Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.
Normalt er denne sesongen med svevestøv ganske kort, men i år kan den bli litt lenger.(Foto: NILU)
Høysesong for svevestøv: Bør vi sove med lukket vindu?
Våren har meldt sin ankomst, og snø og is forsvinner stadig raskere fra gater og veier. Samtidig begynner kartene over luftkvalitet å blinke med røde og lilla varsler. Svevestøvet er her.
– Høye svevestøvnivåer om våren er ganske vanlig, sier forsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU.
Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje samt strøsand og singel dannes og bygger seg opp gjennom hele vinteren.
– Så lenge det er snø og is, holdes det nede, men nå har det vært varmt nok til at mange veier er noenlunde bare og tørre. Da frigjøres det grove svevestøvet vi kaller PM10 og kan virvles opp fra veibanen av biler og vindkast.
Normalt er denne «svevestøvsesongen» ganske kort, men siden snøen har gått litt tidligere enn vanlig i Oslo og omegn, kan den i år bli litt lenger.
Det er også en stund til folk legger om til sommerdekk. Det betyr at særlig biler med piggdekk vil fortsette å slite på den bare asfalten en stund til. Det bidrar til ytterligere svevestøv i lufta.
Svevestøv er skadelig for helsen
Grunnen til at norske kommuner måler luftforurensning, er fordi det er skadelig for helsen. Det gjelder også PM10-svevestøvet, som hovedsakelig kommer fra veitrafikk.
Undersøkelser fra hele verden viser sammenheng mellom økte nivåer av svevestøv i luften og antall sykehusinnleggelser og dødsfall i befolkningen. Eksponering for svevestøv kan blant annet sette i gang betennelsesreaksjoner. De kan medvirke til utvikling og forverring av lungesykdommer og hjerte-karsykdommer.
Forsker Henrik Grythe forklarer at hvilke negative helseeffekter svevestøvet gir, avhenger av de fysiske og kjemiske egenskapene til partiklene i svevestøvet.
Størrelsen har for eksempel betydning for hvor langt ned i lungene partiklene kan pustes inn.
– Foreløpig vet vi for lite om hva svevestøvpartiklene i norske byer faktisk består av. Det ønsker vi å forske mer på, blant annet via det utvidede måleprogrammet NILU har ved målestasjonen vår i Sofienbergparken. På oppdrag fra Miljødirektoratet måler vi blant annet miljøgifter der, for de kan også ha innvirkning på folks helse, sier han.
Figuren viser timemiddel for svevestøvfraksjonen PM10 for perioden mandag 11. mars-onsdag 13. mars, angitt i mikrogram per kubikkmeter luft. Legg merke til at PM10-nivåene synker ganske brått onsdag ettermiddag. Da begynte det å regne. De fargede linjene angir nivåene for de ulike klasser av forurensning. Gult er moderat luftkvalitet, mens rød og lilla er henholdsvis dårlig og svært dårlig luftkvalitet.(Kilde: NILU)
Svingninger gjennom dagen
Hvis du følger med på nettportalen luftkvalitet.nilu.no, ser du av og til at sirkelen som markerer status for luftkvalitet ved en målestasjon, kan lyse knallrødt klokken 08. Klokka 09 kan den plutselig bli gul eller grønn igjen.
Det betyr ikke at det er noe i veien med målestasjonen. Slike svingninger er helt normale.
– Mengden forurensning i lufta henger sammen med antallet aktive utslippskilder. Når det er morgenrush og mye trafikk i løpet av en forholdsvis kort periode, ser vi at nivåene av NO2 og PM10-svevestøvet stiger fra rundt kl. 07 om morgenen. Så dabber det raskt av igjen fra kl. 09, før det kommer en ny og litt slakere forurensningstopp under det litt mer langtrukne ettermiddagsrushet, forklarer Grythe.
