskelig for den å opprettholde stabile forhold over milliarder av år, forklarer Torsvik.

Mars og Venus – hva gikk galt?

Vår egen sol har to naboer som på et tidspunkt kunne hatt lignende forhold som jorden: Mars og Venus. 

I dag er Mars en iskald ørken, mens Venus er en trykkoker med en atmosfære av svovelsyre. Hva skjedde?

– Mars mistet sitt overflatevann og magnetfelt for rundt fire milliarder år siden, forklarer Werner.

– Uten beskyttelse mot solvinden, forsvant atmosfæren gradvis ut i verdensrommet og planeten ble et ishus, som vi kaller det, fortsetter Torsvik.

Venus, derimot, led en helt annen skjebne.

– Den hadde kanskje vann i starten, men en kraftig drivhuseffekt førte til at havene fordampet og planeten ble til den ugjestmilde verdenen vi ser i dag, sier Torsvik.

Kan vi bli en interplanetarisk art?

Selv om vi ennå ikke har funnet en annen beboelig planet, drømmer mange om at menneskeheten en dag skal bosette seg på andre verdener. 

Torsvik er skeptisk til at vi vil finne et nytt «hjem» like lett, til tross for at forskerne så langt kjenner til 7000 såkalte eksoplaneter.

– Jeg tror nok det må finnes liv på andre planeter, men de er så langt unna at jorden er vår beste sjanse, sier han.

Selv om vi drømmer om å finne en annen beboelig planet, minner forskerne oss på at jorden fortsatt er vårt beste alternativ.

– Vi kan lete etter en ny jord, men den viktigste lærdommen er kanskje at vi må ta bedre vare på den vi har, sier Werner.

Så, finnes det en annen jord der ute? Kanskje. Men som forskerne i episoden av Nysgjerrige Norge viser, er spørsmålet langt mer komplisert enn vi først trodde.

 Hør episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Kan dyrking av menneskelige organer revolusjonere medisinsk forskning?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Dette gjør rytme med kroppen

• 

  Fremtidens fertilitet: Slik kan miljøgifter og Tinder påvirke fruktbarheten

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Kan vi lage datateknologi som ikke sløser energi?

• 

  Kunstig intelligens: – Algoritmene skal jobbe for oss, ikke omvendt

• 

  Kristopher Schau møter de norske nobelprisvinnerne: Nå kommer Moserne med nye funn om hjernen

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER