tag

Rekneskapens time for norsk utmark

Etter ti år med kartlegging av vegetasjonstypar er grunnlaget lagt for å lage ein arealrekneskap for utmark for Noreg.

Tusenvis av sjatteringer i grått

Arkitektene ønsker å bygge mer i tre – også i høyden og i urbane strøk. 3D-visualisering kan vise arkitekter og byggherrer hvordan ubehandlet trevirke tar seg ut over tid.

Mauren – menneskets beste venn?

Forholdet mellom mennesker og maur er langt mer sammensatt enn du skulle tro.

UTVALGTE STILLINGER:

To forskningsdirektører innen miljøforskning og digital teknologi

Søknadsfrist: 03.01.2021
Avdelingsdirektør for IT og utvikling (saksnr. 202000437)

Søknadsfrist: 20.12.2020
Researcher in environmental industrial and chemical processes - Mineral and metal processing

Deadline: 03.01.2021
Researcher Energy System Analysis - Material and Process Technology

Deadline: 03.01.2021
Seniorrådgiver - kunnskapsstyring

Søknadsfrist: 16.12.2020
Genbankskurator med ledarerfarenhet

Søknadsfrist: 16.12.2020
Faglig leder til genbankens team af plante senior forskere

Søknadsfrist: 17.12.2020
Forsker / seniorforsker – sirkulærøkonomi og ressurshåndtering

Søknadsfrist: 20.12.2020
Kommunikasjonsrådgiver

Søknadsfrist: 13.12.2020
Administrativ instituttleder (Managing Director) - Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)

Søknadsfrist: 13.12.2020
Forskervikariat (01.01.2021 - 01.10.2021)

Søknadsfrist: 15.12.2020
Forsker

Søknadsfrist: 15.01.2021
Forsker - ref.nr. 20110 HT

Søknadsfrist: 07.01.2021
Ny kollega med fysikk og/eller matematikk-bakgrunn

Søknadsfrist: 13.12.2020
Senior research engineer: integration of machine learning in radiological workflows

Deadline: 15.01.2021
Førsteamanuensis / førstelektor til master i avansert klinisk sykepleie (allmennsykepleie)

Søknadsfrist: 07.12.2020
Førsteamanuensis / førstelektor til master i avansert klinisk sykepleie (intensivsykepleie)

Søknadsfrist: 07.12.2020
Rektor

Søknadsfrist: 06.01.2021
Ph.d.-stipendiater i sykepleievitenskap

Søknadsfrist: 13.12.2020
Stillingsannonse hos forskning.no

Ta kontakt med Preben Forberg, telefon 41 31 08 79 eller [email protected]

Skogbruket kan styrke klimaberedskapen

Klimaet er i endring, og flere naturkatastrofer vil gi store kostnader for samfunnet. Trær og skog kan påvirke omfanget av disse katastrofene.

Dette beitet gir noe av landets beste pinnekjøtt

Beitene i Lyngen er blant de beste i landet, sier reklamen. Nå gir forskerne dem rett.

Synliggjør usynlig sopp i mose

Moser utgjør en viktig del av barskogen i Nord-Amerika, Russland og Skandinavia. Nye DNA-analyser viser at mosene huser mengder av mikroskopiske sopper – viktige hjelpere for skogsjordas karbonlager.

Tropisk skog kan overvåkes bedre

Flybilder og satellittbilder som er testet på skogen i Vestfold, kan gi bedre overvåking av både norsk og tropisk skog.

Slik foredles grantrærnes DNA

Et endret klima gjør det ekstra utfordrende å vite hvilke grantrær som vil vokse og trives om 80–100 år.

Aske best på bunnen

Økt bruk av biobrensel gir mer aske. Nå vil forskere prøve å finne den optimale forbrenningen slik at asken kan bli resirkulert.

Vestlandsk sitkagran vokser best i Europa

Nye målinger viser at sitkagran vokser svært godt i kyststrøk på Vestlandet.

Bra med kvist og kvas på hogstfeltet

Greiner og topper fra trær som er blitt felt i skogen, kan bli brukt til billig og miljøvennlig bioenergi. Men å ta ut kvistene fra hogstfeltet kan på sikt føre til redusert vekst i skogen.

Meir beite i utmark vil gje meir mat

Noreg har store attgrodde utmarksområder som kan takast i bruk for å auke matproduksjonen, viser tal frå Skog og landskap. Men hyttebyggjing og rovdyr truger arealtilgangen til gode beiteområder, ifølgje forskar.

Gasser trær for å finne insekter

I jakten på nye insekter gasser forskerne norske eiketrær slik at insektene faller døde om på bakken. På denne måten fant de 17 nye arter for vitenskapen, åtte nye arter for Norden og 57 nye arter for Norge.

Fant vill asparges på Østlandet

Aspargesplanter har vært dyrket i Norge i over 400 år. Nå er det gjort funn både i gamle hager og i vill flora.

Bakgrunn: Nye kart hjelper bonden med regnvannet

For å få mest mulig utbytte av jorda, må bøndene holde overflødig regnvann unna åkrene sine. Nå viser nye kart hvordan de kan gjøre det på best mulig måte.

Bakgrunn: Ukens fugl: Kortnebbgås

Kortnebbgås er en arktisk gåseart som mellomlander i Norge på vei til og fra hekkeplassene på Svalbard. Enorme flokker på flere titalls tusen individer lander hvert år i Trøndelag og i Vesterålen.

Bakgrunn: Ukens fugl: Jaktfalk

Jaktfalk er verdens største falk, den lever av ryper, er truet og oppført på rødlista.

Ukens fugl: Snøugle

Hedvig, ugla til Harry Potter, er kanskje verdens mest kjente snøugle. I Norge er snøugla en sjelden gjest, men dukker opp i lemenår.

Bakgrunn: Ukens fugl: Havsule

Havsule hekker tett og kan stupdykke i over 100 km/t. Om vinteren overlever den i månedsvis ute på havet, i all slags vær.

Lite dyrkbar jord igjen

Norge har svært lite dyrkbar jord i reserve. Nye kart viser hvor disse områdene er. Produksjonen av matkorn kan ikke økes vesentlig.

Bakgrunn: Ukens julefugl: Dompap

Den fargerike dompapen er hos oss hele året, men det er nå på vinteren vi ser den mest. Kanskje derfor har den blitt selve julefuglen.

Tømmerbilene gir mest CO2-utslipp i skogbruket

Skogbruket gir svært lite utslipp av klimagasser. Det er tømmertransporten på vei som bidrar mest.

Ukens fugl: Musvåk

Musvåk er en skogens rovfugl, som bor i et stort byggverk av kvister.

Store utmarkseiendommer mangler eiere

Norge har 5413 eiendommer over 1000 dekar som ikke står i Landbruksregisteret. Dette tilsvarer en femtedel av Norges landareal.

Ukens fugl: Lappugle

Etter lemenåret i 2011, da det var en invasjon av lappugler i Hedmark, har arten hatt en positiv utvikling i Norge.

Bakgrunn: Ukens fugl: Fjæreplytt

Plytt-plytt, sier fjæreplytten. Denne vadefuglen liker å gå og rote etter insekter og små krepsdyr mellom tang og stein i fjæra.

Droner kan gi bedre skogbruk i bratt terreng

På Vestlandet er det mye hogstmoden skog. Bratt terreng og lite skogsveier gir utfordringer for skogbruket. Nå skal skogforskerne bruke fjernstyrte ubemannede fly for å bedre lønnsomheten både for miljø og lommebok.

Bakgrunn: Ukens fugl: Kongeørn

Selv om havørnen kan bli en tanke større, er det kongeørnen som er selve majesteten blant norske fugler. Den er symbolet på makt og styrke.

Soppgener kan gi bioetanol raskere

Enzymer fra råtesopper kan være nøkkelen til raskere og billigere produksjon av fornybart bioetanol.

Bakgrunn: Ukens fugl: Haukugle

Haukugla trosser vinterkulda og velger å overvintre her nord. Da står de først i køen når de beste hekkeplassene skal besettes til våren.

Bakgrunn: Ukens fugl: Sidensvans

Redusert navigeringsevne som følge av høyt alkoholinnhold i blodet kan være forklaringen på en del funn av døde sidensvanser. Nå på høsten er den fargerike fuglen storkonsument av epler og rognebær som kan være gjæret.

Skogbrukets kostnader kartlagt

Skogbrukets kostnader er kartlagt, og viser at verdiskapingen i skogen er størst i skogfylkene på Østlandet. Hedmark er på topp.

Bakgrunn: Ukens fugl: Sangsvane

I H. C. Andersens eventyr om den grimme elling, får vi vite at svaneungene ikke er hvite og flotte som foreldrene, men derimot grå og triste.

Ukens fugl: Kjøttmeis

Kjøttmeisen er hos oss året rundt. Vi ser den på fôringsbrettet om vinteren, og vi har den i fuglekassa i hagen om sommeren.

Nye kart over norsk landskap i stadig raskere endring

Nye kart oppdaterer oss på det norske landskapet både til hverdags og fest.

Ukens fugl: Svartbak

Svartbaken er den største av måkeartene i Norge. Den stjeler byttet fra andre fugler og spiser fugleunger.

Ukens fugl: Heilo

Heiloens ensformige og monotone lyd varsler fjellvandreren om å ikke trå for nære hekkeplassen.

Gran fra sør får problemer i nord

Tørre forhold på Østlandet tar liv av unge grantrær. De uttørkede trærne stammer fra frø-import fra Mellom-Europa på 1960-tallet.

Bakgrunn: Ukens fugl: Lomvi

På høsten og vinteren drar de til havs, men enkelte år kommer tusenvis av alkefugler ut av kurs og havner i Oslofjorden. Sannsynligvis er det overfiske som tvinger dem inn på nye jaktmarker.

Bakgrunn: Ukens fugl: Rødnebbterne

Rødnebbterna har sannsynligvis det lengste trekket i verden. Den kan hekke så langt nord som i arktis og overvintre helt sør i drivisen ved Antarktis.

Bakgrunn: Ukens fugl: Havørn

Havørna er en flott og majestetisk fugl som vi kan være stolte av å ha fått tilbake i rikt monn.

Bakgrunn: Ser biodiversitet fra oven

Jordbrukets kulturlandskap er et viktig levested for mange truede og sjeldne arter. Nye infrarøde flyfoto skal gi bedre oversikt over vegetasjonen.

Bakgrunn: Ukens fugl: Ærfugl

Ærfuglen er en kjent og kjær art langs kysten. Kjær først og fremst fordi mennesket har utnyttet den i lange tider ved å plukke dun fra reiret og bruke det i blant annet dundyner.

Bakgrunn: Ukens fugl: Nattravn

Nattravnen er nattaktiv og spesialist på å fange store insekter når den flyr med gapet oppe.

Bakgrunn: Trærne blir større og skogen blir tettere

Årets tall fra Landsskogtakseringen viser at trærne blir stadig større og skogen stadig tettere. Det betyr mer råstoff til industrien, fortsatt økt karbonbinding og mer skog til andre formål, som vern og friluftsliv.

Bakgrunn: Ukens fugl: Fiskeørn

Fiskeørnen finnes over hele kloden. I Norge trives den best ved vann omgitt av furuskog.

Kronikk: Vaklende industri, voksende skog

I dag er store deler av den norske skogsindustrien i ferd med å bli utradert. Vi står ved et skogpolitisk veiskille: Skal vi fornye industrien eller legge den død, skriver Aksel Granhus, Harald Kvalen og Kjell Andreassen i denne kronikken.

Bakgrunn: Ukens fugl: Lavskrike

Lavskrike er furuskogens kråkefugl.

Jordkart klare for bruk i Lofoten

Økende press på landbruksarealene i Lofoten krever bedre kunnskap om jordressursene.

Luftig og grønt for lam fra Lofoten

Lofotens grønne bratte lier og hvite sandstrender tiltrekker seg både folk og fe. Nå skal nye vegetasjonskart dokumentere beitekvaliteten for lam.

Ukens fugl: Myrsanger

Bakgrunn: Ukens fugl bør muligens omdøpes til nattens fugl. Myrsangeren synger nemlig først og fremst om natta.

Bakgrunn: Ukens fugl: Vipe

Vipa er et kjent tegn på varmere tider. Men den er truet av jakt og landbruk.

