Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
En ny studie tegner et mangfoldig bilde av ungdoms fritidsvaner og hvordan de har endret seg de siste ti årene.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.
– Norsk ungdoms fritidsvaner har gjennomgått betydelige
endringer de siste ti årene med en klar økning i tiden brukt på digitale
aktiviteter. Samtidig har tiden ungdom bruker på skolearbeid gått ned og færre
leser bøker.
Det forteller forsker Anders Bakken ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.
Han har skrevet den nye rapporten sammen med kollegaene
Miriam Abildsnes og Mira Aaboen Sletten.
I rapporten viser de det store mangfoldet i ungdoms fritidsvaner.
Elever på ungdomsskolen fra hele landet er delt inn i fem ulike fritidsprofiler. Alt etter hvilke fritidsaktiviteter som dominerer i hverdagen deres.
Rapporten viser tydelige
sammenhenger mellom ungdoms fritidsvaner, hvordan de trives og deres sosiale
bakgrunn.
– Nå vet vi mer om hva ungdommene våre driver med på fritiden,
forteller Bakken.
Fem ulike ungdomsprofiler
Rapporten bygger på data fra over 500.000 elever i ungdomsskolen som deltok i
ungdomsundersøkelsen Ungdata.
Forskerne deler ungdommene inn i fem typer eller
grupper etter hvilke fritidsaktiviteter de driver med:
- De som oftest er med venner, er i dag den største gruppen på 32 prosent.
Disse ungdommene er
kjennetegnet ved å være svært aktive på sosiale medier. Samtidig tilbringer de mye tid fysisk sammen med venner. De er også aktive i idrett.
- De mest hjemmeorienterte er
den nest største gruppen på 27 prosent.
Disse ungdommene tilbringer mesteparten
av fritiden sin hjemme og er mye på skjerm. De skiller seg ut ved å bruke
spesielt mye tid på dataspill.
- De minst digitale utgjør 19
prosent av ungdommene.
Denne gruppen bruker minst tid foran skjermen. De engasjerer seg mer i skolearbeid, lesing og organisert idrett.
- De mest risikoorienterte utgjør 13 prosent av ungdommene.
Dette er ungdom som er tidlig ute med å
eksperimentere med rusmidler. De er oftere enn andre involvert i regelbrudd.
- De mest kulturelle utgjør 9
prosent.
Dette er ungdom som går på musikkskole eller kulturskole, spiller
instrument, synger i kor eller driver med andre kreative aktiviteter.
– De ulike typene gir et godt bilde av mangfoldet i
unges fritid i dag, sier Bakken.
Han forteller at de ikke bare skiller seg fra hverandre i hvor
mye tid de bruker på ulike aktiviteter. De er også ulike på hvilke
typer aktiviteter som dominerer i hverdagen.
To grupper har best livskvalitet
Et sentralt funn er at ungdoms fritid, både digital og fysisk, er tett
forbundet med sosial tilhørighet og hvordan de har det i hverdagen.
«De
minst digitale» og «de som oftest er med venner» er gruppene med
aller best livskvalitet.
To grupper skiller seg ut med lavere livskvalitet: Det er «de
mest hjemmeorienterte» og «de mest risikoorienterte».
Disse to gruppene viser tegn til sosial sårbarhet. Det er enten i form av sosial
tilbaketrekning eller i form av å oppleve krenkelser fra jevnaldrende som
mobbing og seksuell trakassering.
«De mest kulturelle» er den gruppen
som skiller seg minst fra gjennomsnittet av alle.
Endringer i fritidsprofilene
Studien viser at det har vært store forskyvninger mellom fritidsprofilene
de siste ti årene.
Den største tilbakegangen har vært i gruppen «de minst
digitale». Disse utgjorde 35 prosent i starten av perioden. Mot slutten av perioden lå de på 19 prosent.
«De mest kulturelle» har også gått ned, fra 12 til 9 prosent.
– Felles for begge disse gruppene er at nedgangen skjedde
fram til og med pandemiåret 2021. Etter pandemien har det vært svært små
endringer i størrelsen på disse gruppene, forteller Bakken.
Gruppene «de som er mest med venner» og «de mest
hjemmeorienterte» har økt betydelig over tid. Målt i prosentpoeng har begge
gruppene økt omtrent like mye.
Den relative økningen er likevel noe høyere for «de
mest hjemmeorienterte». De utgjorde 18 prosent i starten av perioden og 27 prosent
mot slutten.
– Under pandemien var denne gruppen enda større. Da utgjorde de 32 prosent, men andelen gikk ned igjen etterpå. For gruppen «de som
oftest er med venner» har økningen foregått mer gradvis. Over hele
tiårsperioden har andelen økt fra 25 prosent til 33 prosent, legger han til.
Ifølge forskerne har også den siste gruppen «de mest
risikoorienterte» vokst i løpet av denne perioden.
Målt i prosentpoeng har
gruppen økt med 2 poeng, fra 11 prosent til 13 prosent. Både før og under
pandemien var tallene stabile, men gruppen økte først etter at pandemien var
over.
Sosiale forskjeller i fritiden – men de har
ikke økt
Forskerne har også undersøkt hvilken betydning kjønn, alder og sosioøkonomisk
status har for å forstå variasjoner i ungdoms fritidsvaner.
De finner at det
er sosiale forskjeller.
– Selv om mye er nytt i innholdet i ungdoms
fritid, er det noe kjent med disse ulike typene av sårbarhet. De to gruppene
med dårligst livskvalitet preges av en overvekt av ungdom med lav
sosioøkonomisk status. Det antyder at fritidsvaner spiller en sentral rolle
i hvordan ulikhet i ressurser kommer til uttrykk i ungdomstiden, forteller forsker Mira Aaboen Sletten.
Hun understreker at deres funn viser at det er viktig å se ungdoms fritid i en helhetlig
sammenheng.
– Fritidsaktiviteter skaper ikke bare forskjellige rammer for
hverdagen. De gir også ulike muligheter for sosial interaksjon og personlig
utvikling, sier hun.
Til tross for store forandringer i ungdoms fritidsvaner er
sammenhengene mellom fritidsvaner og livskvalitet mer preget av kontinuitet enn
forandring.
Det samme gjelder sosial bakgrunn. Det er lite i analysene som
tyder på økte sosiale forskjeller i ungdoms fritidsvaner.
– Dette viser hvordan fritidsvaner og sosiale
bakgrunnsfaktorer fortsetter å spille en sentral rolle i hvordan ungdom
konstruerer sin identitet og finner sosial tilhørighet i ungdomsfellesskapet,
legger Bakken til.
Referanse:
Anders Bakken, Miriam Abildsnes og Mira Aaboen Sletten: Fritidsprofiler blant ungdom.
Fritid, sosial ulikhet, livskvalitet og endringer over tid. NOVA-rapport, OsloMet, 2024.
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER