I Hollywood-klassikeren Tilbake til fremtiden 2 fra 1989 drar tidsreisende Marty McFly til fremtidsåret 2015. Der havner han i en teknologisk hverdag dagens seere kanskje vil fnise litt av. 

I tillegg til svevebrett og flygende biler får vi et innblikk i matlagingen. En pizza på størrelse med en håndflate vokser på et blunk til familiemiddag i «hydrator».

Noen hakk mørkere syn på fremtidens måltider finner vi i filmen Blade Runner 2049. Den maten folk drømmer om der, er utilgjengelig. I stedet projiseres den digitalt på den nudelliknende maten de har å spise.

Hva har slike filmer egentlig med virkeligheten å gjøre? Forskere mener de er med på å forme fremtiden vår.

Kjente verker, norsk kontekst

Forskere i prosjektet Imagine har analysert fremtidsforestillinger i fiksjonen, som i romaner og filmer. De har lagt vekt på fortellinger om bærekraftig mat, klær og transport.

De har gått gjennom en rekke av de mest kjente filmene og bøkene i science fiction-sjangeren.

De har også sett etter fremtidsforestillinger i norske politiske dokumenter. Der har de lagt mest vekt på Oslo.

Til slutt har de analysert en rekke forretningsstrategier til bedrifter innen klær, mat og transport. Hvordan ser Helly Hansen eller H&M for seg hvordan vi skal kle oss bærekraftig i fremtiden? Hvordan ser Vy, Ruter eller Voi for seg at vi skal komme oss rundt?

– Ideen er å prøve å se hva slags forestillinger om fremtiden vi som norske forbrukere møter. Det former hvordan vi tenker om fremtiden, sier prosjektleder Nina Heidenstrøm.

Fiksjonen kan leke mer

Til forskjell fra de politiske strategiene kan romaner og filmer tillate seg å gå lenger i å lage drøye eller usannsynlige fremtidsforestillinger, utopier og dystopier. 

De kan rett og slett fantasere og leke mer. Og det trenger vi, mener forskeren.

– Fiksjonen tør å tenke friere, lenger, tør å sette dagens samfunn litt til side, sier Heidenstrøm.

Teknologi og menneske sammen

Alle forestillingene om fremtiden i dokumentene, bøkene og filmene har én ting til felles. De handler om teknologi på en eller annen måte.

– Det er åpenbart en felles kulturell idé eller tanke at teknologi vil spille en stor rolle i fremtiden. Teknologi er nesten alltid med i forestillingene, sier Heidenstrøm.

Hun forteller at vi ser for oss hvordan relasjonen mellom menneske og teknologi vil se ut i fremtiden. Særlig ser vi hvordan vi kan bruke teknologien på måter som gagner oss.

Hun nevner eksempler som helseteknologi, selvkjørende biler eller mat i laboratorier. Hvordan kan vi mennesker utvikle teknologien maksimalt for at vi skal ha det bra?

I de politiske dokumentene er fremtidens relasjon mellom menneske og teknologi mer nøkternt beskrevet enn i fiksjonen. Det er som en forbedret versjon av nåtiden. For eksempel kan byene bli bedre å bo i med urban dyrking på byens tak.

Bærekraftig forbruk?

Også næringslivet har troen på at teknologi kan løse mye.

– Det er en forestilling i forretningsstrategiene om at vi kan bruke ny teknologi for å gjøre produksjonen mer bærekraftig. Og det uten at vi trenger å forbruke mindre, sier Heidenstrøm.

Klær er et godt eksempel. Fremfor å forsøke å lage klær med lang levetid med gode materialer prøver mange produsenter å bruke resirkulerte materialer. Ofte er det i plast. De jobber også med teknologi for å resirkulere tekstiler i store maskiner.

– I næringslivet stoler de veldig på at teknologi i fremtiden skal løse de problemene industrien har. Nemlig at de produserer altfor mye. De bruker dermed teknologi til å produsere mer bærekraftig uten å redusere mengden. De rammer det inn som om det skal være det beste for forbrukeren.

Dystopier

Samtidig ser vi en pessimisme for teknologi i romaner og filmer. Sci-fi-sjangeren har gjerne et dystopisk preg. Den skildrer en fremtid der teknologien har tatt over for det menneskelige.

– Hele debatten om kunstig intelligens handler om dette. Klarer vi å temme KI til vår fordel eller vil det ødelegge menneskeheten?

– Det ligger en frykt der for at det skal gå for langt. Det er en frykt for at teknologien skal frarøve oss det mellommenneskelige fellesskapet.

Ideen om sosial endring og sosialt fellesskap

Ideen om teknologi er helt dominerende i de analyserte forestillingene om fremtiden. Men det finnes andre fortellinger som handler om mer radikal sosial endring.

– Hvordan kan vi være et samfunn på en annen måte i fremtiden? Det handler om det menneskelige fellesskapet. Det kan ses på som en motvekt til fremtidsforestillinger om teknologisk utvikling, sier Heidenstrøm.

Hvordan vi skal bo, er et godt eksempel. Kan vi skape nye former for sosiale fellesskap som motvekt mot den dystopiske, upersonlige byen?

– Forestillingene om radikal sosial endring handler blant annet om hvordan vi organiserer byen på en annen måte enn i dag. For eksempel med små bysentra eller «huber» der en får tak i alt en trenger. Det kan være små lokalsamfunn der folk deler ressurser med hverandre i større grad enn i dag.

Referanse:

Justyna Jakubiec mfl.: Imagining Future(s): Mining Literacies of Sustainable Consumption (PDF). SIFO project note 4-2024

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  – Norske sports­journalister har blitt mer kritiske

• 

  Mer miljøvennlig betong gir store utslippskutt

• 

  Tiltak mot vold: Adressesperre beskytter, men påfører voldsutsatte store belastninger

• 

  Hva skjer når elver får egne rettigheter?

• 

  Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe

• 

  Allmenn obligatorisk verneplikt kan ha virket inkluderende for mange unge, ifølge forsker

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER