– Nordmenn er generelt litt mer mistenksomme overfor russere enn vi var for to år siden, sier forsker Marthe H. Myhre ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Sammen med kollega Aadne Aasland har hun undersøkt nordmenns holdninger til Russland og russere.

Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet Re:Barents.

Første undersøkelse var rett etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina for to år siden. Den kan du lese mer om i artikkelen Sju av ti mener krigen i Ukraina har ødelagt forholdet mellom Norge og Russland for generasjoner.

Den andre undersøkelsen har de gjort nå etter om lag tusen dager med krigshandlinger.

– Når vi sammenlikner resultatene fra de to undersøkelsene, ser vi at nordmenns holdninger er nokså stabile, sier Myhre.

Det er imidlertid noen endringer forskerne mener det er verd å merke seg.

Mer mistenksomhet

For to år siden svarte 67 prosent at det ikke er noen grunn til å være mistenksomme overfor alle russere i Norge. Nå er det 58 prosent som mener det samme. 

I tillegg oppgir 82 prosent at de frykter russiske sabotasjeaksjoner i Norge.

– Nordmenn er også blitt mer skeptiske til å opprettholde kontakt over grensen, sier Myhre.

Det er flere som mener russerne har et kollektivt ansvar for det som skjer i Ukraina, 48 prosent i år mot 39 prosent i 2022.

– Det er også flere som mener norske kommuner bør si opp vennskapsavtaler med russiske kommuner enn for to år siden, sier Myhre.

Undersøkelsen viser sterk støtte til Ukraina og til å fortsette sanksjonene mot Russland.

– Et stort flertall av nordmenn mener fortsatt at vestlige land bør støtte Ukraina ved å sende dem mer våpen, sier Myhre.

84 prosent er helt eller delvis enig i påstanden.

– Kun 13 prosent mener Norge bør slutte å sende våpen til Ukraina, sier Myhre.

Større usikkerhet

Et annet trekk forskerne mener er interessant, er at andelen som svarer «vet ikke» på enkelte av spørsmålene har økt til dels betydelig på to år.

For eksempel var 72 prosent helt uenige i at Ukraina bør avstå områder til Russland for å få slutt på krigen for to år siden. Nå er andelen sunket til 60 prosent.

Andelen som svarer «vet ikke» på spørsmålene, er nesten doblet på to år.

– Spesielt gjelder det spørsmål som kanskje oppfattes som vanskelige, sier Myhre og legger til:

– Et annet eksempel er påstanden om at USA er verre enn Russland i å bryte folkeretten, sier Myhre.

En knapp tredjedel av dem som svarte, var enig i påstanden. Over en fjerdedel, 28 prosent, svarte «vet ikke».

Også for påstanden om at Krymhalvøya er rettmessig russisk, svarte en tredjedel, 31 prosent «vet ikke». Av dem som svarte, var bare 10 prosent enige i påstanden.

– Det kan være et utslag av at folk ikke har Russlands annektering av Krym for ti år siden like friskt i minne. De kan derfor være usikre på hva som faktisk er tilfelle, sier Myhre.

På et punkt er det imidlertid ingen usikkerhet:

– Vi kan fastslå at Russlands fortelling om krigen i Ukraina har lite gehør i Norge, sier Myhre.

92 prosent av nordmenn er uenige i påstanden om at Russland hadde legitime grunner til å gå til krig mot Ukraina.

Mer negative i øst

Forskerne har også sett på om det er forskjeller i nordmenns holdninger til Russland og russere basert på hvor i Norge de bor. De har analysert forskjeller mellom Sør-Norge, Nord-Norge og Øst-Finnmark.

– Spesielt er det interessant å se på dem som bor nær grensen, om deres holdninger til Russland og russere har endret seg i løpet av de to årene, sier Aasland.

Det har de.

I 2022 fant forskerne at folk i Øst-Finnmark var noe mer tilbøyelig til å ønske fortsatt kontakt med Russland i 2022. Det er der kontakten over grensen har vært størst. 

Situasjonen to år etter er blitt en annen.

– Nå er folk i Øst-Finnmark på en rekke områder blitt mer negative til kontakt over grensen enn folk i Sør-Norge, sier Aasland. 

Han forklarer at det for eksempel er færre i Øst-Finnmark som ønsker å opprettholde kommunesamarbeid og folk-til-folk samarbeid med Russland. I 2022 var det motsatte tilfelle.

Aasland la nylig fram resultatene fra undersøkelsen på et arrangement i Vadsø.

– Der ble den økte skepsisen i Øst-Finnmark forklart av folk i salen som et uttrykk for sorg, skuffelse og til og med opplevelse av svik fra russisk side, sier han.

Det er imidlertid områder hvor folk i Øst-Finnmark fortsatt er mer positive enn nordmenn lenger sør.

– Folk i Øst-Finnmark er noe mer uenige i at Norge bør forby anløp av russiske skip i norske havner. Det er også noen flere personer i Øst-Finnmark, selv om det fortsatt er et klart mindretall, som mener at Norge bør oppheve sanksjonene overfor Russland, sier Aasland.

Han forklarer forskjellene slik:

– Dette er områder der konsekvensene for finnmarkinger er større enn for folk i sør.

Referanse:

Aadne Aasland og Marthe Handå Myhre: Nordmenns holdninger til Russland, russere og norsk russlandspolitikk i perioden 2022–2024 (PDF). Rapport fra OsloMet, 2024. 

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

• 

  Hva er mandatet til mangfoldsrådgiverne i skolen?

• 

  Er det greitt at legen overtalar pasienten til å velje ei bestemt behandling?

• 

  Husarbeidet vårt er i endring. Særlig én type gjør vi stadig mer av

• 

  Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet, til tross for krigen

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER