I april lanserte FNs klimapanel en rapport som ser på løsninger for å begrense klimaendringene på en bærekraftig måte.
Snorre Kverndokk og Elin Lerum Boasson er hovedforfattere bak rapporten, og de har mange innspill til løsninger.
– Rapporten handler om å leve på en måte at det ikke blir utslipp av klimagasser: At vi bør gå, sykle og kjøre kollektivt og kjøre elbil. Vi må omstille oss alle sammen. Industrien må omstille seg, de som styrer må omstille seg og privatpersoner må omstille seg, sier Boasson, som er klimaforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo – og i tillegg tilknyttet forskningssenteret Cicero.
– Det som er litt krevende med klimaproblemet sammenliknet med andre miljøproblemer, er at det ikke er mulig å peke på én løsning.
– Det er et komplekst problem, understreker Boasson, som er hovedforfatter bak kapittelet om nasjonal og lokal klimapolitikk og forvaltning.
Podcast: Om klimaløsninger
Klimaløsninger er også tema i denne episoden av podcast-serien Universitetsplassen fra Universitetet i Oslo.
– En god nyhet fra denne rapporten er at fornybar energi har blitt mye billigere enn hva det var før, sier Snorre Kverndokk. Han er økonom, klimaforsker og seniorforsker ved Frich-senteret.
Han forteller at det har vært et fall i kostnadene på solenergi på 85 prosent og på 55 prosent på vindenergi.
– Det betyr at det er mye billigere å installere dette enn å lage kraft fra kull mange steder. Men det holder ikke med teknologiske løsninger. Man må også finne ut hvordan man skal få iverksatt løsningene.
Kverndokk står bak introduksjonskapittelet i rapporten, som oppsummerer hva som har skjedd siden forrige hovedrapport, samt drivere og barrierer for klimatiltak.
Elin Lerum Boasson og Snorre Kverndokk forteller at samfunnvitere er veldig viktige for å finne gode løsninger på klimautfordringene.(Foto: Gro Lien Garbo/UiO)
Samfunnsforskerne kan gi løsningene
Kverndokk understreker at samfunnsviterne spiller en viktig rolle ved å legge til rette for gode løsninger ved hjelp av gode institusjoner, blant annet ved å se på bruk av virkemidler og fordeling av risiko.
– Det er viktig at teknologien tas i bruk. Da må man også gi de rette insentivene til å utvikle den teknologien som trengs, understreker han.
– Vi kan takke naturvitenskapen for at vi oppdaget at klimaproblemet finnes og for å avdekke hvorfor problemet oppstår. Men det er vi som forsker på samfunnet som er best skikket til å se på løsningene, sier Elin Lerum Boasson.
Hun sier at det handler om at vi må omstille samfunnene våre. Vi må omstille økonomiene våre – nasjonalt og globalt – derfor trenger vi økonomer. Og vi trenger statsvitere som forsker på de politiske utfordringer.
Nødvendig å tenke på tvers av fag
– En av hovedgrunnene til at så lite skjer, er det politiske. Det er jo ikke mangel på teknologi eller mangel på kunnskap på å forstå problemet – slik det var for 20 år siden. Men nå må vi lære mer om hvordan vi skal få med oss folk.
For å få til det hevder forskeren at det er nødvendig å ha med hele spekteret av samfunnsvitenskapen, ikke bare økonomer og statsvitere, men også psykologer, antropologer, samfunnsgeografer, sosiologer og flere til.
Annonse
– Forskningen på klimafeltet har blitt mye mer tverrfaglig enn den var da FNs klimapanel først startet opp. Forskerne er mer kjent med hva andre fag driver med. Det er en stor fordel, sier Snorre Kverndokk.
Skjulte kostnader
Kverndokk forteller at han ofte har spurt seg hvorfor gode klimatiltak ikke gjennomføres – til tross for at de er lønnsomme.
– En av årsakene kan være at det er noen skjulte kostnader her, som ikke måles i kroner og øre, men at man må endre måten man er på, man må endre adferd og ikke minst vaner. Det kan være ganske tungt for folk, sier han.
Hvorfor har man ikke installert en varmepumpe i huset, for eksempel, når man vet at det gjør at strømregningen blir billigere? Man utsetter det kanskje til i morgen, og i morgen så utsetter man det kanskje en dag til.
– Det er en del sånne ting som gjør at man ikke gjennomfører tiltak, sier Kverndokk.
Krever handling og kunnskap
Elin Lerum Boasson peker på at det må bli tydelig på alle plan at klimatiltak lønner seg på lengre sikt. I tillegg understreker hun behovet for kunnskap.
– De som bygger hus, må vite hvordan de skal bygge på en måte som gjør at det ikke sløses med energi. Det en utfordring for yrkesfagene, men også for universitetene. Vi trenger å utdanne folk som har de verktøyene som skal til for å få til en klimaomstilling, sier hun.
Klimaproblemet krever detaljert kunnskap om de ulike sektorenes utfordringer, og en av konklusjonene i rapporten er at ingen sektor blir spart.
Hør hele samtalen mellom Kverndokk og Boasson i denne episoden av Universitetsplassen her:
Om Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
