Et bilde av avkledde menn som sitter på bakken med hendene bundet på ryggen, blir raskt spredt i sosiale medier.

Påstanden er at bildet viser Hamas-terrorister som er arrestert etter at det israelske militæret tok seg inn på Shifa-sykehuset i Gaza natt til mandag 18. mars.

Men dette stemmer ikke. Bildet ble publisert lenge før, og det er heller ikke fra Shifa-sykehuset, ifølge Faktisk.no. De har faktasjekket bildet.

– Ofte konteksten som er problemet

Falske bilder og desinformasjon har alltid vært et problem i krig og konflikt.

– Det skjer fordi det er sterke interesser for å promotere en bestemt forståelse av virkeligheten. Alle typer kriser bringer frem mye desinformasjon. Fra krigene i Gaza og Ukraina er det masse eksempler på det, sier Steen Steensen.

Han er professor i journalistikk på OsloMet, og han leder et forskningsprosjekt som handler om kildekritikk, faktasjekking og desinformasjon.

– Ofte er ikke problemet at det er selve videoen som er falsk, men at konteksten som videoen presenteres i, er falsk.

– Altså at en video deles i for eksempel sosiale medier med en påstand om at videoene viser det og det, men så viser den faktisk noe annet.

Steensen synes også det er en tendens til at journalister og andre tenker at verifisering av bilder og videoer er det samme som kildekritikk. Verifisering handler i stor grad om å fastslå tid og sted, og i mindre grad om det bildet forteller.

– Da glemmer man et viktig nivå i den visuelle kommunikasjonen. Hvem sitt perspektiv er det vi ser, og ikke minst, hva er det vi ikke ser? De vurderingene kan dessverre bli glemt.

Video viser ikke krig i Israel

Rett etter 7. oktober 2023 da Hamas-krigere fra Gazastripen angrep Israel, var det en video som ble sirkulert mye. Der ble det påstått at slik ser det ut i Israel nå.

På filmen ser det fullstendig bombet ut og som om det er full krig. Sannheten er at det var fra Buenos Aires i 2022 da Argentina vant fotball-VM.

– Det viser fyrverkeri og feiring i Buenos Aires, men når du ser videoen med teksten «War started. Pray for Israel», så ser det ut som det er fra en krigssituasjon, forklarer Steensen.

Flere eksempler fra Ukraina

Han forteller også om en annen video fra Ukraina.

– Etter invasjonen i februar 2022 var det mange direktesendinger på TikTok som tilsynelatende viste heftig krigføring live, men som kun var gamle videoer der det var lagt på ny lyd.

En slik TikTok «live»-sending fikk ifølge BBC nesten 30 millioner seere.

– Sannheten var at den viste gamle YouTube-klipp av ukrainsk militærtrening i 2017.

Det finnes også flere eksempler på bilder fra videospill som er så realistiske at de ser ut som de er fra krigssituasjoner.

Bilder som blant annet viser at Hamas-soldater skyter ned et israelsk militærhelikopter, og så er det egentlig fra et videospill.

Videoer hentet fra videospill har vi også sett fra Ukraina-krigen.

Anbefaler bildesøk

– Så et tips her er alltid selv å vurdere om videoen faktisk viser det den som deler den, påstår at den viser, sier Steensen.

Deretter er det lurt å stille seg noen spørsmål.

Stoler du på den som har delt videoen? Vet du hvem som har laget den? Vet du hvorfor videoen er laget? Hva er det filmen ikke viser?

Et neste steg kan være å gjøre en grundigere analyse av videoen.

Steensen forklarer at man kan ta en rekke skjermbilder av ulike klipp fra videoen og så søke på de skjermbildene med reversert bildesøk, for eksempel Googles bildesøk, for å se om videoen er publisert tidligere.

Et bildesøk innebærer at man søker med et bilde i stedet for å søke med tekst.

– Her finnes det noen tjenester som gjør dette nokså automatisk, som for eksempel InVID Verification plugin, som er gratis.

Med InVID kan man også undersøke om et bilde er manipulert.

– Kommer langt med kildekritiske spørsmål

En tidligere studie ved Reidun Samuelsen på OsloMet og hvor Steensen også deltok, viser at det er reversert bildesøk som journalister kjenner til for å verifisere bilder.

Utover dette er det få journalister som kan eller bruker andre teknologier for å verifisere innholdet.

– Det skal sies at den undersøkelsen var fra 2021, så kompetansen er nok bedre nå enn den var da, påpeker Steensen.

– En ting er å ha kjennskap til teknologier og teknikker, men man kommer langt med kildekritiske spørsmål. Så hvis du som journalist kan din kildekritikk, kommer du langt med det.

Spiller på følelser

For å avsløre falske videoer kan noen tips være å se etter om det er noe merkelig med fargene i videoen og om lyssettingen er unaturlig. Falske videoer er videoer som er manipulert eller laget med kunstig intelligens.

Du kan også se etter om det er skygger der det ikke burde være skygger, om det er noe merkelig i ansiktsmimikken til de som snakker og om det er noen rare bokstaver noen steder.

– Bilder, videoer og lydfiler har ikke den samme automatiske troverdigheten som det hadde før. Som journalist er man nødt til å gjøre kildekritiske vurderinger på en annen måte og i større grad for den type innhold, sier Steensen.

– Mye er laget slik at det spiller på følelser og trigger raske reaksjoner. Det er sterke visuelle uttrykk, som er egnet til å sjokkere. For folk generelt vil jeg si at det er viktig å ikke bidra til å spre falske bilder og videoer.

Nyttig opplæring hos Faktisk

Lise Kristin Valgermo har hospitert hos Faktisk Verifiserbar i fire uker denne vinteren. Til daglig er hun nyhetsredaktør i Tidens Krav.

Hun fikk muligheten til å hospitere gjennom SKUP. Det er etablert for å fremme den kritiske og undersøkende journalistikken i Norge.

I Faktisk Verifiserbar jobber journalister, reportere, utviklere og fotografer på utlån fra en rekke mediehus.

– Jeg har lært meg helt nye måter å se på bilder på og for å verifisere om de er ekte eller ikke. Jeg vet nå om hvilke søkemetoder som finnes. Det er en kunnskap jeg skal ta med meg tilbake til Tidens Krav i Kristiansund, forteller Valgermo.

– Det har vært skikkelig gøy og nyttig. Jeg har fått prøve meg som detektiv her.

Spres raskt på sosiale medier

For bilder fra krig og konflikter, nevner Valgermo at konteksten er blant det som er viktig å sjekke.

– Og kildekritikk er absolutt en del av arbeidet. Hvem kommer bildet fra, hvem er det som presenterer det og har de et mål? Hvorfor sender de ut bildet nå? Alt dette må vi vurdere i jobben vår som journalist.

Med sosiale medier har også alt blitt mer tilgjengelig og sprer seg fort.

– Det er så lett å trykke på deleknappen på det som vekker følelser i oss. Det vet også de som først deler bilder eller video med feil kontekst.

Referanse:

Reidun Samuelsen, Bente Kalsnes, Steen Steensen: The Relevance of Technology to Information Verification: Insights from Norwegian Journalism During a National Election. Journalism Practice, 2023. Doi.org/10.1080/17512786.2023.2280676

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER