I en ny
studie har forskere undersøkt hvordan det går
med ukrainere i Norge. De har også sett på utfordringene og mulighetene ved flyktningstrømmen for de som jobber med å ta imot, bosette og integrere
flyktningene i kommune-Norge.
Så å si alle de norske kommunene i studien, 98 prosent, har utvidet flyktningtjenesten for å kunne ta imot det høye antallet ukrainske flyktninger. Allikevel har halvparten av kommunene tilbudt et redusert introduksjonsprogram på grunn av utfordringer med kapasitet.
Studien er gjennomført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
– At mange har fått eller får redusert introduksjonsprogram, norskopplæring eller annet arbeidsrettet tilbud den første tiden i Norge, kan jo påvirke mulighetene for å nå målet myndighetene har om rask integrering i arbeidsmarkedet, sier Vilde Hernes. Hun er prosjektleder og forsker ved NIBR.
Vanskelig å tilby alt
Kommunene sier de har problemer med å øke
plassene i barnehager og skoler. De har også problemer med å ha nok kapasitet i helsetjenestene.
– Det er vanskelig for kommunene å vite
hvor mange ekstra plasser de skal planlegge for når det er usikkert hvor mange
ukrainere som vil komme til Norge. I tillegg er det usikkert hvor lenge de
kommer til å bli, sier Hernes.
Skal kommunen ansette en ny lærer i fast stilling når de
ikke vet om elevene blir i to måneder, to år eller for alltid?
– Det er uvisst hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, og dermed hvor mange flyktninger som kommer, sier Vilde Hernes.(Foto: Sonja Balci / OsloMet)
De i kommunen som jobber i førstelinja, har også opplevd at
andre i kommunen ikke innser at hele det kommunale tjenesteapparatet har ansvar
for å motta flyktninger:
«Jeg har jobbet i denne kommunen siden
2010. Likevel må jeg daglig kjempe for at folk skal forstå at det ikke bare er
flyktningtjenesten som skal håndtere jobben alene», sier en av dem forskerne intervjuet.
Begrenset kapasitet
Hernes sier også at kommunenes kapasitet fremover for å finne bolig til flyktningene er begrenset.
Tre av fire kommuner svarer at de kan
bosette noen til. En av fire svarer nå at de har nådd taket for hva de har
kapasitet til.
Å skaffe tilgjengelige og egnede boliger er den største
utfordringen for å bosette flere flyktninger fremover. IMDi har nå
bedt kommunene bosette 37.000 ukrainere i 2024. Det er enda flere enn i 2023.
– Kommunene har bosatt flyktninger som
aldri før de siste to årene. Nå begynner de virkelig å kjenne på
kapasitetsutfordringene, sier Hernes.
Kun tre prosent av de som er ansvarlige
for flyktningtjenesten, svarer at de kan bosette mange flere.
– Hovedgrunnen til at det er vanskelig for
de fleste å bosette mange flere flyktninger, er helt klart mangel på egnede
boliger. Men de trekker også spesielt frem utfordringer med kapasiteten i Nav og
andre kommunale tjenester, sier Hernes.
Er Nav forberedt?
Annonse
Det er en generell bekymring i kommunene
at Nav ikke har kapasitet til å følge opp de ukrainske flyktningene. Nav har
fått økning i tiltakspenger, men ikke flere ansatte.
Det bekymrer at det ikke er tilstrekkelig kapasitet til å følge opp arbeidstiltak, kun
inntektssikring.
En ansatt sier det slik: «Nav er ikke
forberedt på å håndtere en så stor tilstrømning av mennesker på så kort tid.»
– Det er noe som må følges opp, sier Hernes.
Statlig styring eller kommunal
autonomi?
Rapporten fra forskernes undersøkelse viser at det også er stor
forskjell i kommunenes praksis. Det kan utfordre prinsippet om likebehandling. Det påpeker også ukrainerne selv.
Men kommunene er splittet i synet på om de
ønsker seg klarere statlige retningslinjer eller mulighet for lokal tilpasning.
En ansatt i kommunen påpeker betydningen av å kunne bestemme selv:
«Vi har handlingsrom, noe som betyr at vi
kan improvisere. Vi kan tilpasse ting. Ellers kunne vi ikke tatt imot så mange
flyktninger.»
Det har vært
fokusgruppeintervjuer med 39 personer fra førstelinjen, bestående av
flyktningtjenesten, voksenopplæringen, NAV, arbeidsgivere og frivillige.
Det har også vært utført
individuelle/fokusgruppeintervjuer med 34 ukrainere.
Studien inkluderer i tillegg
spørreundersøkelser til ukrainere, med 1.617 respondenter.
Det har også vært sendt spørreundersøkelse til ansvarlige i flyktningtjenesten i kommuner med en svarprosent på 59.
