Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
– Hvis tilbakemeldinger bare handler om rett og galt, risikerer vi at elevene forblir passive mottakere av læring
Elever som leser flytende får spørsmål fra læreren som åpner for refleksjon. Elever som strever med lesing, får mest tilbakemeldinger på de tekniske ferdighetene sine.
Elevene i 2B leser om kampen mellom sola og nordavinden. Lærer Kristin Sunde støtter og veileder, og legger opp til samtale etterpå.(Foto: Elisabeth Rongved)
– Vi kan ikke bare være harde. Vi må være
snille også, sier Filip i klasse 2B ved Madlamark skole.
– Snille og milde, legger medelev Stella til.
Det er lesing på stasjonen denne morgenen, og åtte andreklassinger har sittet på rad og rekke og lest en fortelling om at nordavinden tapte for sola.
Alle har lest samme teksten to og to og fått ulik grad av støtte fra lærer Kristin Sunde avhengig av hvilket nivå de er på. Noen har kommet langt og forstår hele teksten, også litt rare ord som «margin» og «frakk», mens andre fortsatt trenger litt hjelp til avkodingen.
Karianne Megard Grønli har forsket på hvordan lærere møter elever når de lærer å lese.(Foto: UiS)
Uansett hvor de er i leseutviklingen sin, er alle allikevel nå med på samtalen om hva denne teksten handla om og kan bety, stødig ledet av læreren.
Ny kunnskap om tilbakemeldinger til
elevene
Denne samtalen etter at elevene har lest,
er en viktig del av å gi tilbakemelding, sier forsker Karianne
Megard Grønli.
En studie hun har gjort sammen med
kolleger ved Nasjonalt lesesenter, viser imidlertid at ikke alle elever får
anledning til å engasjere seg i innholdet i det de leser – særlig ikke elever
som strever.
– Elever som strever med lesing, får i
stor grad tekniske tilbakemeldinger, som uttale og avkoding. Dette gjør at de
får mindre tid til å snakke om innholdet, hva de liker med lesingen sin og hva
som interesserer dem i teksten. Elever som leser flytende, får imidlertid
oftere tilbakemeldinger som oppfordrer til kritisk tenking og refleksjon. Dette
er viktig for at elevene skal bli engasjerte i det de leser, sier hun.
I studien har forskerne systematisk undersøkt hvordan tilbakemeldinger fungerer i leseopplæringen. Grønli har
analysert 52 tidligere studier som ser på hva lærere sier til elevene når
de leser høyt.
Dette er et område som tidligere har fått lite oppmerksomhet til
tross for at tilbakemeldinger generelt er godt forsket på.
– Denne studien gir derfor et unikt overblikk over hvordan lærere møter elevene
når de lærer å lese, sier Grønli.
En øyeåpner for leseopplæringen
Grønli har selv vært lærer på barneskolen
i mange år og jobbet som lese- og skriverådgiver i Nordre Follo. Som lærer har
hun selv hørt mange førsteklassinger lese og gitt hundrevis av tilbakemeldinger
på elevenes lesing.
Det hun nå har funnet ut, bekrefter et
mønster mange lærere kanskje kjenner igjen, men som tidligere ikke har vært
dokumentert på denne måten, tror hun.
– For oss lærere er også det å gi tilbakemeldinger til elevene nærmest en
ryggmargsrefleks. Derfor er denne studien en øyeåpner for hvordan
tilbakemeldinger påvirker elevers leseutvikling.
Den formelle beskrivelsen av
tilbakemeldinger er «all informasjon knyttet til lesingen eleven kan bruke til
å bli bedre lesere». Grønli forteller at hun hadde nok en tanke om at det handlet mye
om å vurdere rett og galt. Hun forklarer:
– Vi lærere har nok en tendens til å legge
mye vekt på den tekniske delen. «Der må du trekke sammen k og j-lydene», «dette
er et punktum, så her må du stoppe» – sånne ting kommer lett for oss. Denne
studien viser at vi trenger en økt bevissthet om at alle elever også må få
tilbakemeldinger som gir rom å forstå, tenke og snakke om det de liker.
Annonse
Tilbakemeldinger er alt elevene kan
bruke til å utvikle seg
Men hvorfor er tilbakemeldingene så
viktige?
– For at fem-, seks- og syvåringene skal
få en positiv opplevelse av å lese, at de skal føle at de mestrer og få lyst
til å lese mer, er det viktig hvordan vi møter dem i leseopplæringen, sier
Grønli.
Samtidig har hun vært opptatt av å lage en
god stemning i lesesituasjonen.
– Jeg har veldig ofte sagt ting som «bra
jobba», «flott lest», «fortsett sånn!». Jeg har lagt vekt på å anerkjenne
elevene, av å skryte av dem. Det tror jeg gjelder nesten alle lærere.
Denne studien viser hvordan
tilbakemeldinger virker og hvordan elevene bruker dem for å utvikle seg
videre.
– Gode tilbakemeldinger gjør elevene
aktive i egen leseutvikling. I stedet for å bare si til eleven hva som er
riktig eller galt når dere jobber med avkoding, kan du spørre: «Hvilket
ord var vanskelig å lese?», eller «hvorfor var det vanskelig?». Eller når en elev retter seg selv, kan du si: «Så
bra du prøvde på nytt! Hva gjorde du for å få det til?», foreslår Grønli.
– Slike tilbakemeldinger gir elevene
mulighet til å forstå hvordan de kan påvirke sin egen leseutvikling og hjelper
dem å se seg selv som trygge og selvstendige lesere.
Elevene forstår hvordan de kan påvirke
sin egen utvikling
Hvis tilbakemeldinger bare blir
vurderinger av rett og galt, risikerer vi at elevene forblir passive mottakere
av læring i stedet for aktive deltakere i sin egen utvikling, mener Grønli.
– Derfor må vi bevisst innta rollen som
nysgjerrige entusiaster i stedet for dommere når elevene leser – stille
spørsmål, undre oss sammen med dem og hjelpe dem med å utforske både teksten og
sin egen leseprosess. Lytt til hva de sier, still spørsmål og vær nysgjerrig på
din egen tilbakemeldingspraksis, er hennes råd.
Også lærer Kristin Sunde ved Madlamark
skole kjenner igjen mønsteret i funnene.
Annonse
– De tekniske tilbakemeldingene er
viktige. Elevene må jo kunne avkode hvis de skal kunne forstå hva de leser. Men
nettopp derfor er det så viktig at alle elevene får gode tekster om tema som
engasjerer dem og der det er noe å diskutere, sier den erfarne læreren.
– Hvis vi velger tekster som ikke er
særlig interessante, bare for at elevene skal trene på den tekniske lesingen,
kommer vi ikke i posisjon til å ha interessante samtaler, sier hun.
– Og så handler det om å finne en balanse
mellom å gi tekniske tilbakemeldinger og snakke om innholdet.
