I 2021 søkte Romerike krisesenter om tillatelse til å prøve ut et felles botilbud for kvinner og menn. 

Da botilbudet var adskilt, var tilbudet til menn og barn dårligere enn tilbudet til kvinner og barn.

Mennene og barna deres bodde i en egen avdeling på krisesenteret. De hadde egen inngang adskilt fra kvinneavdelingen. 

Barn som kom på senteret sammen med fedrene sine, hadde derfor ikke tilgang til det samme fellesskapet som barna som kom med mødrene sine. De hadde heller ikke tilgang til de samme leke- og hobbyarealene som barna som kom sammen med mor.

Bedre for barn som kommer med far

Evalueringen viser et viktig funn: Det felles botilbudet har styrket situasjonen særlig for barn som kommer med far. 

Også for menn er situasjonen styrket. Mennene har nå tilgang til et større fellesskap med andre beboere og lettere fysisk tilgang til kontakt med de ansatte.

Beboerne, både kvinner, menn og barn opplever å ha fått god støtte under oppholdet, og har følt seg trygge.

– Samtidig må det tas forbehold om at evalueringen er basert på intervjuer med beboere som i stor grad har funnet seg til rette. Flere valgte også å ikke stille til intervju uten at vi kjenner årsaken til dette, men det tilsier at beboererfaringene må tolkes med forsiktighet, sier forsker Jane Dullum.

Hun understreker også betydningen av de materielle forholdene og den fysiske utformingen av krisesenteret. 

– Romerike krisesenter er et stort krisesenter, det nest største i Norge. Alle beboerne har egne rom med bad. Alle beboere har mulighet til å trekke seg tilbake til sine egne rom hvis de ikke ønsker fellesskap med andre, forteller Dullum.

Et mer komplekst bilde for kvinner

De aller fleste kvinnelige beboerne oppgir at de har opplevd det felles botilbudet som trygt. Likevel ønsker forskerne å trekke frem noen problemstillinger det er viktig å ta høyde for.

– Til grunn for prøveprosjektet ligger et kjønnsnøytralt syn på vold, sier Dullum. 

– Samtidig viser omfangsstudier at kvinner utsettes for grov og gjentatt vold i langt større grad enn menn. Kvinner frykter oftere å bli skadet eller drept. Dette gir risiko for at noen kvinner kan oppleve et felles botilbud som utrygt eller retraumatiserende. Det kan for eksempel gjelde kvinner som har opplevd spesielt grov og vedvarende vold eller kvinner fra kjønnssegregerte samfunn, sier hun.

Romerike krisesenter tilbyr overføring for beboere som opplever det felles botilbudet som problematisk. De får plass på andre krisesentre eller i en avdeling for skjermet botilbud.

Den skjermede avdelingen er den tidligere mannsavdelingen. I slike tilfeller vil det felles botilbudet i praksis kunne avskjære beboeren fra fellesskap med andre voldsutsatte. 

– Det er verdt å spørre om alternativet som tilbys kvinner i den skjermede avdeling, gir et like godt tilbud som til andre beboere, sier Dullum. 

Forskeren forklarer at Staten har forpliktet seg til å følge internasjonale regler som har til særlig hensikt å fremme kvinners rettigheter. 

– Man kan reise spørsmål om et felles botilbud kan utfordre disse reglene, sier hun.

Hvordan bør krisesentrene utvikles videre?

Evalueringen viser at hensyn som vanskelig lar seg forene, står mot hverandre i spørsmålet om delt eller felles botilbud.

– Det foregår en bredere diskusjon rundt botilbudet ved krisesentrene. Utviklingen av et likeverdig botilbud for alle grupper voldsutsatte, begrenses ofte til en diskusjon om botilbudet skal være delt eller felles. Det stiller vi oss litt undrende til, sier Dullum.

Hun forteller at alternative løsninger diskuteres lite. Forskerne ser at flere krisesentre opprettholder delt botilbud, men velger å etablere mellomløsninger for bedre å ivareta alle beboergrupper. 

– Samtidig vet vi ikke nok om hvordan disse løsningene fungerer. Det er viktig å utforske slike alternativer nærmere før myndighetene kan gjøre gode vurderinger av hvordan botilbudet ved krisesentrene bør organiseres og innrettes, sier Jane Dullum.

Referanse:

Jane Dullum, Stian Lid og Elisiv Bakketeig: Evaluering av forsøk med felles botilbud for kvinner og menn på Romerike Krisesenter. NOVA-rapport 11/24, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Funksjonshemmede elever i bistandsland: – Lærernes manglende kompetanse gjør at elever ikke trives eller lærer

• 

  Straffetoll på europeiske varer til USA: – I verste fall får vi oppsigelser i norske bedrifter

• 

  Startlån: Slik kan kommunar auke tilflyttinga

• 

  Å trene mens man er ung, er som å spare til pensjon

• 

  Ny rapport om rasisme i Oslo: «En eldre dame likte ikke at jeg og datteren min svømte i samme svømmebasseng som henne»

• 

  Nytt håp for behandling av fantomsmerter

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER