Nye tester viser at gran brenner raskere, varmer godt og er lett å tenne – om den er tørr. 

Bjørk er uten tvil den mest populære fyringsveden vi har i Norge. Kalde perioder gir stor etterspørsel etter bjørkeved, noe som ofte fører til tomme vedlagre. 

Da kan gran være et godt alternativ. 

Likevel er mange skeptiske til granas fyringsverdi. Er det ikke slik at grana brenner dårligere enn bjørk? 

Ifølge seniorrådgiver og vedekspert Simen Gjølsjø ved NIBIO på Ås er bjørk tyngst. Den er cirka 25 prosent tyngre enn gran og inneholder mest energi per volumenhet. 

Men én kilo granved gir omtrent samme brennverdi som en kilo bjørkeved – om fuktinnholdet er likt.

– Ved lik vekt vil energiinnholdet være det samme i granved som i bjørkeved, forklarer Gjølsjø. 

Kappbrenning mellom gran og bjørk 

Så kan man spørre seg, hvis jeg raskest mulig skal få varme i stua eller på hytta: Hva brenner egentlig raskest – bjørk eller gran? 

For NIBIOs vedeksperter var spørsmålet helt konkret: Hva brenner fortest av en kilo bjørkeved og en kilo granved? 

For å finne svaret satte Simen Gjølsjø og kollega Eirik Nordhagen i gang et kappbrenningsforsøk. 

Først gjorde forskerne klar én kilo med kvadratiske staver uten bark. Stavene hadde vært oppbevart innendørs i lang tid. Fuktigheten var om lag åtte prosent. Det er mer enn tørt nok som fyringsved. 

I alt ble 26 granstaver og 18 bjørkestaver lagt i kryss i to bålpanner. Bålpannene ble plassert på hver sin vekt, og selve kappbrenningsforsøket ble gjentatt tre ganger. 

Bålpannen med granved og bålpannen med bjørkeved ble tent på samtidig, mens forskerne noterte vekt og tid. 

Og vinneren er … 

Kappbrenningen viste at granveden mistet vekt raskere enn bjørkeveden, eller som Gjølsjø formulerer det: 

– Vektreduksjonen under forbrenning av stavene var raskere for gran enn for bjørk. Og vektreduksjonen viser hvordan energiinnholdet, målt i kilowattimer, endrer seg i løpet av testen. 

Det blir en forskjell mellom gran og bjørk allerede i starten av forbrenningen, men forskjellen utlignes mot slutten og ender omtrent med et energiinnhold nært null. 

Men hvor stor er så forskjellen mellom gran og bjørk? 

Gjølsjø forklarer at forskjellen under deler av forbrenningen var på 1 kWh. Det vil si at man fikk om lag 20 prosent mer varmeenergi fra grana, enn fra bjørka. 

Allerede fra starten av forbrenningen var det mer energi igjen i bjørka enn i grana. Det betyr at grana allerede hadde gitt fra seg energien i form av varme til omgivelsene. 

– De første 20 minuttene ga gran mer varme enn bjørk, men etter en 25 minutter hadde bjørka tatt igjen grana, forklarer Gjølsjø.

– Grana antennes relativt raskt og gir helt fra starten mer varme enn bjørka. Mot slutten av forbrenningen utlignes forskjellene. Da er det på tide å legge på en ny kubbe. 

Forklaringen på forskjellene i hastighet på forbrenninga er at grana i utgangspunktet er et lettere treslag enn bjørk. Én kilo granved får dermed en større samlet overflate enn én kilo bjørkeved.

– Dette gir en større kontaktflate til lufta. I tillegg inneholder granved en til to prosent kvae i form av harpiksstoffer. Det er noe som brenner fort og gir mye varme, sier Gjølsjø. 

Lurt med flere typer ved på lager 

Konklusjonen av kappbrenningen blir dermed at om du ønsker hurtig opptenning og rask varme, så er det smart å bruke gran. Forutsetningen er at granveden må være tilstrekkelig tørr, helst under 20 prosentfuktighet.

– For senere vedlikehold av varmen kan du gjerne bruke bjørk. Bjørk inneholder mer energi per volumenhet enn gran, sier Gjølsjø. 

I det hele tatt: Det kan være lurt å ha forskjellige typer ved på lager. 

– Til å begynne med er effekten større med gran i vedovnen. Det gir mer varme per tidsenhet. Har du granved, kan du gjerne vente litt med bjørk til ovnen er varm og gir god varme. Da kan du roe ned, se inn i flammene og nyte stillheten, sier Gjølsjø. 

– Det er jo ingen spraking og gnister med bjørkeved.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER