Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Over 40 prosent av dei spurde i ei undersøking oppgjer manglande tilrettelegging som årsak til at dei unngår naturbaserte opplevingar.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Personar med redusert funksjonsevne kjøper ikkje naturbaserte opplevingar
Eit stort fleirtal av personar med funksjonsnedsettingar har aldri kjøpt naturbaserte opplevingar på ferieturane sine. I ein ny rapport avslører forskarar kvifor slike aktivitetar ikkje treffer blink.
Hundekøyring,
kvalsafari, fugletitting, klatring og kiting. Sykling på sti og fotturar i
fjellet. Surfing, rafting, kajakk og kano.
Norsk reiseliv har mykje på menyen
når det kjem til opplevingar i naturen. Men likevel klarer dei altså ikkje å
freiste folk med funksjonsnedsettingar, ei temmeleg talrik marknadsgruppe.
– Berre
15 prosent seier at dei har kjøpt naturbaserte opplevingar siste to år, seier forskar Karin Marie Antonsen.
Ho viser til ei spørjeundersøking om
erfaringar med å reise i Noreg. Undersøkinga har vore gjennomført i samband med forskingsprosjektet ACCESSTOUR. Resultata blir tidlegare i haust presentert i ein rapport.
–
Målgruppa for spørjeundersøkinga har vore personar med funksjonsnedsetting. Dei
fortel at få tilgjengelege opplevingar og utilstrekkeleg informasjon er
hovudgrunnane til at dei ikkje kjøper naturbaserte opplevingar, seier Antonsen.
Manglande
hjelpemiddel
Over 40
prosent av dei spurde oppgjer manglande tilrettelegging som årsak til at dei
unngår naturbaserte opplevingar. Forskarane trur at talet eigentleg er høgare. Mange orkar ikkje ein gong prøve å delta. Dei er vand med å ikkje bli
tatt omsyn til.
– Mange
peikar på utfordringar knytt til manglande åtkoma grunna trapper, manglande
heis eller ramper. Det kan også vere tronge døropningar eller ueigna underlag for rullestol,
seier Antonsen.
Ho fortel at fleire
trekker òg fram manglande tilgjengelegheit til hav og vatn for å kunne bade,
fiske, padle eller ro. Avstand frå parkering til aktivitet og feilaktig
informasjon er også nemnt som årsaker.
Og om
nokre likevel tar sjansen på å prøve ei naturbasert oppleving, kan manglande
hjelpemiddel sette ein stoppar for aktiviteten.
Aktivitetshjelpemiddel er
utstyr som er spesielt utvikla for at personar med funksjonsnedsetting skal
kunne delta i leik- og sportsaktivitetar. Hjelpemidla er ofte ein føresetnad.
Døme på slik
utstyr er spesialsyklar og skiutstyr som piggekjelkar og sitski.
– Heile
72 prosent av dei spurde seier at dei ønsker og pleier å leie slike
hjelpemiddel på reisemålet. Men om no opplevingsaktørane har hjelpemiddel
tilgjengeleg, noko som ofte ikkje er tilfelle, er sjansen stor for at dei ikkje
veit korleis det skal brukast, seier Antonsen.
Essensielt
behov
Informasjon
er ei anna utfordring når folk med funksjonsnedsetting skal ut på tur. Det er
svært viktig å vite om fasilitetar som parkering, åtkoma og at rom og bad er
brukbare.
– Over 75
prosent av utvalet i undersøkinga oppgjer desse punkta som den viktigaste
informasjonen, seier Antonsen.
– Òg
informasjon om naturopplevingar, kulturopplevingar, serveringslokala og
fellesareal er viktig for mange.
På
førehand venta forskarane å høyre at personar med funksjonsnedsetting har liten
tillit til informasjon frå tilbydarar om tilgjengelegheit. Men det viser seg at over
halvparten har stor tillit til informasjonen som blir presentert på nettsider
og delt i samtalar med familie og vener.
– Likevel
tar om lag like mange kontakt med reisemålet for å forsikre seg om at
informasjonen er riktig, påpeiker Antonsen.
Ho meiner
at det kan ha samanheng med manglande tilgang på tilstrekkeleg informasjon på
heimesider og bookingsider.
I
tillegg kan dette vere eit uttrykk for kor essensielt behovet for informasjon er
for personar med ulike funksjonsnedsettingar.
– Før man
reiser, må man for eksempel vite om det i heile tatt er mogleg å nytte aktuelle
transportmiddel, om det finst nødvendige hjelpemidlar, om det er moglegheiter
for å få eventuell assistanse under reisa og om rom, og eventuelt planlagde
opplevingar er tilgjengeleg ut frå eigne behov, seier Antonsen.
Referanse:
Karin Marie Antonsen mfl.: Tilgjengelig reiseliv i Norge – Erfaringer og preferanser. Funn fra prosjektet
ACCESSTOUR – Accessible tourism for inclusion and value creation (PDF). Rapport fra Nordlandsforskning, 2023.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER