For mange kan fremtiden se ut som et mer usikkert prosjekt enn på lenge. Samfunnet er polarisert, renten er høy, det er krig i Europa, og klimakrisen blir bare verre.

Hvordan skal vi i det hele tatt forholde oss til sånt? 

Vi oppsøkte ulike fagmiljøer på Universitetet i Agder og spurte forskerne om de kunne gi oss noen tips.

Hjerneforskeren: – Ikke så gode nyheter

Hjernen vår jobber veldig hardt for å kunne forutse hva som kommer til å skje. Det kan vi takke evolusjonen for: 

Dyr og mennesker som er i stand til å forberede seg på kriser, har naturlig nok et fortrinn over de som blir tatt på sengen hver gang noe går galt.

Når hjernen registrerer at den har forutsett feil, starter den arbeidet med å oppdatere modellen sin av verden slik at den skal ha større sannsynlighet for å ha rett neste gang.

– Om verden er for uforutsigbar til at hjernen kan lage en modell av den, vil hjernen være i konstant beredskap for negative hendelser og mulige trusler. Over tid kan hjernen gi opp å finne sammenhenger. Det kan ende opp i noe vi kaller lært hjelpeløshet.

Det sier hjerneforsker Hanne Stensola. Hun legger til at litt usikkerhet er nyttig. Det presser hjernen til å lære. Men da snakker vi gjerne om for eksempel å ta en ferietur til et nytt sted. 

Mye uforutsigbarhet er derimot uheldig for hjernen.

Men vi kan jo ikke akkurat velge oss en sikrere verdenssituasjon. Så hva gjør vi i mellomtiden? 

Kanskje vi kan lære av barna.

En viktig egenskap å kunne glemme

– Vi tenker ofte at barn er så tilpasningsdyktige fordi de lærer så mye raskere enn oss voksne. Men mye handler faktisk om at barn glemmer mye raskere også. Det er en viktig egenskap å kunne glemme sammenhenger som ikke er gyldige lenger, sier Stensola.

Hjerneforskere viste allerede i 2014 at gnagere som er fysisk aktive, får flere hjerneceller og nye koblinger i hjernen. Dermed får de også mer fleksible hjerner – litt mer som en barnehjerne.

– Det er vanskelig å si om det er direkte overførbart til mennesker. Men fysisk aktivitet er uansett positivt for stressmestring og kognitive egenskaper som hukommelse, sier hun.

En tur kan med andre ord ikke skade.

Helseforskeren: – Vær snill mot deg selv

En tur ut i naturen er også noe helseforsker Anita Øgård-Repål anbefaler.

– I en verden preget av konflikter, naturkatastrofer og pandemier er det viktig å ta vare på sin psykiske helse. Prioriter egenomsorgen ved å få nok søvn, spise sunt og holde deg fysisk aktiv, sier hun.

En annen idé kan være å begrense medieforbruket i perioder for å unngå å få overdose av negative nyheter.

– Vi vet at følelsen av isolasjon forsterkes i urolige tider. Det kan derfor være fint å opprettholde sosiale aktiviteter sammen med venner og familie, sier hun.

Et siste råd er å utvikle nye ferdigheter eller hobbyer som kan gi en følelse av mestring. Det kan distrahere oss fra noen av bekymringene.

– Vær snill mot deg selv og husk at det er inderlig normalt å oppleve stress i urolige tider. Det er faktisk å forvente, sier hun.

Sosiologen: – En sjanse til å tenke nytt

Det er knapt noe nytt å føle at verden er på randen av kollaps. Man kan til og med si at samfunnsvitenskapen oppstod da middelalderens klassebaserte samfunn kollapset. Det minner sosiolog Alexander Ruser oss om.

– Usikkerhet eller kriser kan forstås som ødeleggelse av sosiale mønstre, nettverk eller normer og regler. Kjønnsroller, økonomiske relasjoner, politiske allianser, kirkens, familiens og statens rolle kan endres. Det samme kan ideer om rettferdighet, inkludering eller likeverd. Dette fører ofte til frykt og til og med sinne og hat, sier han.

Men slike endringer gir også muligheten til å skape nye regler, roller og institusjoner. Sosiologer som Karl Marx på 1800-tallet og Ulrich Beck i 1990-årene har alltid sett på usikkerhet og risiko som en mulighet, forteller Ruser.

– Det vi tenker på som usikre tider, er en god anledning til å undersøke det som ser ut til å gå tapt. Vil vi beholde økonomien som den er? Er politiske allianser fortsatt oppdatert? Hva slags samfunn ønsker vi å leve i? Og hvem mener vi egentlig når vi sier «vi»?

Ruser sier at det ikke er noen garanti for at alle vil like de nye løsningene som vil komme. Men han peker på at det var usikkerhetene i 1960-årene som banet vei for likestillingen og miljø- og fredsbevegelsene i Europa.

– Usikre tider er en mulighet for nye ideer. Disse vil absolutt ikke føre til en ideell, bedre fremtid på alle måter. Men usikkerhet er nødvendig for å sette i gang debatter om fremtiden, sier han.

Økonomen: – Vær fornuftig

Etter denne peptalken for det deltakende demokratiet er vi nødt til å dra diskusjonen tilbake til det personlige igjen. Økonom Ellen Katrine Nyhus anbefaler sunn fornuft når du skal tenke økonomi i tiden fremover.

– Økonomisk trygghet handler på mange måter om velferd: Materiell trygghet, men også høyere livskvalitet fordi en slipper bekymringer som i verste fall kan påvirke helsen negativt, sier Nyhus.

Hun har ellers to klare råd: 

• Ha en økonomisk buffer.
  Den bør være stor nok til å håndtere uventede utgifter eller en midlertidig reduksjon i inntekt. Jo flere ting du eier som kan gå i stykker, og jo flere du forsørger, desto større bør bufferen være. Vurder å følge myndighetenes råd om å ha en del av bufferen i kontanter.
• Reduser gjeld.
  Særlig om du må bruke en uforholdsmessig stor del av inntekten din på renter og avdrag. Først og fremst bør du kvitte deg med forbruksgjeld, men kast også et blikk på annen gjeld og se om den er så høy at du er sårbar om det skjer noe uforutsett.

Teologen: – Religion kan være en ressurs

Religion får større betydning i mange menneskers liv i kriser og urolige tider, minner teolog Bjarte Leer-Helgesen oss om.

– Kriser og urolige tider kan gjøre at eksistensielle spørsmål får større betydning i hverdagen. Mange søker trøst og trygghet i sin egen religion eller sitt eget livssyn, sier han.

Leer-Helgesen nevner en internasjonal undersøkelse blant 9.000 muslimer under korona-pandemien. Den viste at de leste mer i Koranen og gjennomførte flere bønnestunder enn normalt. Utslaget var størst blant dem som opplevde negative konsekvenser som psykiske lidelser eller tap av inntekt.

– Det religiøse feltet er altfor mangfoldig til å kunne si noe entydig om religion som ressurs for å håndtere usikre tider. For det første bidrar maktpersoners religiøse retorikk ofte til å forsterke uroligheter, sier Leer-Helgesen.

Han trekker frem hvordan patriarken i Den russisk-ortodokse kirken omtaler krigen i Ukraina som en hellig krig hvor Russland forsvarer landets åndelige territorium.

– Om jeg likevel skal våge å si noe generelt om religion som ressurs i usikre tider, vil jeg peke på to forhold. For det første søker mange mennesker til religion for å få trøst og trygghet. Og for det andre kan religion være en ressurs i kampen mot urettferdighet. Poenget da er å hente ressurser fra egen tro eller livssyn for å delta aktivt i kampen for en mer rettferdig verden, sier Leer-Helgesen.

Her nevner han teologen Sturla Stålsett som har skrevet om det sårbare mennesket som en etisk ressurs i urolige tider.

Filosofen: – Det finnes mer lys i verden enn vi aner

Vi lar de siste ordene gå til filosof Odin Lysaker.

 – Det er mange hendelser i verden i dag som gjør det naturlig å føle på et mørke. For meg er den økologiske krisen den viktigste grunnen. Den krisen er akutt og også eksistensiell. Det vil si at den handler om liv og død, både for menneskenaturen og resten av naturen. Til sist er mørket fra den økologiske krisen planetært. Det brer seg med andre ord utover hele Moder Jord, sier han.

Men nytter det å gjøre noe med så store problemer?

– Mitt svar på det spørsmålet er et rungende ja. En ting er at det er for sent ikke å gjøre noe for å bremse opp den økologiske krisen. Vi har ingen tid å miste. En annen side er at når verden er som mørkest, vil alt snu – før eller senere. På samme måte som årstidene og døgnets rytme skifter – fra mørketid til lys – er jeg overbevist om at dette også vil skje med den økologiske krisen og alt annet mørke vi føler på, sier han.

Det finnes mer lys i verden enn vi aner, mener Lysaker.

– I møtet med denne nye begynnelsen er det avgjørende at vi alle bretter opp ermene våre, åpner hjertene våre og står klare, sier han.

Referanser:

Katherine G. Akers mfl.: Hippocampal Neurogenesis Regulates Forgetting During Adulthood and Infancy. Science, 2014. Sammendrag. DOI: 10.1126/science.1248903

A. Kadir, Yildirim: The Impact of COVID-19 on Muslim’s Religious Lives, Mental Health and Views of Government. Rice University’s Baker Institute for Public Policy, 2023. Doi.org/10.25613/4HVP-WW79.

Sturla J. Stålsett: Religion i urolige tider. Globalisering, religiøsitet og sårbarhet. Cappelen Damm, 2017. Sammendrag. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Turistar er førebudde på ferie, ikkje katastrofar

• 

  Alt du lurer på om kosttilskuddet kreatin

• 

  Kjenner du på stemme­skam? Forskerne mener sang kan være bra for helsa

• 

  Slik påvirkes barn av menns drikking

• 

  Blåskjell i Skagerrak er mer ulike enn vi trodde

• 

  Kven er dei beste til å ta straffe i handball?

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER