Professorene Scott Rettberg og Jill Walker Rettberg forsker på hvordan teknologi endrer måten vi forteller, opplever og forstår historier på. De jobber begge ved Senter for Digitale Fortellinger i Bergen.

Hva er en digital fortelling?

Historiefortelling har alltid vært noe mennesker driver med. Digital teknologi har likevel gjort noe grunnleggende med måten vi konstruerer og opplever fortellinger på.

Scott Rettberg forklarer at digitale fortellinger ikke bare handler om klassiske historier overført til et nytt medium:

– Digitale fortellinger er mer enn bare historiefortelling. De er preget av det vi kaller algoritmisk narrativitet. Historiene formes i samspillet mellom mennesker og teknologi.

Altså hvordan dataprogrammer styrer hva vi ser og hvordan innholdet tilpasses oss. Det kan være at du får anbefalt en YouTube-video basert på hva du har sett før.

– Konspirasjonsteorier på nettet, systemene til Netflix for anbefaling og KI-genererte fortellinger er også eksempler på dette, sier han.

Jill Walker Rettberg utdyper. Hun sier at vi nå lever i en tid hvor teknologi aktivt deltar i å skape fortellinger:

– Mennesker har alltid fortalt historier, men nå skjer det i interaksjon med algoritmer, kunstig intelligens og digitale plattformer. Dette skaper nye sjangre og nye former for historiefortelling som vi ennå ikke forstår fullt ut.

Når maskinene blir medfortellere

Utviklingen av kunstig intelligens har gitt oss verktøy som ChatGPT og DALL·E. Disse kan generere tekst og bilder basert på enkle stikkord. 

Men hva skjer med historiefortelling når en KI kan skrive bøker eller lage visuelle historier på sekunder? 

Scott Rettberg mener at dette er en av de mest fascinerende utviklingene i dagens kultur.

– Vi ser allerede hvordan KI brukes til å skape innhold. Men hvordan vil det påvirke kunst og litteratur når vi ikke lenger vet om en tekst er skrevet av et menneske eller en maskin? 

Vil vi bry oss? Eller vil vi akseptere KI-generert innhold på linje med menneskelig skapt kunst?

Et eksempel på denne utfordringen er fenomenet Crungus. Det er et monster ingen hadde hørt om. Plutselig dukket det opp i KI-genererte bilder. 

Rettberg peker på at slike fenomener viser hvordan teknologi kan skape mytologier helt uavhengig av hva vi mennesker mente å gjøre:

Han forteller at noen skrev inn et tilfeldig ord i en KI-basert bildemotor. Da kom det ut en figur som så ut som et monster. 

– Da andre skrev inn det samme ordet, dukket lignende bilder opp. Plutselig oppsto en myte om et vesen som aldri hadde eksistert. Dette viser hvordan KI kan være medskaper av historier på uventede måter.

Hvordan påvirker KI fortellingene våre?

Et av de store spørsmålene forskerne stiller seg, er hvordan KI ikke bare skaper, men også former hvilke historier som blir fortalt. 

Walker Rettberg trekker frem MeToo-bevegelsen som et eksempel på hvordan sosiale medier kan skape det hun kaller distribuerte narrativer:

– En hashtag kan fungere som en motor i fortellingen. Mennesker deler individuelle historier som sammen danner en kollektiv fortelling. Teknologi strukturerer dermed hvordan historier oppstår og sprer seg.

Men KI bringer også med seg utfordringer. Rettberg påpeker at de fleste språkmodeller er trent på engelskspråklige data. Det kan føre til en skjevhet i fortellingene:

– De fleste KI-modeller er trent på data fra det engelske språket. Det betyr at historier fra mindre språkområder, som Norge, kan bli marginalisert. Det kan føre til at globale fortellinger dominerer. Nasjonale og lokale historier får mindre plass.

Når fortellingene formes av skjulte valg

En av de største utfordringene med digitale fortellinger er at de ofte skapes gjennom prosesser vi knapt legger merke til. 

Forskerne peker på hvordan algoritmer ikke bare styrer hvilke historier vi ser. De styrer også hvordan historiene bygges opp fra grunnen av. 

Jill Walker Rettberg trekker frem et eksempel fra norsk barnekultur. Der ba de en tidlig versjon av ChatGPT fortelle om Folk og røverne i Kardemomme by.

– Først fikk vi en versjon som var veldig amerikanisert, forteller hun. Handlingen minnet mer om en amerikansk actionfilm enn den klassiske norske fortellingen.

Dette handler om at de fleste språkteknologier er trent på engelskspråklige data. De har ofte en amerikansk kulturell ramme. Det gjør at norske fortellinger risikerer å bli omskrevet eller forvrengt når de passerer gjennom slike systemer. 

For å motvirke dette er det nå egne prosjekter som bygger opp norskspråklige datasett. Ifølge forskerne er dette bare første steg:

– Vi må forstå at digitale fortellinger ikke bare er fortellinger, sier Scott Rettberg. 

Han forklarer at de er en type teknologi som styrer hva som blir fortalt. De styrer også hvem som får fortelle og hvordan vi forstår verden rundt oss. 

Fremtidens digitale fortellinger

Hvor går vi videre herfra? Walker Rettberg mener at vi bare så vidt har sett begynnelsen på hvordan teknologi og historiefortelling smelter sammen:

– Vi må forske mer på hvordan mennesker og teknologi samhandler om fortellinger. 

Hva betyr det for forfattere når KI kan skrive romaner? Hvordan påvirker algoritmer hvilke historier som blir sett og hørt? 

Hun mener vi står overfor en ny epoke i historiefortellingens utvikling.

– Bare mens vi har sittet her under dette intervjuet, har nye ting skjedd på KI-fronten, sier Scott Rettberg.

– Jeg elsker nye ting og synes utviklingen er spennende, sier Jill Walker Rettberg.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Kristopher Schau spør forskerne: ­Hva gjør en planet egnet for liv?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Kan dyrking av menneskelige organer revolusjonere medisinsk forskning?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Dette gjør rytme med kroppen

• 

  Fremtidens fertilitet: Slik kan miljøgifter og Tinder påvirke fruktbarheten

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Kan vi lage datateknologi som ikke sløser energi?

• 

  Kunstig intelligens: – Algoritmene skal jobbe for oss, ikke omvendt

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER