Måten vi lever på i dag er ikke er naturlig for oss som art dersom vi ser det i et evolusjonsperspektiv. 

Det mener forsker Cecile Evertsen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning på Universitetet i Stavanger (UiS).

– Ut ifra hva forskning viser, så kan vi forstå det som om at barn har noen ikke-forhandlingsbare behov som vil påvirke helsen vår negativt dersom vi ikke spiller på lag med dem. Dette dreier seg om mat, søvn og å være fysisk aktiv, få variert sansestimulering, samt det å være en del av en flokk – altså å høre til hos noen, sier Evertsen.

Hun mener vi i utgangspunktet ikke er skapt for å sitte så mye i ro – og foran en skjerm – som mange barn gjør i dag.

– Barn og unge bør få mulighet til å bevege seg mer. De trenger å oppleve omverdenen med hele sanseapparatet, sier hun.

Sammen med kolleger ved UiS og skolehelsetjenesten i Stavanger kommune er hun i gang med et forskningsprosjekt der de skal undersøke hvordan en såkalt hjernevennlig skole påvirker barn og lærere.

Positive effekter av mer hjernevennlig skole 

Stavanger kommune startet opp prosjektet Hjernevennlig skole. Nylund skole er en av skolene som er med i prosjektet. 

Der har de ansatte sett at elevene er blitt mer motiverte og positive, og lærerne forteller om positiv effekt på undervisningen.

– Jeg føler vi er blitt mer kreative i undervisningen vår, og vi viser mye mer hensyn til elevene med tanke på at nå vet vi mer om utviklingen av hjernen. Og så synes jeg det er veldig gøy når elevene selv kommer og etterspør en ny «hjernepause», forteller lærer Elisabeth Tørsdal ved Nylund skole.

En hjernepause er å ta en pause fra aktiviteten som pågår, for å gi kroppen sjansen til å hente seg inn igjen og fylle opp konsentrasjonslageret. 

Et eksempel kan være å ta noen kjappe øvelser som knebøy, danse eller at alle trommer med fingrene på pulten. Eller at læreren setter i gang en lek.

– Ser elevene mine at det står «lek» på tavla, så spurter de inn. Lek er en trygg start. Det inkluderer alle. Og så er det en fantastisk mulighet for oss lærere å skape en god relasjon til elevene, sier Tørsdal.

Barn trenger mange smil og snille øyne

Men hva er egentlig en hjernevennlig skole? 

Ifølge barnepsykolog Ingrid Kristine Aspli handler prosjektet om å få ut kunnskap om barns utvikling og barnehjerne til de som har bruk for det. Kunnskap om hvordan barn best mulig utvikler seg, og hva barn trenger for å være trygge og for å kunne ta til seg læring.

– I en hjernevennlig skolehverdag tar man på alvor at barn trenger å bruke kroppen og sansene sine i store doser. Barn må røre seg mye mer enn hva voksne tror, og de trenger derfor disse hjernepausene mange ganger i løpet av en skolehverdag, sier Aspli.

Hun forteller at barn også trenger store doser med positiv relasjonell kontakt. De trenger – sagt på barnespråk – masse smil og snille øyne.

– Det betyr at voksne må ta på alvor hvor giftig det blir når smil og snille øyne forsvinner. Når for eksempel læreren som skal lede klassen, blir så sliten at hun får et steinansikt. Tenker vi nok over hvordan det påvirker barna? Vi må ta innover oss at de voksnes sinnstilstand smitter over på barna, sier Aspli.

Hjernepauser må være enkelt 

Barnepsykologen mener at en av huskereglene for hjernepauser er at det skal være enkelt. Hun mener det derfor ikke er effektivt å sette på en ganske avansert dans med Just Dance på storskjerm.

– For det første, storskjermen smiler ikke tilbake. Men for det andre, så kan det bli ganske vanskelig å henge med. Det er viktig å røre på kroppen, men det skal også være såpass ukomplisert at du får tid til å fordøye litt av det du lærte i sted. Så det skal være noe forutsigbart sånn at du ikke lurer veldig på hva som skal skje nå, forteller Aspli.

– For mye sittestilling foran skjerm

Barnepsykologen forteller at konseptet Hjernevennlig skole kom på plass etter at mange i skolehelsetjenesten, som henne selv, var bekymret for økt antall henvisninger til støttetjenestene. 

Det var også skoler som fortalte om mer uro, utagering og vold – samt bekymringsfulle beskjeder om veldig slitne voksne.

– Det er jo rimelig å stille spørsmål rundt om det er det forhøya stressnivået barn står i nå som er årsaken til disse utfordringene.

Hun mener vi står i fare for å lage hverdager for barn som produserer psykisk uhelse ved at det blir for mye sittestilling foran skjerm.

– Det er for lite god, gammeldags øyekontakt. Vi blir liksom kobla fra hverandre. Og vi ser ut til å ha glemt litt bort dette med kroppen og sansene våre, sier Aspli om bakgrunnen for prosjektet.

– Barn stresser mer enn før

Når barn går fra barnehage til å begynne på skolen, så utsettes de for en reduksjon på 40 prosent fysisk aktivitet. 

Evertsen mener det viser at seksåringene i norsk skole sitter unaturlig mye i ro i forhold til det som er naturlig for et barn i denne alderen.

– Vi vet at barn stresser mer enn før. Flere forsker på hvordan vi kan trene opp barna til å stå i stresset som samfunnet produserer. I vårt prosjekt ønsker vi å bidra med kunnskap om mulighetene som ligger i å endre strukturene og kontekstene i barnas hverdag, fremfor barna selv.

Regulering på barnevennlige måter

Hun understreker at ikke all stress er av den negative sorten. Positivt stress, på den andre siden, kan faktisk gjøre at barna blir mer robuste. Det er det vi kaller utviklingsfremmende stress. 

Positivt stress er utfordringer barnet står overfor som generer litt skrekkblanda fryd, men at barnet har en indre motivasjon, eller tro på at de skal overkomme utfordringen. Enten alene eller sammen med andre.

– Noen mener at dette med at barna stresser mer enn før, er i ubalanse og har vansker med å regulere seg selv, er barnas egen feil fordi det ikke blir stilt krav til dem. Jeg mener vi heller er nødt til å skape hverdager og samspill som hjelper å holde barn i balanse, sier hun.

Forskeren mener at skoler forsøker å bli mer hjernevennlige, er positivt av mange grunner. 

Hun peker likevel på viktigheten av at de ansatte i skolen vet hvordan de kan hjelpe barn med å regulere seg selv på barnevennlige måter.

– Det kan gi barna erfaringer med at stress er håndterbart, og at de på den måten kan bygge en kapasitet i barnas stressresponssystem, sier hun.

Ønsker seg grønne barn og voksne 

Rektor Maria Emberland ved Nylund skole forteller at de ansatte på skolen har fått et felles begrepsapparat og lært mye om hjernen og barns utvikling etter å ha vært en del av prosjektet. De har også lært om tilstandsfungeringen barn har.

– Vi har brukt mye dette med hvilken tilstand barn og voksne befinner seg i når det gjelder stressnivå, og at alle kan skifte mellom rød og gul og grønn sone – bare på kort tid. Det optimale er når både de voksne og barna er i grønn sone.

Hun forteller at det for dem handler om at de må gjøre det de kan for å tilrettelegge skolehverdagen slik at barna er «grønne» største delen av tiden.

– Et eksempel er å ikke ta alvorsprat med barn som nesten er helt «mørkerøde» og dermed er i en alarmtilstand, sier hun.

– Foreldre må lage hjernevennlige hjem 

Rektoren mener det er enklere å snakke om for eksempel gul sone for å beskrive stressnivået. Det ufarliggjør å snakke om et tema som kan være litt vanskelig.

– Det er lettere å si «ja, da var jeg litt gul» når noe ble litt vanskelig enn å si høyt at man ble stressa eller hadde en dårlig dag, sier hun.

På Nylund skole har de også hatt flere foreldreforedag for at foreldrene også får mulighet til å få samme kunnskapen som de ansatte og barna. 

Rektoren sier at hun har gitt beskjed til foreldrene at skolen skal gjøre jobben med å lage en hjernevennlig skole.

 Men for å lykkes med prosjektet er foreldrene nødt til å lage hjernevennlige hjem.

– Det betyr at de må se mer på dette med skjermtid, frisk luft, bevegelse i hverdagen, men også mer struktur og forutsigbarhet og mer god, gammeldags kontakt.

Vi får gode tilbakemeldinger fra foreldre der mange har sagt at de har fått seg noen tankevekkende opplevelser etterpå, sier Emberland.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Ny nordisk studie viser hvordan det gikk med elever som fikk utsatt skolestart

• 

  – Hvis tilbakemeldinger bare handler om rett og galt, risikerer vi at elevene forblir passive mottakere av læring

• 

  Gjennombrudd i nyfødtmedisin­: Mange flere nyfødte overlever

• 

  Korleis skape betre relasjonar i klasserommet?

• 

  Personer med alvorlig psykisk sykdom lever ofte kortere enn andre

• 

  Det finnes bare fire igjen av den sør­afrikanske blåbukken. Alle er utstoppet

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text