Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.

Kristopher Schau møter forskere:
Dette gjør rytme med kroppen

Hva er det som egentlig skjer med oss når vi hører på musikk? Hvordan oppfatter kroppen rytme og stillhet? Musikk kan hjelpe oss å forstå hvordan vi oppfatter tid og rom, ifølge norsk forsker.

Kristopher Schau og forsker Alexander Refsum Jensenius har en felles fascinasjon for kroppslyder. I episode seks av podcasten Nysgjerrige Norge snakker de to om forskningen Jensenius gjør for å bedre forstå rytmens hemmeligheter.
Publisert

– Jeg skjønner egentlig ingenting av musikk, hvordan det fungerer, opplegget med rytme og melodi. Hva som gjør at publikum hopper i takt og hva som gjør at det er så gøy, sier Kristopher Schau.

Alexander Refsum Jensenius leder det forskningssenteret RITMO – Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse.

Programlederen for Nysgjerrige Norge har nesten 40 års erfaring fra et titalls norske band. Han innrømmer at han også har egoistiske grunner til å intervjue Alexander Refsum Jensenius, leder for RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse.

– For meg er musikk det mest magiske i tilværelsen. Det er trolldom! Jeg kan sette meg ned med gitaren og fikle litt, og etter et kvarter har jeg plutselig laget noe. Og jeg vil egentlig ikke skjønne hvorfor det skjer. For jeg er redd jeg tar vekk noe av magien.

Podkast: Nysgjerrige Norge

Nysgjerrige Norge er en podkast fra Forskningsrådet. Her møter Kristopher Schau landets fremste vitenskapspersoner og snakker med dem om hvordan de endte opp der de er og forskningen de driver med.

Forskerne er alle ledere for Sentre for Fremragende Forskning. Det er en støtteordning fra Forskningsrådet til norske forskningssentre som driver grensesprengende, nyskapende og internasjonalt ledende forskning.

Serien hadde premiere 3. februar. Episoder publiseres på alle store podkastplattformer og her på Forskning.no sammen en artikkel. Det er i alt 12 episoder som publiseres på mandager fram til 21. april.

Lang mann – treg rytme?

Kroppens evne til å skape og respondere på lyd er utgangspunktet for RITMO-forskningen. Her går musikkvitenskap, psykologi og informatikk sammen for å avdekke hvordan rytme skapes og oppleves. 

For Jensenius er musikk mer enn estetiske opplevelser. Den er et system av rytmiske mønstre og tidsstrukturer. Disse gjenspeiler grunnleggende kognitive prosesser.

– Musikk er et levende laboratorium der vi både kan observere og forstå hvordan vi oppfatter tid, forklarer Jensenius.

Han peker på at metodene ved RITMO kombinerer avansert teknologi med tradisjonell musikkvitenskap. Det åpner for en dypere forståelse av hvordan vi både skaper og opplever rytme.

To meter høye Schau lurer på om han som veldig lang mann som går med lange steg og lav fart, har en naturlig treg rytme.

– Vi er nok likere enn vi tror, sier forskeren.

– Det er jo sånn at mennesker har en iboende grunnrytme. Ber du folk om å klappe spontant, og du gjør det mange nok ganger, ender vi faktisk opp med at de aller fleste klapper da i omtrent to hertz, altså 120 slag per minutt, sier RITMO–forskeren.

Ifølge Jensenius er rytme en universell komponent i alt levende. Enten det er den naturlige pulsen i hjertet, hjernens egne rytmer eller en musikalsk komposisjon. RITMO viser at rytme er som et felles språk for både kropp og sinn.

– Det som er fascinerende, er at det vi opplever som enkelt – et slag, en pause – ved nærmere undersøkelse viser seg å være utrolig komplekst. Vi må forstå både den fysiske mekanismen og den emosjonelle responsen for å kunne forklare hvorfor musikk beveger oss.

