Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Roland van den Tillaar ble nylig kåret til årets forsker ved Nord universitet.
Roland van den Tillaar ble nylig kåret til årets forsker ved Nord universitet.

– Min nederlandske gjerrighet gir mye forskning for lite penger

FORSKERPORTRETT: Roland van den Tillaar ved Nord universitet publiserer over 15 artikler per år. Han mener norske forskere har noe å lære av nederlendere.

Han ble kåret til årets forsker ved Nord universitet i 2021, har publisert 158 vitenskapelige artikler i løpet av 20 år og har mål om å bli OL-trener. Navnet på nederlenderen som valgte å bosette seg i Levanger, er intet mindre enn Roland Johannes Wilhelmus van den Tillaar.

– Jeg har vurdert å kvitte meg med Johannes og Wilhelmus, sier van den Tillaar.

I katolske Nederland er det tradisjon å ha morfars og farfars døpenavn som mellomnavn. En tradisjon Roland van den Tillaar synes gir en unødvendig lang byline på forskningsartikler. Derfor kutter han ut de to mellomnavnene. Et tids- og plassbesparende grep.

Trening skal være effektivt og gøy

Roland van den Tillaar forsker på faktorer som påvirker idrettsprestasjon innen styrketrening, håndball, fotball, friidrett og langrenn, og hva som skal til for å forbedre prestasjonen.

– Jeg ønsker å bidra til bedre treningsmetoder og bedre prestasjon slik at vi unngår idrettsskader og får bedre helse. Det fins mye ineffektiv trening. Vi har bare et visst antall timer til trening; den tiden skal vi bruke effektivt, og det skal være gøy.

Van den Tillaar mener det er for mange skader i idrett. Ofte handler det om for mye trening. Restitusjon og riktig trening er viktig. Kvalitet er viktigere enn kvantitet.

– I Norge er det for mye kvantitet. Vi må tenke teknikk. Hvis teknikken er feil, er det lite hensiktsmessig. I håndball for eksempel er det for mye kvantitet. For mange gir seg for tidlig, de er ikke modne for store mengder trening, og dermed mister de treningsgleden.

Idrettskulturen skviser ungdom ut av trening og aktivitet

Roland mener at idrettskulturen i ungdomsårene er for mye prestasjonsorientert. Dermed øker kvantiteten i treningene veldig fort. De som ikke er modne nok for å være motivert for mye trening, forsvinner ut. De holder ut til de er 15–16 år og så slutter de.

Med et mer oppgaveorientert miljø i idretten kunne flere ha beholdt idrettsglede. Og senere, når utøverne er modne nok for det, så kan man heller øke treningsdosen.

Hovedfokus på kvantitet er en tap-tap-situasjon i ungdomsårene. Vi må huske at i for eksempel friidrett, så er utøverne gjerne på topp i 25–30-årsalderen.

Langsiktighet og glede er to stikkord som i større grad bør prege tankesettet i idretten, ifølge Roland van den Tillaar. Og han lever som han prediker. 49 år gammel er han fremdeles aktiv i stavhopp.

Mye forskning for lite penger

Det ryktes at Roland van den Tillaar overfører effektivitetstankegangen i treningen til forskningen.

Han får til mye forskning med lite penger.

– Alle forskere vil ha penger for å få til ting. Min nederlandske oppdragelse hjelper på. Nederlendere er gjerrige. Hvis vi ikke har mye penger, så tenker vi: hvordan kan vi likevel få gjort ting?

Tankegangen og konkurranseinstinktet som ligger i idretten, duger også i forskning.

Roland van den Tillaar er opptatt av kvalitet, effektivitet og glede også der. Han involverer systematisk bachelor- og masterstudenter i forskningen sin og stiller høye krav til bidragene deres. Slik skaper han forskningskultur sammen med studentene, og han får gjort mye.

– Idrettsfolk ønsker å bli sett og bli lagt merke til. Noen velger å bygge merkenavn gjennom sosiale medier. Byline på forskningsartikler, det å vite at noen på andre siden av kloden leser det du skriver, er en annen måte å bli lagt merke til. Det er bra for egoet sier van den Tillaar.

Studenter får navnet sitt med i forskningen

Studentene bidrar i forskningen hans ved å hente inn rådata. De inngår kontrakter om bruk av data. Det stilles strenge krav til hvor store utvalgene skal være.

Målet er klart: Alt skal brukes til publiseringer. Alle studenter får en mulighet til å bidra inn i forskningen, men de må selv vise at de leverer kvalitet. Skriver de på engelsk, kan de bli førsteforfattere, skriver de på norsk, blir de vanligvis andreforfattere fordi det krever masse omskriving. Rekkefølgen på navnet til forskere som bidrar til vitenskapelige artikler kan variere. Vanligvis står den som har bidratt mest til artikkelen som førsteforfatter.

– Jeg hjelper studentene med fornuftige og gode ideer. Å være spandabel med ideer gjør at vi får gjort mer. Jeg veileder studentene godt og stiller krav. Slik får vi sammen publisert mye. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Roland van den Tillaar.

– Er du en lagspiller?

– Ja. Og nei. Jeg driver med håndball og friidrett. Friidrett er veldig individuelt. Håndball er nesten litt for sosialt. Det gjelder å forene det beste fra to verdener, både faglig og sosialt. Jeg er lidenskapelig opptatt av idrett. Og lidenskap er nøkkelen til suksess.

Har han ikke utstyret han trenger, for eksempel idrettsutstyr eller at noe må endres på laboratoriet, hender det at han mekker noe selv. Noen av farens bilmekanikergener har han arvet.

OL-drømmen lever

Roland van den Tillaar var 12 år da han bestemte seg for å bli kroppsøvingslærer. Det var absolutt ingen selvfølge. Foreldrene var overhodet ikke opptatt av idrett og tok bilen hvis de skulle til enden av gata – en distanse på 400 meter.

Han var 15 år da han bestemte seg for å bli landslagstrener i håndball, med mål om å komme til OL.

– Jeg klarte det ikke. Men jeg har fortsatt et mål om å komme til OL som trener. Men nå innen friidrett. Dessuten har jeg som mål å slå en verdensrekord som 95-åring i en eller annen friidrettsøvelse.

I mellomtiden skal han fortsette å forske på bedre treningsmetoder og jobbe for at idrett skal være gøy lenge.

Powered by Labrador CMS