– Norsk ungdoms fritidsvaner har gjennomgått betydelige endringer de siste ti årene med en klar økning i tiden brukt på digitale aktiviteter. Samtidig har tiden ungdom bruker på skolearbeid gått ned og færre leser bøker.

Det forteller forsker Anders Bakken ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Han har skrevet den nye rapporten sammen med kollegaene Miriam Abildsnes og Mira Aaboen Sletten.

I rapporten viser de det store mangfoldet i ungdoms fritidsvaner. 

Elever på ungdomsskolen fra hele landet er delt inn i fem ulike fritidsprofiler. Alt etter hvilke fritidsaktiviteter som dominerer i hverdagen deres. 

Rapporten viser tydelige sammenhenger mellom ungdoms fritidsvaner, hvordan de trives og deres sosiale bakgrunn.

– Nå vet vi mer om hva ungdommene våre driver med på fritiden, forteller Bakken.

Fem ulike ungdomsprofiler 

Rapporten bygger på data fra over 500.000 elever i ungdomsskolen som deltok i ungdomsundersøkelsen Ungdata. 

Forskerne deler ungdommene inn i fem typer eller grupper etter hvilke fritidsaktiviteter de driver med:

• De som oftest er med venner, er i dag den største gruppen på 32 prosent. 

Disse ungdommene er kjennetegnet ved å være svært aktive på sosiale medier. Samtidig tilbringer de mye tid fysisk sammen med venner. De er også aktive i idrett.

• De mest hjemmeorienterte er den nest største gruppen på 27 prosent. 

Disse ungdommene tilbringer mesteparten av fritiden sin hjemme og er mye på skjerm. De skiller seg ut ved å bruke spesielt mye tid på dataspill.

• De minst digitale utgjør 19 prosent av ungdommene. 

Denne gruppen bruker minst tid foran skjermen. De engasjerer seg mer i skolearbeid, lesing og organisert idrett.

• De mest risikoorienterte utgjør 13 prosent av ungdommene. 

Dette er ungdom som er tidlig ute med å eksperimentere med rusmidler. De er oftere enn andre involvert i regelbrudd.

• De mest kulturelle utgjør 9 prosent. 

Dette er ungdom som går på musikkskole eller kulturskole, spiller instrument, synger i kor eller driver med andre kreative aktiviteter.

– De ulike typene gir et godt bilde av mangfoldet i unges fritid i dag, sier Bakken. 

Han forteller at de ikke bare skiller seg fra hverandre i hvor mye tid de bruker på ulike aktiviteter. De er også ulike på hvilke typer aktiviteter som dominerer i hverdagen.

To grupper har best livskvalitet 

Et sentralt funn er at ungdoms fritid, både digital og fysisk, er tett forbundet med sosial tilhørighet og hvordan de har det i hverdagen. 

«De minst digitale» og «de som oftest er med venner» er gruppene med aller best livskvalitet.

To grupper skiller seg ut med lavere livskvalitet: Det er «de mest hjemmeorienterte» og «de mest risikoorienterte». 

Disse to gruppene viser tegn til sosial sårbarhet. Det er enten i form av sosial tilbaketrekning eller i form av å oppleve krenkelser fra jevnaldrende som mobbing og seksuell trakassering. 

«De mest kulturelle» er den gruppen som skiller seg minst fra gjennomsnittet av alle.

Endringer i fritidsprofilene 

Studien viser at det har vært store forskyvninger mellom fritidsprofilene de siste ti årene. 

Den største tilbakegangen har vært i gruppen «de minst digitale». Disse utgjorde 35 prosent i starten av perioden. Mot slutten av perioden lå de på 19 prosent. 

«De mest kulturelle» har også gått ned, fra 12 til 9 prosent.

– Felles for begge disse gruppene er at nedgangen skjedde fram til og med pandemiåret 2021. Etter pandemien har det vært svært små endringer i størrelsen på disse gruppene, forteller Bakken.

Gruppene «de som er mest med venner» og «de mest hjemmeorienterte» har økt betydelig over tid. Målt i prosentpoeng har begge gruppene økt omtrent like mye. 

Den relative økningen er likevel noe høyere for «de mest hjemmeorienterte». De utgjorde 18 prosent i starten av perioden og 27 prosent mot slutten.

– Under pandemien var denne gruppen enda større. Da utgjorde de 32 prosent, men andelen gikk ned igjen etterpå. For gruppen «de som oftest er med venner» har økningen foregått mer gradvis. Over hele tiårsperioden har andelen økt fra 25 prosent til 33 prosent, legger han til.

Ifølge forskerne har også den siste gruppen «de mest risikoorienterte» vokst i løpet av denne perioden. 

Målt i prosentpoeng har gruppen økt med 2 poeng, fra 11 prosent til 13 prosent. Både før og under pandemien var tallene stabile, men gruppen økte først etter at pandemien var over.

Sosiale forskjeller i fritiden – men de har ikke økt 

Forskerne har også undersøkt hvilken betydning kjønn, alder og sosioøkonomisk status har for å forstå variasjoner i ungdoms fritidsvaner. 

De finner at det er sosiale forskjeller.

– Selv om mye er nytt i innholdet i ungdoms fritid, er det noe kjent med disse ulike typene av sårbarhet. De to gruppene med dårligst livskvalitet preges av en overvekt av ungdom med lav sosioøkonomisk status. Det antyder at fritidsvaner spiller en sentral rolle i hvordan ulikhet i ressurser kommer til uttrykk i ungdomstiden, forteller forsker Mira Aaboen Sletten. 

Hun understreker at deres funn viser at det er viktig å se ungdoms fritid i en helhetlig sammenheng. 

– Fritidsaktiviteter skaper ikke bare forskjellige rammer for hverdagen. De gir også ulike muligheter for sosial interaksjon og personlig utvikling, sier hun.

Til tross for store forandringer i ungdoms fritidsvaner er sammenhengene mellom fritidsvaner og livskvalitet mer preget av kontinuitet enn forandring. 

Det samme gjelder sosial bakgrunn. Det er lite i analysene som tyder på økte sosiale forskjeller i ungdoms fritidsvaner.

– Dette viser hvordan fritidsvaner og sosiale bakgrunnsfaktorer fortsetter å spille en sentral rolle i hvordan ungdom konstruerer sin identitet og finner sosial tilhørighet i ungdomsfellesskapet, legger Bakken til.

Referanse:

Anders Bakken, Miriam Abildsnes og Mira Aaboen Sletten: Fritidsprofiler blant ungdom. Fritid, sosial ulikhet, livskvalitet og endringer over tid. NOVA-rapport, OsloMet, 2024. 

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Råd fra forskere: Slik kan byledelsen ta innbyggerne med på klimaomstillig

• 

  Studie: 97 prosent av bruktklærne som samles inn i Oslo sendes ut av landet

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER