I en fersk studie har forskere undersøkt sammenhengen
mellom alder ved skolestart og leseferdigheter hos nesten 40.000 tiåringer i
Danmark, Finland, Norge og Sverige.
Studien viser at de som startet ett år senere på
skolen, er svakere lesere enn sine yngre klassekamerater når de har blitt ti år. I tillegg føler de en
svakere tilhørighet til skolen enn andre elever.
Funnene tyder altså på at ett ekstra år i
barnehagen ikke er en hensiktsmessig løsning for barn man mener ikke er modne
for skolestart som seksåringer.
– Et slikt venteår i seg selv ser ikke ut til å ha vært et
godt nok tiltak for disse elevene. Det sier professor emeritus Knud Knudsen ved
Nasjonalt lesesenter på Universitetet i Stavanger.
– Et venteår i seg selv ser ikke ut til å ha vært et godt nok tiltak for elever med utsatt skolestart, sier forsker Knud Knudsen.(Foto: UiS)
I Norge har det vært en diskusjon om å tillate utsatt
skolestart for barn som anses som umodne ved skolestartalder.
Mannsutvalget
har anbefalt såkalt fleksibel skolestart som et tiltak for å forbedre gutter og
menns livsvilkår og samfunnsdeltakelse. Det kommer frem i deres rapport til regjeringen.
– Dette hviler nok på en antakelse om at alder og
skoleprestasjoner henger sammen. De eldste elevene i klassen presterer
vanligvis noe bedre faglig enn de yngste som er født samme kalenderår, sier
professor Åse Kari H. Wagner.
– Men for elevgruppen som ventet med å
begynne på skolen, ser vi altså at de har de svakeste prestasjonene i lesing. Og det selv om de er et skoleår eldre enn klassekameratene sine, forklarer hun.
Hun sier videre at dersom man mener at et barn bør vente et år med å begynne
i første klasse, må de få et skoleforberedende tilbud. Der må de få et annet innhold enn de
får i barnehagen.
Utsatt skolestart er vanligere i Danmark
Praksisen rundt utsatt skolestart er ulik i de skandinaviske
landene. Svært få norske og svenske elever får utsatt skolestart. Det er under
0,5 prosent i Norge og 1 prosent i Sverige. I Danmark har rundt 8 prosent av barna utsatt skolestart.
Landene ellers er svært like og har veldig like
skolesystemer. Derfor kan innsikten i de danske klasserommene gi forskerne verdifull
kunnskap når de skal forstå hvilken betydning utsatt skolestart har også for
norske barn.
– Vi har lenge visst at en vente og se-holdning for barn som står i fare for å falle utenfor faglig eller sosialt, kan være direkte skadelig, sier forsker Åse Kari H. Wagner.(Foto: Elisabeth Tønnessen / UiS)
Studien viser også at elever med utsatt skolestart oftere
har lav sosioøkonomisk bakgrunn. De snakker dessuten undervisningsspråket sjeldnere
hjemme.
Det er flere gutter enn jenter som får utsatt skolestart.
Dersom fleksibel skolestart skal vurderes, må det stilles
krav til innholdet
Wagner sier man ikke kan utelukke at barna som fikk utsatt
skolestart, hadde noe igjen for et ekstra år i barnehagen. Denne studien
tyder på at det allikevel ikke har vært nok.
Annonse
– Vi har lenge visst at en vente og se-holdning for barn
som står i fare for å falle utenfor faglig eller sosialt, kan være direkte
skadelig. Elever som faller bakpå allerede på barneskolen, har stor risiko for
å droppe ut av utdanning og falle utenfor arbeidslivet når de blir eldre.
Hun sier at denne
studien tydelig viser at hvis vi allerede i barnehagen ser at noen barn ikke
henger med sine jevnaldrende, holder det ikke å bare vente å se om det blir
bedre om ett år.
– For norsk skolepolitikk betyr resultatene fra denne
studien at dersom vi skal vurdere utsatt skolestart for enkelte elever, bør vi
også rette fokus mot hva dette ekstra året skal inneholde, sier hun.
