Det nærmeste jeg har kommet ei snøugle (Bubo scandiacus) er et utstoppa eksemplar som jeg så hos en fjern slektning i Nord-Trøndelag. Han var en gammel jeger og friluftsmann, og hadde skutt den i fjella i Trøndelag et sted på midten av 1930-tallet.

Den gang var det fritt fram å skyte alt som rørte seg, og det skulle gå over 30 år før alle ugler og rovfugler ble fredet i Norge.

Hos oss er snøugle en sporadisk hekkefugl, og hekkefrekvensen løper parallelt med lemenår. Før gikk disse såkalte lemenårene i mer eller mindre regelmessige sykluser, men i de siste par tiåra ser det ut til at noe har skjedd og at lemenåra kommer mer uregelmessig.

Vi vet at snøugla for noen tiår siden hekket både på Hardangervidda og Dovrefjell, men når den nå en sjelden gang hekker hos oss er det kun i de nordligste fylkene.

I 2011 for eksempel, hadde vi et stort lemenår i Norden, og det førte til at over 40 par med snøugler hekka i Finnmark.

Det ble også funnet hekkende snøuglepar så langt sør som i Børgefjell nasjonalpark i Nord-Trøndelag og Nordland, men det reiret lå så vidt over på svensk side.

Snøugle er en sirkumpolar art, det vil si at den hekker i et belte rundt hele kloden i nordlige, polare strøk (se kart nedenfor).

I de seinere åra har det vært drevet mye forskning på adferden og utbredelsen til snøugla. Forskerne satt satellittsendere på enkelte snøugleindivider, og fant ut at den kan tilbakelegge store avstander, flere hundre kilometer, utenom hekketida.

Som vi ser av utbredelseskartet er det ikke uvanlig at snøuglene også kan trekke sørover om vinteren. For eksempel så har ei snøugle oppholdt seg i en periode ved Hanstholm i Danmark rundt juletider.

Det er umulig å forveksle snøugle med andre arter, så sant du ser den på et nogen lunde bra hold.

Det er imidlertid slik at snøugla liker seg på store, åpne fjellvidder, og da kan man bli lurt og tro at man ser ei snøugle på svært langt hold, særlig hvis man er ute og leter etter dem.

Snøuglene har en tendens til å sitte åpent og eksponert, for eksempel på en liten forhøyning i terrenget, og da kan de lett forveksles med en hvit stein.

Noen har nok også forvekslet snøugla med jordugle (Asio flammeus), en fjell-art som er ganske lys i fjærdrakta, og som er langt vanligere i fjellet enn snøugle. Men, jordugle er betydelig mindre og den er aldri helt hvit.

Snøuglehannen er så godt som helt hvit i fjærdrakta, mens hunnen gjerne har svarte flekker i det hvite.