Forskerne kaller dette et internasjonalt gjennombrudd for fødselsmedisin.

Denne positive utviklingen har skjedd etter innføring av et norskutviklet medisinsk utstyr og systematisk simuleringstrening og debriefing av helsepersonell.

Etter mer enn 10 års forskning og innovasjon vet forskerne nå mer om hva som skjer i overgangen fra livmoren til livet utenfor. 

De vet også mer om hvordan nyfødte som ikke starter å puste selv, kan hjelpes.

Metoden er innført på 150 sykehus

300.000 mor-barn par har vært med i det omfattende Safer Births Bundle of care-programmet. 

Programmet er drevet frem av forskere ved Universitetet i Stavanger (UiS), Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og i Tanzania, samt det stavangerbaserte helseteknologiselskapet Laerdal Global Health.

Safer Births ble i 2021 innført på 30 sykehus i fem regioner i Tanzania. I 2024 ble programmet utvidet til 150 sykehus. 

Målet med forskningen og det omfattende samarbeidet er å hjelpe helsepersonell til å bedre håndtere de vanligste akutte årsakene til mødre- og nyfødtdødelighet.

40 prosent færre barn dør

Programmet, som er støttet av Norad og Verdensbanken, har altså resultert i hele 75 prosent reduksjon i mødredødelighet og 40 prosent reduksjon i nyfødtdødelighet i Tanzania

Verdens helseorganisasjon endrer nå retningslinjene for håndtering av nyfødte som trenger pustehjelp og kvinner som blør etter fødsel.

Resultatene er nylig publisert i et av verdens viktigste forskningstidskrift, New England Journal of Medicine.

– Til tross for at programmet ble utviklet for lavressursland, er det vel så aktuelt i høyressursland. Både hjertefrekvensmåleren, Neobeat, for nyfødte, hyppige simuleringstreninger og debrifing rett etterpå er tatt i bruk og har vist seg svært nyttig i behandlingen av nyfødte og mødre også ved vestlige sykehus, sier leder av studien, anestesilege og UiS-professor Hege Langli Ersdal.

Den norske legen og forskeren har ledet studien i samarbeid med lege og forsker Benjamin A. Kamala i Tanzania.

Enkle tiltak redder liv

Årlig fødes 140 millioner barn i verden. Opp mot 10 prosent trenger pustehjelp globalt. I Norge er det 4–5 prosent som trenger hjelp. 

Går det for lang tid fra fødsel til pustehjelpen gis, kan barnet få langvarige skader eller dø. Forskerne snakker om «The Golden Minute».

Norge bruker 50 til 100 millioner kroner årlig som kompensasjon for skader på barn ved fødsel. 

Mange av skadene skyldes at barnet får for lite oksygen under eller rett etter fødsel.

Ersdals doktorgrad fra 2012 viste at mange dødsfall og skader blant nyfødte kan forebygges. Dette skjer med rask handling fra helsepersonell og enkle tiltak som fosterlydsovervåkning, stimulering, og ventilering – hvis den nyfødte ikke puster selv.

Teknologi utviklet i Norge

Helsepersonellet i Safer Births-programmet har lært å ta i bruk enkle verktøy, utviklet i Norge, for å hjelpe barnet til å puste. De har også trent hyppig på riktig behandling av mødre og nyfødte.

Hjerteratemålerne Moyo og NeoBeat måler barnets hjerterytme henholdsvis før og etter fødsel. 

Disse er utviklet av det stavangerbaserte helseteknologi-selskapet Laerdal Global Health i tett samarbeid med forskere på SUS og forskere ved biomedisinsk data-analyse lab ved UiS.

– Vi jobber nå framover med å utvikle løsninger basert på kunstig intelligens som skal hjelpe helsearbeidere i reelle pasient situasjoner med raske tilbakemeldinger og beslutningstøtte. Slike løsninger vil være verdifulle også ved norske sykehus, forteller Ersdal.

Safer Births-programmet skal nå rulles ut i flere regioner i Tanzania, samt i andre lavressursland.

75 prosent reduksjon i mødredødelighet

Implementeringen av programmet resulterte også i en betydelig reduksjon i mødredødsfall: 75 prosent færre mødre døde innenfor 7 dager etter fødsel.

En forklaring, ifølge studien, er nytten av hyppige simuleringstreninger fulgt av såkalt reflektorisk debrifing og gjennomgang av egne resultater. Dette ga helsepersonell økt selvtillit, trygghet og kompetanse i håndtering av blødning etter fødsel.  

Reflektorisk debrifing er en metode for å reflektere over en hendelse for å lære av erfaringene og forbedre framtidig praksis.

Resultatene påvirker nå retningslinjene til Verdens helseorganisasjon (WHO) om håndtering av kvinner som blør etter fødsel.

– Vi forventet ikke en så stor reduksjon i mødredødeligheten. Det er ingen andre studier som har vist noe lignende. Det viser at det er mulig å innføre simuleringstreninger i fødselsomsorgen som raskt fører til kjempestore positive endringer, forteller statistikkprofessor Jan Terje Kvaløy ved UiS. 

Sammen med Ingvild Dalen ved SUS, har han analysert effekten av programmet.

Referanse:

Benjamin A. Kamala mfl.: Outcomes of a Program to Reduce Birth-Related Mortality in Tanzania. New England Journal of Medicine, 2025. DOI: 10.1056/NEJMoa2406295

Les historien om Safer Births

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Korleis skape betre relasjonar i klasserommet?

• 

  Personer med alvorlig psykisk sykdom lever ofte kortere enn andre

• 

  Det finnes bare fire igjen av den sør­afrikanske blåbukken. Alle er utstoppet

• 

  Forskere er bekymret: Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text