Det viser en studie fra Senter for kystsoneøkologi ved Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Tromsø og kystforskningsstiftelsen Fundacion Chinquihue i Chile. 

– Dette er både overraskende og ikke-overraskende på samme tid, sier den ledende forskeren bak studien, Enrique Blanco Gonzalez ved UiAs Institutt for naturvitenskapelige fag.

Hele 80 prosent av de spurte er positive til å sette ut ungtorsk i fjordene. 

– Det er flere enn vi kanskje hadde trodd. Men det er ikke overraskende at fiskere av alle slag er bekymret for utviklingen vi ser i dag.

Gonzalez forteller at fiskerne ser en merkbar nedgang i bestanden av kysttorsk år for år. De ønsker å støtte tiltak som kan bøte på dette.

Positive til nytt program for utsetting

Hovedhensikten med studien har vært å få økt innsikt i hvordan fritidsfiskerne, samt yrkesfiskere og fisketurist-industrien i Agder, stiller seg til spørsmålet om å starte et eget utsettingsprogram for kysttorsk på Sørlandet.

Forskerne har også spurt hvordan fiskerne ser for seg at dette eventuelt kan finansieres. Videre hvor stor vilje det er til å betale deler av dette selv. For eksempel gjennom en fiskekort-ordning.

Overfiske og klimaendringer

Blant funnene går det fram at fiskerne selv mener nedgangen i torskebestanden har flere årsaker. 

De fremhever særlig industrielt overfiske, klimaendringer, mangel på mat for torsken og dårligere vannkvalitet. 

Minst nevnt i svarene er overfiske forårsaket av fritidsfiske.

På spørsmål om hvilke fordeler et eventuelt utsettingsprogram kan ha, svarer de at det først og fremst vil kunne bidra til å gjenoppbygge torskebestanden. 

I tillegg peker de på muligheter for utdanning og forskning, og for å styrke det lokale økosystemet. Videre peker de på muligheten for å kunne ta vare på fisketradisjoner i landsdelen og for å skape muligheter for fiskeri og lokalt næringsliv.

Men fiskerne har også bekymringer ved et målrettet utsettingsprogram. Det er blant annet en mulig reduksjon av genetisk mangfold i lokale torskebestander, konkurranse om mat og plass med andre fisker og risiko for overføring av sykdommer til den eksisterende villfisken.

– Et offentlig ansvar

Over 75 prosent av de spurte mener også at nasjonale og lokale myndighetene bør være ledende i et eventuelt nytt utsettingsprogram. 

Det må dessuten støttes av forskere som kan tilføre vitenskapelig kunnskap.

Det samme gjelder kostnadene ved et slikt program. Fiskerne forventer at dette i hovedsak må dekkes av staten og lokale myndigheter.

Fiskekort til 175 kroner

– Det er imidlertid interessant at så mange som hver fjerde spurte at de kunne tenke seg å bidra direkte til et slikt program. Det kunne for eksempel være gjennom å kjøpe et fiskekort til 175 kroner, sier Gonzalez.

Ifølge forskeren viser det at det er betalingsvilje i befolkningen for å sikre kysttorsken – selv om flertallet i studien er tydelige på at det er myndighetene som bør ta hovedkostnadene. 

Ikke første gangen

Det er ikke første gangen en har forsøkt å øke torskebestanden på Sørlandet gjennom utsetting. 

Første gangen var i 1884. Da ble Det norske torskeutsettingsprogrammet etablert av kaptein Gunder M. Dannevig i Flødevigen ved Arendal. Programmet eksisterte helt frem til 1971. Det besto i å sette ut millioner av små, nyklekkede torskeyngel.

Utfordringen med metoden var imidlertid at den første yngelperioden er den farligste i alle fiskers liv. Det er da graden av overlevelse er minst. 

I tillegg er det ikke mulig å merke nyklekt yngel. En kan derfor ikke vite hvordan det egentlig går med dem.

Et annet fremstøt skjedde i perioden 1990 til 1997. Da var det gjennom Program for utvikling og stimulering av havbeite (PUSH). 

Dette la blant annet grunnlaget for en ny strategi for utsetting. Det var basert på å sette ut ungfisk i stedet for larver. 

Ungfisken er bare seks–sju måneder gamle og 10–12 centimeter lange. Likevel er de små torsker og kan merkes og følges av forskere.

– Grunnlag for nytt program nå

– Siden den gang har mye skjedd. Vi kan langt mer om yngelproduksjon i dag. Vi er dessuten langt flinkere til å holde yngelen i live i de første viktige fasene av livet enn for 30 år siden, sier Gonzalez.

Forskeren mener det kan være fornuftig å ta opp tanken om å starte et nytt og helhetlig utsettingsprogram for torsk på Sørlandet igjen nå. Det er med tanke på den kritiske situasjonen for bestanden av kysttorsk i Sør-Norge, kombinert med de positive oppfatninger og holdninger til et akvakulturbasert forbedringsprogram som kommer frem i denne studien.

– Det er selvsagt ikke opp til meg, men forholdene ligger bedre til rette for dette nå enn kanskje noen gang tidligere, sier han.

Referanse:

Yajie Liu mfl.: Stakeholders' perception and willingness-to-pay for an aquaculture-based fisheries enhancement program for coastal cod in Southern Norway. Aquaculture, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

• 

  – Barnevernet hører for dårlig på barna

• 

  For 20 år siden tok det rundt 17 minutter fra ungdommer la seg i sengen til de sovnet. I dag tar det over 1 time

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER