Kortnebbgås er en arktisk gåseart som mellomlander i Norge på vei til og fra hekkeplassene på Svalbard. Enorme flokker på flere titalls tusen individer lander hvert år i Trøndelag og i Vesterålen.
Kortnebbgås er en arktisk gåseart som mellomlander i Norge på vei til og fra hekkeplassene på Svalbard. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)
Svalbardbestanden er den ene delen av totalbestanden av kortnebbgås (Anser brachyrhynchus), og det er den som mellomlander i Norge på trekket nordover. Den andre delen av bestanden hekker på Island og Øst-Grønland.
Island/Grønland-bestanden overvintrer på De britiske øyer og er ikke innom Norge under trekket, mens Svalbard-populasjonen befinner seg i kystområdene i Nederland og Belgia i vinterhalvåret.
Svalbardbestanden har hatt en svært positiv utvikling i løpet av de siste ti årene. I 2004 lå antallet på cirka 43 000 individer, mens den i 2009 hadde vokst til over 60 000. Samtidig er det ei kjensgjerning at det går hardt utover enkelte beitemarker når disse enorme flokkene mellomlander for å raste.
Det er særlig et område innerst i Trondheimsfjorden som er utsatt, nærmere bestemt i Beitstad ved Steinkjer. Her oppholder kortnebbgjessene seg i noen dager på våren før de trekker videre nordover mot Svalbard.
Vårtrekket er godt overvåka og det går an å følge med på nettet når de store flokkene passerer for eksempel over Østlandet. De både synes og høres godt.
Dette fører gjerne til avisoppslag som: «Nå kommer grågåsa og da er det vår», men som oftest er det snakk om flokker med kortnebbgås.
Svalbardbestanden av kortnebbgås har hatt en svært positiv utvikling i løpet av få år. I 2004 lå antallet på ca 43 000 individer, mens den i 2009 hadde vokst til over 60 000. (Foto: Thor Østbye)
Konflikten med landbruket i Trøndelag er åpenbar, og krav om mer jakt blir stadig vurdert. Men under høsttrekket sørover blir det jo jaktet på arten.
Noen har imidlertid begynt å tenke alternativt rundt de enorme ansamlingene av kortnebbgås, nemlig å snu det negative til noe positivt, slik som medtranene i Hornborgasjön i Sverige.
Dette har blitt en turistmagnet som trekker til seg folk i tusentall hver vår, skuelystne som ønsker å oppleve tusenvis av traner som beiter noen dager før de flyr videre ut til hekkeplassene.
I Beitstad i Nord-Trøndelag har noen ildsjeler begynt å tenke nettopp slik, og de siste åra har det blitt arrangert en kortnebbgåsfestival i starten av mai. Det burte heller ikke vært noe problem å erstatte det tapet de enkelte bøndene får ved tapt avling på grunn av gåsebeiting.
Etter at gjessene forlater Trøndelag er neste stopp Vesterålen, og der beiter de også hardt før de flyr videre til Svalbard.
Kortnebbgåsa ligner på grågås og sædgås, men er litt mindre, har kort nebb og rosa bein. Den har en mørkere farge på hodet enn grågås.
Gjessene tilhører andefamilien og kortnebbgås er i slekta Anser. I denne slekta har vi totalt åtte arter og seks av dem enten hekker eller mellomlander i Norge. Totalt finnes det bare 25 gåsearter i verden.
