Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– Mange sitter igjen med en skikkelig forverret helse etter å ha overlevd kreft. Det er ikke noe du bare blir ferdig med, sier Benedikte Western.(Illustrasjonsfoto: Pexels)
Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles
Fysisk aktivitet er bra før, under og etter cellegiftbehandling. Men det er ikke tilfeldig hvem som slutter med trening, ifølge forsker.
– De som klarer seg best gjennom et
kreftbehandlingsløp, er gjerne de som har hatt en aktiv livsstil fra før. Det
gir mindre risiko for senskader og komplikasjoner, sier Benedikte Western.
Ikke aktive før heller
Hun har undersøkt 34 forskjellige studier som handler om at kreftpasienter skulle gjennomgå et treningsprogram. Hun la merke til flere fellestrekk hos de som startet, men som droppet ut av studiene underveis.
Ett av dem var at de ikke hadde en aktiv livsstil før de fikk kreft.
– At de slutter underveis, gjør forskningen dårligere. Det påvirker resultatet mye når de som fullfører, allerede levde aktive liv før sykdommen. Det er jo ikke de som trenger hjelpen vi prøver å forske frem, sier Western.
Typiske trekk for de som ikke fullførte treningsprogram etter kreftbehandling, var overvekt og lav utdanning.
Benedikte Western forteller at typiske trekk for de som ikke fullførte treningsprogram etter kreftbehandling, var overvekt og lav utdanning.(Foto: UiA)
Men noen treningsprogram hadde flere som sluttet enn andre, og folk sluttet på forskjellige tider. Noen trente jevnt under behandling, men sluttet etterpå.
– Ikke tilfeldig hvem som slutter
– Dette må vi ha i bakhodet når vi lager
disse studiene. Det er ikke tilfeldig hvem som slutter. For å ha gode
løsninger for alle må vi ta ekstra hensyn til de som har høyere sjanse for å gi
seg, sier Western.
Det er naturligvis enklere å fortsette med
gode vaner enn å få seg en ny.
Kreftbehandling i seg selv kan være krevende nok
for mange. I noen tilfeller fører også behandlingen til
funksjonsnedsettelser.
– Mange
som overlever kreftsykdom, sliter med utmattelse. De kjenner at det ikke hjelper
å hvile. Søvn blir ofte påvirket, og noen må fjerne mye vev eller hud. Hormoner
kan også bli påvirket. Å legge til en livsstilsendring i dette er krevende, men
ting blir ikke bedre av å la være, sier Western.
Varig endring
Å legge om til en mer aktiv livsstil avhenger mest av personen selv. Derfor undersøkte Western også det
som kalles «self-management skills». Det er evnene de som overlever kreft, har til å gjennomføre en varig livsstilsendring.
– Å endre folks atferd er komplekst.
Derfor trenger vi mer kunnskap om hva folk trenger hjelp til og hva de selv
mener de klarer fint på egen hånd. Alle har forskjellige bakgrunn og
utgangspunkt. Det viktige er å finne ut hva som bidrar til varig endring, sier
Western.
Hun fant ut at de som rapporterte om
høyere fysisk aktivitet, også var mer engasjerte i livet generelt. De hadde
hobbyer og aktiviteter de selv mente ga livene deres verdi.
De overvåket også helsa
si, hadde fornuftige forventninger til seg selv, og innsikt i hva som påvirket
egen helse.
Stor sjanse for å få kreft på ny
Annonse
– Målet er å finne ut av hvilke egenskaper
som kan bidra til at de som overlever kreft, blir mer fysisk aktive. Det er en
stor utfordring. Det krever ressurser, personell og ulike tilbud for
forskjellige folk. Akkurat nå er tilbudene kreftoverlevende får, nokså
tilfeldige, sier Western.
En underkommunisert risiko er at hvis du
overlever kreft, så har du en stor sjanse for å få en annen type kreft. Dette
kan skyldes kreftbehandlingen i seg selv, men også i stor grad livsstil. Det
gjør arbeidet med å få kreftoverlevende i gang med aktivitet, enda viktigere.
– Mange sitter igjen med en skikkelig
forverret helse etter å ha overlevd kreft. Det er ikke noe du bare blir ferdig
med. Derfor er det viktig å tilby de som overlever kreft, en måte være fysisk
aktive på som er bærekraftig, sier Western.