Bakgrunn: Ukens fugl: Stillits

Med sine spektakulære farge skiller stillitsen skiller seg ut i den norske fuglefaunaen.

Bakgrunn: Ukens fugl: Tårnseiler

Tårnseileren er et skikkelig sommertegn. Den har helt utrolige flygeegenskaper og seilerne er kanskje den fuglegruppen som er best tilpasset et liv i lufta.

Bakgrunn: Ukens fugl: Blåstrupe

Blåstrupe er en typisk fjellart som nettopp nå er i full gang med vårsang og revirhevding.

Bakgrunn: Ukens fugl: Låvesvale

Låvesvalen har tilpasset seg mennesker på en fornuftig måte.

Bakgrunn: Lang vei mot riktige Kyoto-tall

Det er ikke gjort i en håndvending å beregne hvor mye CO2 som er bundet i den norske skogen.

Bakgrunn: Ukens fugl: Buskskvett

Buskskvetten er en sjelden og ganske anonym fugl. Du finner i eng og mark, ikke så langt fra menneskene.

Strøm mot soppsvarte hus

Mindre gift i malingen og våtere klima er årsaken til at det er blitt mer svertesopp på hus. Nå forsøker forskere å finne mottiltak – ett av dem kan være strøm.

Bakgrunn: Ukens fugl: Løvsanger

Ukens fugl er kanskje Norges mest tallrike art.

Ukens fugl: Svarthvit fluesnapper

Fluesnapperen har kommet. Den pleier å dukke opp i begynnelsen av mai, og tar opp kampen med meisene om de beste fuglekassene.

Bakgrunn: Ukens fugl: Svarttrost

Svarttrosten er en fugl vi legger merke til først og fremst på grunn av den fine sangen.

Bakgrunn: Ukens fugl: Trane

Tranene reiser nordover om våren og lander i titusentall ved Hornborgasjön i Sverige.

Bakgrunn: Ukens fugl: Bokfink

Når våren er i anmarsj, er hver dag et skritt i riktig retning. Kanskje har du hørt årets første bokfink på vei til jobb eller skole?

Turister delt i synet på gjengrodde landskap

Gjengroing oppfattes som både negativt og positivt av turister.

Kronikk: Stokk smarte løsninger

Energimerking av vedsekker gir bedre kjøpsinformasjon til kunden og høyere kvalitet på veden.

Døde stokker er fulle av liv

En tilsynelatende livløs stokk skjuler et univers av arter og mikroskopiske levesteder for lav, moser, bakterier, sopp, insekter, edderkoppdyr og større dyr.

Bakgrunn: Hvilke bygninger skal vi ta vare på?

Det står én million bygninger på 170 000 norske gårder. Mange av dem er bevaringsverdige, men vi kan ikke ta vare på alle.

Verdifull og konfliktfylt jord i Rogaland

Omlag halvparten av all dyrka mark i Rogaland har en svært god jordkvalitet. Men konkurransen om jordbruksarealene er sterk i sentrale strøk av oljefylket.

Setter grønnsaker på kartet

Flere innbyggere gir behov for økt matproduksjon i Norge. Nye kart viser hvor den beste jorda for bestemte grønnsaksslag befinner seg. Først ut er grønnsaksfylket Vestfold.

Skogens helsevoktere svekkes av hogst og forurensning

Mjuktjafs og huldrestry er hengelav som er svært følsomme for hogst og luftforurensning. Liten genetisk variasjon og ukjønnet formering gjør imidlertid disse rødlistede vokterne av skogens helsetilstand mer utsatt enn tidligere antatt.

Hvilket treslag brenner best?

Ved er en viktig kilde til oppvarming i norske hjem. Her er listen over hvilke treslag som brenner best.

Vil ha bedre merket ved

Bedre energimerking av vedsekker er et lite, men viktig skritt på veien til en karbonfattig fremtid.

Trehus for klima - men frykter sopp

Å bygge trehus i urbane strøk kan være et godt klimatiltak. Nye byggeforskrifter og et varmere, våtere og villere klima kan imidlertid gi gode vokseforhold for svertesopper og råtesopper.

Tømmer for milliarder i bratt terreng

Nå skal det hogges tømmer for milliarder av kroner langs norskekysten. Problemet er å få tømmeret ned de bratte liene.