Mange har sett bergene med tekstilavfall – rester fra vestlige lands klesforbruk – i land som Ghana eller Chile. 

Hva kan de rike landene gjøre for å hindre at de brukte klærne våre kommer på avveie?

Store deler av klesavfallet stammer fra rike byer i den vestlige verden. I en ny studie ser forskere på hva ni ulike byer gjør med brukte tekstiler og kommer med forslag til bedre håndtering av det innbyggerne har kvittet seg med. 

97 prosent går ut av landet

Oslo er en av byene i undersøkelsen. Her i landet går 60 prosent av de brukte tekstilene rett i søpla. Mye av dette er brukbart.

Resten blir samlet inn i kleskonteinere fra veldedige organisasjoner, som UFF eller Fretex. Hele 97 prosent av disse tekstilene eksporteres ut av landet. 

Det er altså under tre prosent av de innleverte klærne som kler kropper her i Norge.

– Klessystemet vårt med innsamling av klær fra veldedige organisasjoner er basert på et mye lavere klesforbruk. Denne modellen er utdatert, sier Irene Maldini, klesforsker ved OsloMet.

– Dette er et globalt problem. Hele systemet trenger redesign, sier hun.

Det er lite nasjonal regulering i landene som er med i undersøkelsen. Derfor er det et stort potensial for at de store byene kan gjøre en innsats for å få ned eksporten av klær.

– Byer må sette klarere mål for gjenbruk enn bare et mål om å øke sirkulær økonomi, sier kollega Kirsi Laitala.

Hva gjør Oslo?

– Vi foreslår at lokale myndigheter involverer seg mer i å gjøre gjenbruk og reparasjon enklere og mer tilgjengelig, sier Laitala.

For eksempel kan de legge til rette for klesbyttedager og verksteder for reparasjon.

– I Oslo har noen av bibliotekene symaskiner til utlån. Dette er helt unikt for Norge, sier hun.

Irene Maldini har også studert lokale ordninger i Amsterdam. Her får blant annet innbyggere med lav inntekt rabatt på reparasjon. Lokale myndigheter støtter arrangementer som handler mindre om penger og forbruk, og mer om reduksjon og reparasjon.

Bedre og mindre forbruk

Veien mot et mer bærekraftig forbruk av klær går både gjennom bedre og mindre forbruk.

Bedre forbruk handler om å ta godt vare på klærne for å få dem til å vare lenger. 

Vi må ha oversikt over hva vi har i skapet, kjøpe klær i gode materialer og gi klær vi ikke bruker, til gjenbruk. Her er det viktig med gode systemer så klærne gjenbrukes lokalt og ikke sendes ut av landet.

– Det beste er jo at den første eieren bruker opp klærne og at det ikke er behov for gjenbruk. Det er ikke alltid mulig. I de tilfellene bør brukbare klær gis videre. I tillegg bør det være mulig å levere utslitte klær til resirkulering, sier Laitala.

Mindre forbruk handler rett og slett om mengdene som kommer inn i landet.

– Det er nok klær i verden. 

Dette er et politisk og globalt problem. Fordelingen av klær må bli bedre. 

– Norge eksporterer mye brukte klær, men ikke nødvendigvis de klærne som folk i Afrika faktisk trenger. Det ender i stedet opp som søppel, sier Maldini.

Klesforskerne ved OsloMet er klare på at det er den store økningen i mengdene klær i syntetiske materialer, «fast fashion», som skaper de store problemene med søppel.

Kan bestemme hvor folk handler

Forskerne bak studien mener at lokale myndigheter kan gjøre mer enn i dag for at det kjøpes færre nye klær. Bedre planlegging av byer med vekt på lokale områder i stedet for store handlesentre kan gjøre at færre blir fristet til å bruke shopping som hobby.

– Myndighetene har for eksempel muligheten til å regulere hvor mye reklamer som vises i byen og hvor de vises, sier Laitala.

– Byer overlater mye av styringen til bedriftene. De burde ta bedre styring selv, mener Maldini.

Myndighetene kan også gjøre det lettere økonomisk for selskaper som driver sirkulært.

– Hvor mange handlesentre vil vi ha og hvor mange handlegater? Lokale myndigheter kan regulere hva som blir handlestrøk. De kan gjøre økonomiske tiltak så det blir billigere for bedrifter som driver med gjenbruk og reparasjon. For eksempel billige lokaler, sier Laitala.

Blant forslagene er også å tilby opplæring i sirkulære måter å drive forretning, tilby billig eller gratis husleie, lave skatter, tilskudd og stipender, og å spre ordet om aktivitetene i kommunen.

Nasjonale reguleringer

Forskerne peker på at sterke økonomiske interesser kan gjøre det vanskelig for lokale myndigheter å regulere handel. De mest effektive tiltakene må gjøres nasjonalt og ikke bare lokalt.

– Det kunne for eksempel vært ulike nivåer av skatt basert på type produkter, foreslår de.

Bedre opplæring i vedlikehold og reparasjon gjennom skolen er også et tiltak som bør komme nasjonalt.

Må håndtere tekstilavfall

Noe av det viktigste byene kan gjøre, er å finne gode lokale systemer for å håndtere brukte tekstiler. 

Fra januar 2025 må alle europeiske byer ta imot innbyggernes tekstilavfall på lik linje med glass og papir.

I Norge samles allerede mye inn gjennom konteinerne til veldedige organisasjoner og på stasjoner for gjenvinning. Mange av landene i undersøkelsen mangler slike ordninger.

– Byene må finne ut hvordan de skal håndtere tekstilavfallet og legge til rette for lokalt gjenbruk, sier Maldini.

Referanse:

Katia Vladimirova, Irene Maldini, Kirsi Laitala mfl.: Urban transitions towards sufficiency-oriented circular post-consumer textile economics. Nature Cities, 2024. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s44284-024-00140-7

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER