Det er først og fremst nå på høsten og vinteren vi møter denne uredde lille snipefuglen.

For noen uker siden var jeg i Trøndelag sammen med resten av styret i Norsk ornitologisk forening, avdeling Oslo og Akershus. Vi fartet rundt Trondheimsfjorden, som er kjent for å huse mange ulike overvintrende arter.

Øya Tautra i Trondheimsfjorden er i så måte uhyre interessant. Den har nå fått veiforbindelse, via en lang steinfylt molo og ei lita bru, og på vei ut til øya stoppet vi på moloen for å kikke etter fugl.

Det første vi da ser er noen vadefugler som sitter nede i fjæra på noen steiner. Dette er helt typisk for fjæreplytt (Calidris maritima). For meg var dette det første møtet med arten og jeg ble derfor sittende ei god stund og kikke på den, mens de andre speidet utover sjøen med teleskopene etter andre arter.

Et av trekkene ved fjæreplytt er at den er veldig lite sky, og gjorde at jeg fikk anledning til å ta mange fine bilder på nært hold.

Fjæreplytt er en kystart. Den er mest tallrik i Nord-Norge, men finnes også langs mye av kysten. I Sør-Norge hekker den høyt til fjells i mellom- og høyalpine strøk, det vil si der hvor vegetasjonsdekket blir usammenhengende.

Fjæreplytt finnes også på arktisk tundra på Svalbard, i Sibir, på Island og Grønland og i Nord-Amerika. De fjæreplyttene som overvintrer langs norskekysten, kommer ofte fra arktiske strøk, mens de norske hekkefuglene av arten trekker sørover til Storbritannia og Nord-Tyskland og Nederland.

Fjæreplytt kan i form og farge ligne litt på sin slektning myrsnipe (Calidris alpina), men fjæreplytt mangler den karakteristiske svarte bukflekken til myrsnipa

Det finnes totalt 18 arter i slekta Calidris og noen av dem, slik som for eksempel myrsnipe, dvergsnipe og temmincksnipe, som enten hekker eller trekker gjennom Norge.