Selvgående gitarorkestre

I et av laboratoriene til RITMO smelter tradisjonell bygging av instrumenter og digital teknologi sammen. Et eksempel på dette er det såkalte «selvspillende gitarorkestret» de har laget. 

Ved hjelp av innebygde datamaskiner og aktuatorer, som er enheter i stand til å utføre mekanisk arbeid, settes gitarene i bevegelse. Det er altså ingen armer som trekker i strengene, men programmerte vibrasjoner som gjør at instrumentene tilsynelatende «snakker» med hverandre.

– Vi har ikke fokusert så mye på melodi, men heller på klang og rytmer. Det er en del av vår tilnærming til fysisk, kunstig intelligens, der algoritmer får liv gjennom akustiske gitarkropper som både lytter og responderer.

Dette innovative prosjektet viser hvordan musikkteknologi i dag ikke lenger begrenses til tradisjonell fremføring. Det kan også utfordre forestillingene våre om hva et instrument kan være.

– Med roboter som mestrer doble trommeslag og gitarer som reagerer på publikums nærvær, skapes en dynamikk der både mennesker og maskiner bidrar til en ny form for kollektiv musikalsk opplevelse, forteller RITMO–forskeren.

Med blikk for helheten

RITMO vektlegger grunnforskning som en prosess der man søker svar på spørsmål man i utgangspunktet ikke visste man skulle stille. Jensenius understreker at forskning på rytme og musikkopplevelse ikke nødvendigvis skal løse et praktisk problem med en gang, men heller bygge et fundament for nye innsikter.

I forskningen bruker de alt fra bevegelsessporing, måling av pupillstørrelser og hjernemålinger. Slik kan de se både synlige og skjulte sider av hvordan vi opplever musikk.

Sentralt er også hvordan teknologi former våre musikalske uttrykk. Jensenius mener begrensningene i dagens digitale verktøy kan hemme mangfoldet i musikken. For eksempel er mange trommemaskiner og instrumenter designet med en standard 4/4–takt og C–durskala.

– Fire flate er enkelt å forstå. Men ser du på folkemusikk, så har jo den i de fleste land ofte mye mer komplekse rytmer.

Den kollektive opplevelsen

RITMO forsker også på den sosiale effekten av musikk og hvordan felles musikkopplevelser kan skape samhold og felles emosjonelle responser.

I et eksperiment med Kringkastingsorkesteret og publikum ble det blant annet observert at store grupper plutselig «fryser» i bevegelsen – en kollektiv stillesitting som synes å forsterke den emosjonelle opplevelsen.

– Musikk er en relasjon. Ikke bare mellom et individ og lyd, men også mellom mennesker, sier Jensenius.

Han trekker frem at det sosiale aspektet er en vesentlig del av hvorfor vi velger å møte opp på konserter, til tross for at den samme musikken er tilgjengelig på mobilen. Den kollektive opplevelsen, der flere mennesker synkront reagerer på bestemte musikalske signaler, illustrerer hvor dypt forankret musikkens kraft er i menneskets natur.

Hele podkasten kan du høre her:

Hva er RITMO?

  • RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse er et Senter for fremragende forskning (SFF) ved Universitetet i Oslo, der forskere fra musikkvitenskap, psykologi og informatikk jobber sammen for å forstå rytme, tid og bevegelse.
  • Senteret forsker på hvordan rytme påvirker menneskelig oppfatning, bevegelse og interaksjon – fra musikk og dans til hjerneaktivitet og robotteknologi.
  • RITMO bruker blant annet bevegelsessporing, blikksporing, EEG (hjernemåling) og robotikkutvikling for å undersøke hvordan vi opplever og skaper rytme.
  • Senteret er en del av flere forskningsnettverk, blant annet innen musikkvitenskap, kunstig intelligens og kroppslig interaksjon med teknologi.
  • Forskningen ved RITMO kan bidra til bedre musikkopplæring, utvikling av rehabiliteringsmetoder for personer med bevegelsesutfordringer og ny teknologi for kunstig intelligens.

 

Powered by Labrador CMS