Er det egentlig så viktig å møtes i flerkulturelle rom når målet er å finne seg til rette i en ny kultur? 

Ja, mener forsker Pamela Ogada ved Nord universitet. Hun har sett nærmere på matbutikker som er drevet av innvandrere. 

I disse butikkene tilbys varer som er typiske for deres eget hjemland. De importerer ofte også krydder og andre matvarer fra ulike deler av verden.

Viktig samlingspunktet

Hennes forskning viser at disse butikkene er viktige sosiale møteplasser. De bidrar til at mennesker som er nye i Norge, raskere klarer å finne seg til rette. 

Dette gir ny innsikt i hvordan innvandrere tilpasser seg. Det skjer både gjennom deres egne handleopplevelser og gjennom utvikling av butikkene.

– Disse butikkene tilbyr ikke bare etnisk mat. De fungerer også som samlingspunkt. De gir en plattform for utveksling av kulturell kunnskap og erfaringer mellom folk fra ulike land, sier Ogada. Hun kommer selv fra Kenya. 

Hun mener at butikkene bidrar til å gi en følelse av tilhørighet. 

– Opplevelsen av å handle i disse butikkene vekker minner og følelser knyttet til hjemlandet. Det gir en følelse av trygghet i en ellers fremmed kultur, sier hun.

Ulike regelverk

Ogada har intervjuet i alt 25 personer fra ulike grupperinger. 

Noen er første generasjons innvandrere. De eier og driver internasjonale matbutikker i flere større byer i Norge. 

Hun har også intervjuet forbrukere fra ni ulike land. 

I tillegg har hun intervjuet personer blant annet i Mattilsynet og Norwegian Food Safety Authority (NFSA). 

Nortura er også inkludert. De leverer halalkjøtt, produsert i tråd med norsk regelverk.

Forskerens analyse viser at disse offentlige aktørene spiller en viktig rolle. De tilbyr nødvendig støtte og veiledning. 

Samtidig kan det oppstå spenninger og utfordringer på grunn av kulturelle forskjeller. Det kan også være manglende forståelse av regelverk. 

– Dette kan påvirke forholdet mellom de som skal drive butikk og de som håndhever regelverk, sier Ogada.

Det frustrerende regelverket 

Ogadas funn belyser viktigheten av å støtte og forstå bedrifter som er startet opp av innvandrere. Hun har nemlig også avslørt noen utfordringer underveis: 

– Gründere blant innvandrere har ofte begrensede økonomiske og sosiale ressurser. Det kan gjøre det vanskelig å etablere og opprettholde butikkdrift i et nytt land.

Ogada forteller at en del butikkeiere uttrykker frustrasjon over norske regler og reguleringer. De opplever dem som unødvendig strenge og vanskelige å forstå. 

– Dette inkluderer regler for import av matvarer som er tillatt i andre europeiske land, men ikke i Norge, sier hun. 

Å få disse matvarene godkjent kan være utfordrende. Mange har også med seg en generell mistillit til myndigheter.

Kulturutveksling

Forskningen har gitt Ogada et bredt bilde på hvordan kulturelle forskjeller og verdier påvirker hvilke produkter folk velger. Hun har sett hvordan udekkede behov hos en ny kundegruppe kan være med på å forme et økonomiske landskap. 

– En bedre forståelse av innvandreres forbruksmønstre og behov kan bidra til både integrering og økonomisk vekst, tror Ogada.

For mennesker som er i en prosess der de tilpasser seg en annen kultur, er den internasjonale butikken et sted for utveksling av kulturell kunnskap. 

– Samtidig med at innvandrere tilpasser seg en ny kultur, ønsker de å bevare elementer fra sin egen kultur og sitt hjemland, sier Ogada.

Hennes funn tyder på at det å ha tilgang til mat og produkter fra eget hjemland, reduserer følelsen av fremmedgjøring. Det fremmer en følelse av tilhørighet. 

Også det sosiale nettverket som bygges med butikken som møteplass, har en verdi. 

– I tillegg har også lokalbefolkningen muligheten til å oppleve og lære om andre kulturer gjennom mat og produkter. Dette kan fremme interkulturell forståelse og redusere fordommer, sier Pamela Ogada. 

Referanse:

Pamela Ogada: Markets as dynamic social systems: The role of immigrant consumers in market development and their acculturation through consumer experiences. Doktoravhandling ved Nord universitet, 2025. Sammendrag. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Er menn mer risikovillige i trafikken enn kvinner?

• 

  Sørsamisk i skulen: Korleis kan vi blåse liv i eit språk som mange har gløymt?

• 

  Regnskapsbransjen sliter med innovasjon

• 

  Nå skal forskerne finne ut hva hvalene snakker om

• 

  Disse algene har tilpasset seg i flere hundre millioner år

• 

  KI ga student Anastasiia Kolesnikova en idé. Nå blir den til millionsatsing på sykkelveier i Bodø

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER