Subsidier bidrar i mange tilfeller til å opprettholde adferd som er lite bærekraftig. Det skriver en internasjonal forskergruppe i en ny kommentarartikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Økonomiprofessor Karine Nyborg er medforfatter.
– Selv om formålet er å verne miljøet, bør subsidier innføres med varsomhet, advarer forskerne i artikkelen.
Vanskelige å bli kvitt
Forskergruppen påpeker at subsidier har minst to ulemper. De er politisk vanskelige å avskaffe selv når de fungerer dårlig. Og de kan ha uheldige bivirkninger selv når de er ment å fremme miljøvennlig atferd.
– Når statlige subsidier tas i bruk, bør de introduseres sammen med en plan for oppfølging, evaluering og eventuell avslutning, understreker Kathleen Segerson.
Hun er økonomiprofessor ved Universitetet i Connecticut.
Overfiske, avskoging og utslipp
Globalt har subsidier bidratt til en rekke miljøproblemer, påpeker forskergruppen. Eksempler er overfiske, avskoging, nitrogenutslipp i landbruket og utslipp fra fossile brensler.
Forskerne understreker samtidig at subsidier kan være et kraftfullt virkemiddel for å fremme miljø- og bærekraftsmål.
– For eksempel omfatter USAs Inflation Reduction Act fra 2022 milliarder av dollar i subsidier til elbiler, fornybar energi og energisparing, skriver de.
Hvis det ikke er politisk mulig å bruke miljøavgifter, kan bruk av subsidier være nest beste alternativ. Det gjelder selv når de har miljøskadelige bivirkninger.
Når avgifter er best
– Subsidier er politisk enklere å innføre enn avgifter. De brukes derfor ofte også når avgifter ville vært bedre egnet, sier Nyborg.
Hun viser til at de som vil motta en foreslått subsidie, har sterk interesse i å støtte opp om ordningen. Kostnadene derimot fordeles gjerne på så mange at hver enkelt har liten grunn til å protestere.
– Det er vanskelig å fjerne subsidier som allerede er innført, sier økonomiprofessor Karine Nyborg.(Foto: Amund Aasbrenn / UiO)
– Dette gjør det også vanskelig å fjerne subsidier som allerede er innført selv når de ikke fungerer så godt, sier Nyborg.
Kan føre til mer bruk
Hun tar vindkraft som et eksempel:
– Hvis vindkraft subsidieres i et land med mye kullkraft, så favoriseres vindkraft foran den mer forurensende kullkraften. Men samtidig blir kraft generelt billigere å bruke. Det kan igjen føre til økt bruk av kraft totalt sett. Det er miljømessig uheldig. Også vindkraft gir jo miljøskader, forklarer hun.
Annonse
Best i klassen på elbiler ...
Noen aktiviteter kan gi samfunnsfordeler som er større enn de mulige gevinstene for dem som driver med aktiviteten. Utvikling av miljøvennlig teknologi er en slik aktivitet. Ifølge forskerne fungerer subsidier godt i slike situasjoner.
På samme måte kan subsidier være hensiktsmessige for å «vippe» samfunnet fra ett teknologisk system til et annet. For eksempel fra bensin- og dieselbiler til elbiler.
– Ingen andre land har på samme måte lyktes med en overgang fra bensin- og dieseldrevne biler til elbiler som Norge. Det skyldes blant annet lavere avgifter, sier Nyborg.
Elbilene har blant annet lavere moms.
Hun mener at dette kan ha vært nødvendig for å overvinne ulempene for tidlige elbileiere. De møtte få ladestasjoner og dårlig tilbud av verkstedtjenester.
... men subsidiene får flere til å kjøre bil
Men som for krafteksempelet over: Subsidiering av elbiler favoriserer ikke bare elbiler framfor andre biler. Det favoriserer også privatbilisme i forhold til kollektivtransport, sykling og gange, ifølge økonomiprofessoren.
– Bilavgiftene bør reflektere hvor forurensende de ulike biltypene er. Når overgangen til elbiler først har skjedd, er det liten grunn til å støtte elbiler ut over dette. All privatbilisme har negative miljøvirkninger, konkluderer hun.
Det gjelder også elbiler.
Tverrfaglig øytur
Artikkelen er ett resultat av et langvarig samarbeid mellom økonomer og økologer fra alle verdensdeler. Beijer-instituttet for økologisk økonomi ved vitenskapsakademiet i Sverige finansierer samarbeidet.
Annonse
En helg hvert år møtes forskerne halvannet døgn på Askö. Den lille øya ligger i skjærgården utenfor Stockholm. De senere årene har også psykologer og geografer kommet til. Karine Nyborg har vært med siden 2011. Det er andre gang hun er med på at workshopen resulterer i en artikkel i Science. Samarbeidet munner som regel ut i en eller annen form for publikasjon.
– Første dag på øya er debatten gjerne et eneste kaos. Ingen ser helt hvor vi skal. Det myldrer av tilsynelatende urelaterte ideer og argumenter. Ofte misforstår vi hverandre, forteller Nyborg.
Forskerne kommer fra forskjellige faglige tradisjoner og bruker for eksempel samme begrep om ulike ting.
– Men etter en helg sammen har vi blitt som en stor familie. Vi er mer åpne for hverandres innspill, sier Nyborg.
Mandagen setter så forskerne seg ned i de formelle lokalene til vitenskapsakademiet i Stockholm. Der blir de enige om en hovedstruktur for den kommende artikkelen.
– Det er akkurat som om omgivelsene strammer oss opp i en felles retning, sier Nyborg. Resten av samarbeidet fram til ferdig produkt foregår per e-post.
Økonomer og økologer forstår hverandre
Karine Nyborg synes denne formen for intensivt tverrfaglig samarbeid er fruktbart.
– Jeg tror Askö-møtene over tid har bidratt vesentlig til at økonomer og økologer forstår hverandre bedre. Det er en fast kjerne av deltakere. Men svært mange sentrale økonomer, økologer og folk fra andre faggrupper har vært innom og blitt kjent med hverandre. Tverrfaglig kommunikasjon er vanskelig. Det blir lettere å få til når man kjenner og respekterer hverandre, sier Karine Nyborg.
Referanse:
Kathleen Segerson mfl.: A cautious approach to subsidies for environmental sustainability. Transformational change is possible, but design and implementation must seek to avoid lock-in. Science, 2024. Sammendrag. DOI: 10.1126/science.ado2615
