– Jeg skjønner egentlig ingenting av musikk, hvordan det fungerer, opplegget med rytme og melodi. Hva som gjør at publikum hopper i takt og hva som gjør at det er så gøy, sier Kristopher Schau.

Programlederen for Nysgjerrige Norge har nesten 40 års erfaring fra et titalls norske band. Han innrømmer at han også har egoistiske grunner til å intervjue Alexander Refsum Jensenius, leder for RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse.

– For meg er musikk det mest magiske i tilværelsen. Det er trolldom! Jeg kan sette meg ned med gitaren og fikle litt, og etter et kvarter har jeg plutselig laget noe. Og jeg vil egentlig ikke skjønne hvorfor det skjer. For jeg er redd jeg tar vekk noe av magien.

Lang mann – treg rytme?

Kroppens evne til å skape og respondere på lyd er utgangspunktet for RITMO-forskningen. Her går musikkvitenskap, psykologi og informatikk sammen for å avdekke hvordan rytme skapes og oppleves. 

For Jensenius er musikk mer enn estetiske opplevelser. Den er et system av rytmiske mønstre og tidsstrukturer. Disse gjenspeiler grunnleggende kognitive prosesser.

– Musikk er et levende laboratorium der vi både kan observere og forstå hvordan vi oppfatter tid, forklarer Jensenius.

Han peker på at metodene ved RITMO kombinerer avansert teknologi med tradisjonell musikkvitenskap. Det åpner for en dypere forståelse av hvordan vi både skaper og opplever rytme.

To meter høye Schau lurer på om han som veldig lang mann som går med lange steg og lav fart, har en naturlig treg rytme.

– Vi er nok likere enn vi tror, sier forskeren.

– Det er jo sånn at mennesker har en iboende grunnrytme. Ber du folk om å klappe spontant, og du gjør det mange nok ganger, ender vi faktisk opp med at de aller fleste klapper da i omtrent to hertz, altså 120 slag per minutt, sier RITMO–forskeren.

Ifølge Jensenius er rytme en universell komponent i alt levende. Enten det er den naturlige pulsen i hjertet, hjernens egne rytmer eller en musikalsk komposisjon. RITMO viser at rytme er som et felles språk for både kropp og sinn.

– Det som er fascinerende, er at det vi opplever som enkelt – et slag, en pause – ved nærmere undersøkelse viser seg å være utrolig komplekst. Vi må forstå både den fysiske mekanismen og den emosjonelle responsen for å kunne forklare hvorfor musikk beveger oss.

Selvgående gitarorkestre

I et av laboratoriene til RITMO smelter tradisjonell bygging av instrumenter og digital teknologi sammen. Et eksempel på dette er det såkalte «selvspillende gitarorkestret» de har laget. 

Ved hjelp av innebygde datamaskiner og aktuatorer, som er enheter i stand til å utføre mekanisk arbeid, settes gitarene i bevegelse. Det er altså ingen armer som trekker i strengene, men programmerte vibrasjoner som gjør at instrumentene tilsynelatende «snakker» med hverandre.

– Vi har ikke fokusert så mye på melodi, men heller på klang og rytmer. Det er en del av vår tilnærming til fysisk, kunstig intelligens, der algoritmer får liv gjennom akustiske gitarkropper som både lytter og responderer.

Dette innovative prosjektet viser hvordan musikkteknologi i dag ikke lenger begrenses til tradisjonell fremføring. Det kan også utfordre forestillingene våre om hva et instrument kan være.

– Med roboter som mestrer doble trommeslag og gitarer som reagerer på publikums nærvær, skapes en dynamikk der både mennesker og maskiner bidrar til en ny form for kollektiv musikalsk opplevelse, forteller RITMO–forskeren.

Med blikk for helheten

RITMO vektlegger grunnforskning som en prosess der man søker svar på spørsmål man i utgangspunktet ikke visste man skulle stille. Jensenius understreker at forskning på rytme og musikkopplevelse ikke nødvendigvis skal løse et praktisk problem med en gang, men heller bygge et fundament for nye innsikter.

I forskningen bruker de alt fra bevegelsessporing, måling av pupillstørrelser og hjernemålinger. Slik kan de se både synlige og skjulte sider av hvordan vi opplever musikk.

Sentralt er også hvordan teknologi former våre musikalske uttrykk. Jensenius mener begrensningene i dagens digitale verktøy kan hemme mangfoldet i musikken. For eksempel er mange trommemaskiner og instrumenter designet med en standard 4/4–takt og C–durskala.

– Fire flate er enkelt å forstå. Men ser du på folkemusikk, så har jo den i de fleste land ofte mye mer komplekse rytmer.

Den kollektive opplevelsen

RITMO forsker også på den sosiale effekten av musikk og hvordan felles musikkopplevelser kan skape samhold og felles emosjonelle responser.

I et eksperiment med Kringkastingsorkesteret og publikum ble det blant annet observert at store grupper plutselig «fryser» i bevegelsen – en kollektiv stillesitting som synes å forsterke den emosjonelle opplevelsen.

– Musikk er en relasjon. Ikke bare mellom et individ og lyd, men også mellom mennesker, sier Jensenius.

Han trekker frem at det sosiale aspektet er en vesentlig del av hvorfor vi velger å møte opp på konserter, til tross for at den samme musikken er tilgjengelig på mobilen. Den kollektive opplevelsen, der flere mennesker synkront reagerer på bestemte musikalske signaler, illustrerer hvor dypt forankret musikkens kraft er i menneskets natur.

Hele podkasten kan du høre her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Fremtidens fertilitet: Slik kan miljøgifter og Tinder påvirke fruktbarheten

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Kan vi lage datateknologi som ikke sløser energi?

• 

  Kunstig intelligens: – Algoritmene skal jobbe for oss, ikke omvendt

• 

  Kristopher Schau møter de norske nobelprisvinnerne: Nå kommer Moserne med nye funn om hjernen

• 

  Dette aksepterer amerikanerne som en del av livet, men ikke nordmenn

• 

  En app har hjulpet over 50.000 personer til bedre helse

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER