Sist sommer var jeg på feltarbeid i fjella øst for Oppdal i Sør-Trøndelag, og en dag kom en kollega av meg og sa at han hadde observert et jaktfalkpar som lærte en av ungene å fly.

Det hadde vært litt av noen akrobatiske øvelser. Noen dager seinere var jeg sjøl i området, men da fikk jeg bare et glimt av ungen som satt på en stein på svært lang avstand.

Jeg fikk øye på den på grunn av lydene den laget, og foreldrene var sikkert ikke så langt unna. Dette var trolig første gang jeg så jaktfalk, i hvert fall etter hva jeg klarer å erindre.

Et interessant trekk med jaktfalken er at draktfargen varierer avhengig av geografisk utbredelse. På Grønland, for eksempel, er jaktfalken nesten hvit, på Island er den lysegrå, mens her hos oss, er den mye mørkere grå.

Jaktfalk er utbredt over hele landet, men først og fremst i fjellet.

Der hekker den ofte på berghyller eller i sprekker i bergvegger. Jaktfalken har en nordlig, arktisk utbredelse, og hos oss er den hovedsakelig en standfugl, det vil si en art som streifer en del omkring på høsten og vinteren.

Jaktfalken starter hekkinga mens det fortsatt er vinter, så vi snakker om en riktig hardfør og tøff art. Den tar ender, måker og smågnagere, men lever hovedsakelig av ryper.

Siden den langsiktige trenden på rypebestanden er nedadgående, viser også jaktfalkbestanden en negativ utvikling. Dette har ført til at jaktfalken er oppført som nær truet på den norske rødlista over trua arter.

Jaktfalk er den største falken som finnes i verden, og har et vingespenn på størrelse med musvåk og fjellvåk. Totalt finnes det 63 falkearter i verden, og av disse hekker fem arter i Norge, tårnfalk, dvergfalk, vandrefalk og lerkefalk.