Været påvirker også mengden luftforurensning. Kommer det et regnskyll eller en snøbyge, vasker det med seg forurensningen fra lufta og ned på bakken.
Våt asfalt binder også partiklene til seg, så nedbør betyr som regel bedre luftkvalitet.
Figuren viser døgnmiddel for svevestøvfraksjonen PM10 for 11., 12. og 13. mars 2024, angitt i mikrogram per kubikkmeter luft. Grenseverdien for døgnmiddel for PM10 ligger på 50 mikrogram/kubikkmeter luft. Flere målestasjoner målte verdier langt over dette i løpet av disse dagene. Det er tillatt med 25 overskridelser av denne grenseverdien i løpet av ett kalenderår.(Kilde: NILU)
Du kan bidra til bedre luft!
Annonse
På både NILUs og Miljødirektoratets nettsider om måling av luftkvalitet forklares de ulike klassene for luftkvalitet. Det er de grønne, gule, røde og lilla kategoriene som forteller hvor mye luftforurensning det er. De angir fra «lite» til «svært høyt».
Der finner du også helseråd om hva du bør gjøre om du for eksempel har astma eller hjertesykdom.
Er det rødt nivå, det vil si høy luftforurensning, er rådet å redusere høy fysisk aktivitet og begrense oppholdstiden i de mest forurensede uteområdene.
– For utsatte grupper kan det være aktuelt å unngå de mest trafikkerte veiene i rushtiden, sier Susana Lopez-Aparicio.
Samtidig mener hun at vi alle kan gjøre en innsats for å få bedre luftkvalitet i byene vi bor i.
I perioder som nå, med mye svevestøv langs veiene, kan vi bidra med å velge offentlig transport i stedet for privatbil. Vi kan også sykle eller gå når det er mulig.
Er du avhengig av bilen, er det viktig at du overholder miljøfartsgrensen. Da virvler du ikke opp unødig mye støv, og det blir i tillegg mindre støy ved lavere hastigheter. Kan du bruke piggfrie bildekk i stedet for piggdekk hjelper det også, sier hun.
Etter hvert vil også kommunene sette i gang vasking og feiing av gatene, og da blir mye av veistøvet borte.
Bekymrede innbyggere
– Vi har allerede fått noen henvendelser fra bekymrede Oslo-innbyggere som følger med på luftkvaliteten der de bor via luftkvalitet.nilu.no og andre løsninger, forteller Grythe.
– De lurer på hvor høyt over bakken svevestøvet kan komme og om det er farlig å bo der de bor.
Så hva er luftforskernes beste tips til hvor i de store byene våre det er det tryggest å bo, hvis man vil unngå for mye luftforurensning?
Annonse
– De høyeste konsentrasjonene av veistøv i lufta oppstår vanligvis ved større veier og tunnelmunninger. Spesielt de største partiklene kommer seg ikke så lett langt bort fra kilden. Tommelfingerregelen for PM10-svevestøv blir da «vekk fra de store veiene», sier Susana Lopez-Aparicio.
Det er minst luftforurensning der det er lite trafikk og langt mellom naboene.
Hun forteller at sistnevnte også er en fordel ved andre typer luftforurensning, som fint svevestøv fra vedfyring, PM2,5-svevestøvet. I kalde perioder om vinteren kan dette fine støvet bidra til mye luftforurensning i tettbygde strøk med mange ildsteder nær hverandre. Der det er noen hundre meter mellom hvert hus er det sjelden plagsomt at naboen fyrer.
Et annet spørsmål forskerne ofte får er om det er helsefarlig å sove med åpent vindu når det er mye svevestøv i lufta.
– For de fleste av oss vil det ikke være forbundet med akutt helsefare. I perioder med veldig mye svevestøv kan det likevel være et tips å lufte via vinduer som vender vekk fra gaten. Og jo høyere opp i etasjene du bor, jo mindre svevestøv når opp til deg, sier Henrik Grythe.
