Du har sagd og du har hogd. Du har kløyvd og du har stablet. Men hvor og hvordan tørker du veden raskest? Og når er veden tørr nok? Er det egentlig noen forskjell mellom de ulike treslagene i tørketid?

Spørsmålene er mange for klargjøring av ved til neste vinters fyringssesong. 

Heldigvis har NIBIOs vedeksperter Simen Gjølsjø og Eirik Nordhagen svarene. Med litt kjennskap til de ulike treslagene og med godt kløyvd ved vil du få god tørk av veden du skal fyre med til vinteren.

Men først, litt fakta om ved: 

Økte strømpriser har bidratt til høyere forbruk av ved. I 2022 steg bruken av ved og pellets til 6,7 TWh. Det er det høyeste nivået siden 2012. Rundt 20 prosent av vedfyringen skjer på hytta. 

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker vi i Norge om lag 2,5 millioner kubikkmeter ved hvert år. Mesteparten av denne veden tørkes ute – om våren og på forsommeren.

• Les også Hvilket treslag brenner best? 
  

Tørr ved er viktig

– For å utnytte energien i veden er det viktig at den er tørr, forklarer senioringeniør Eirik Nordhagen.

– Veden bør ha under 20 prosent fuktighet. Er veden for våt, gir det ufullstendig forbrenning og utslipp av sotpartikler.

Nordhagen forklarer at veden tørker lite gjennom vintermånedene. Det er om våren og i de tidlige sommermånedene at veden tørker mest effektivt utendørs.

Men er det noen forskjell på hvordan de ulike treslagene tørker i denne perioden? Mange sier for eksempel at noen treslag trenger to sesonger for å tørke – slik som osp – men stemmer egentlig dette?

Veier ved

For å finne ut av dette satte vedekspertene Gjølsjø og Nordhagen opp et eget tørkeforsøk for de sju vanligste treslagene i Norge. 

Kubber i ulik størrelse av gran, furu, bjørk, osp, gråor, svartor og selje ble lagt til tørk utenfor laboratoriene til NIBIO på Ås. 

Målet med forsøket var å få svar på spørsmålene: Hvor lang tid trengs for å oppnå tørr ved? Hvordan tørker de ulike treslagene? Og, hvilken rolle spiller selve størrelsen på vedkubben?

Ved fra hver av de sju treslagene ble kløyvd i fire ulike størrelser: hele stammer, samt halve, kvarte og åttendedels kubber. Alle kubbene var 30 centimeter lange og 3–15 centimeter brede. Deretter var forsøket i gang.

Resultatene fra tørkeforsøket viste at de ulike treslagene hadde ulik startfuktighet i veden. De ulike treslagene har i utgangspunktet et ulikt vanninnhold. 

Dessuten er det mer fuktighet i trærne om vinteren enn det er om våren, sommeren og høsten – når trærne er i aktiv vekst. Da puster trærne gjennom bladene, de transpirerer vann fra bakken og tar opp karbondioksid fra lufta til fotosyntesen.

– Vi vet fra før at bjørka om vinteren har noe lavere fuktighet sammenlignet med de andre treslagene. Det viste også våre målinger, sier Nordhagen.

Vedekspertene fulgte tørkingen uke for uke. Veiingene viste at veden er tørr nok til å fyre med først i starten av juni. Men, ospa hang litt etter. Det er kjent at osp tørker langsomt uten at forskerne helt kjenner årsaken til dette.

– Kan det ha noe med oppbyggingen av veden til ospa å gjøre? Det vil si selve cellestrukturen, sier Nordhagen.

Veden tørker best i mars, april og mai

Samlet viser resultatene fra tørkeforsøket at veden tørker jevnt og trutt gjennom de tre vårmånedene mars, april og mai. 

• Les også Vil du ha rask varme, så er det smart å fyre med gran

De største vedkubbene, hele og halve kabber, tørker langsommere. Regnværsdager påvirker selvfølgelig tørkingen. Særlig de minste kubbene er utsatt for vann fra nedbør.

– Årsaken til forskjellene på små og store vedskier er at andelen treverk eksponert for fuktighet er større hos de små kubbene. Men, så snart regnperioden er over fortsetter tørkingen, forteller Nordhagen.

Mye av årsaken til at det er best å tørke ved om våren, er at fuktigheten i veden stiger utover sommeren, og særlig mot høsten.

– Fra oktober mot november blir veden fuktig. Og da er den absolutt ikke godkjent som fyringsved etter Norsk Standard, forklarer Nordhagen.

Målingene viste dessuten at de sju treslagene tørker forskjellig. Gran er det treslaget som blir absolutt tørrest, mens osp tørker seint. Furuveden tørker også godt, men tar til seg fuktighet og blir våtere utover høsten.

– Dette skyldes at yteveden til furua har en åpen cellestruktur. Der vandrer vannet fra celle til celle i veden.

– Ospa tørker seint. Skal man få tørr osp på en sesong, må den være finkløyvd, i små kubber, sier Nordhagen.

• Les også Kløyve, stable, tørke. her får du ekspertenes beste råd for å lage egen ved

Referanse:

Norsk Standard for ved 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER