– Det høres veldig innlysende og enkelt ut, sier Øyvind Sommer Klyve ved Universitetet i Oslo.
Han har forsket på fordeler og ulemper ved å kombinere solkraft og vindkraft i samme anlegg. Et slags hybrid kraftverk der man utnytter svingningene i tilgang på sol og vind, og hvordan man gjør dette på en best mulig måte.
– Det mest verdifulle med slike hybridkraftverk er at man deler elektrisk infrastruktur som nettilkobling, transformatorer, kabler og slike ting, sier Klyve.
Dette er utgifter man uansett må koste på seg selv om man bare bygger et rent vindkraftverk eller et rent solkraftverk.
En hybrid kan dra nytte av variasjonen i tilgangen på sol og vind.
– Det er typisk lavere solproduksjon og høyere vindproduksjon på natta. Og omvendt. Og så er det en stor sesongkomponent: Det blåser mer på vinteren, og det er selvfølgelig mer sol på sommeren, sier Klyve.
Konkrete planer for hybridanlegg
Hvis man skal bygge et slikt hybridkraftverk fra bunnen av, vil det være lurt å utnytte disse svingningene best mulig. På fagspråket kalles det antikorrelasjon – sol og vind korrelerer eller samvarierer minst mulig med hverandre.
– Hvis de er helt antikorrelert, betyr det at hver gang det er maksimalt med vind, så er det ikke noe sol. Og hver gang det er maksimalt med sol, så er det ikke noe vind.
– Hvis du skal bygge et hybrid kraftverk fra bunnen, er det en fordel at det er god vindressurs og god solressurs på stedet. Og det er viktig at de ikke er gode på samme tid, sier Klyve.
I Norge finnes det planer for å bygge kommersielle hybridanlegg, men Klyve tror det er enda mer aktuelt andre steder i verden.
– Jeg tror dette konseptet kan ha større verdi på steder hvor det ikke er så mye kraft fra før, steder der man sliter med å få nok kraft eller med å håndtere variabel kraft. Sammenlignet med å bygge bare vindkraftverk eller bare solkraftverk gir et hybrid kraftverk en jevnere produksjonsprofil, sier han.
Sol på vind
Klyve har også sett på hvordan man i Norden kan utnytte både sol og vind i eksisterende anlegg som bare er bygget for det ene.
Siden det er få solkraftverk i Norden, har han først og fremst sett på effekten av hybridisering av etablerte vindkraftverk og stilt seg spørsmålet: Hvor vil det være mest å hente på å supplere vindkraft med solkraft?
Og svaret er kanskje litt overraskende: Den nevnte antikorrelasjonen er ikke like viktig i slike tilfeller som den er hvis du skal bygge et helt nytt anlegg fra bunnen av.
– Når vi så på trendene for alle casene våre, så var det viktigere at vindkraftverket ikke produserte så veldig mye. Det var viktigere enn at de var antikorrelert, sier Klyve.
Under arbeidet med doktorgraden var Øyvind Sommer Klyve tilknyttet Institutt for energiteknikk (IFE) på UiO. Nå jobber han med krafthandel for Statkraft i Düsseldorf.(Foto: UiO)
– Et vindkraftverk som produserer på maks. hele tiden, noe de veldig sjelden gjør, har ikke plass til strøm fra et solkraftverk i tillegg.
Annonse
Det er mye bedre å eventuelt spe på med solkraft ved et vindkraftverk som ligger godt under maksimal kapasitet.
– Da er det mer plass for solkraftverket til å eksportere energi via nettilkoblingspunktet enn hvis vindkraftverket produserer på maks. til enhver tid.
Overproduksjon ikke bare penger ut vinduet
Sol og vind vil så godt som aldri være 100 prosent antikorrelert. Derfor er det nesten ikke til å unngå at sol og vind til sammen i perioder av døgnet vil produsere mer kraft enn det et hybridkraftverk er i stand til å sende ut i strømnettet.
Det kan høres ut som penger ut av vinduet for kommersielle kraftprodusenter. Men ifølge Klyve er regnestykket mer nyansert.
– Når det er mye sol og vind i energisystemet, så faller prisene. Hvis du må ta bort noe av den kraften for å beskytte nettilkoblingspunktet ditt så det ikke blir overbelastet, har den kraften lav verdi uansett, sier han.
– Krever politisk vilje
Klyve håper kraftprodusenter vil se nærmere på konklusjonene hans og de nyanseringene han presenterer for de som måtte vurdere hybride sol- og vindkraftverk.
Han mener også at myndighetene må gjøre det lettere å hybridisere eksisterende anlegg.
– Jeg skulle ønske at man kunne få en «fast track» i en søknadsprosessen hvis man vil bygge om eksisterende kraftverk til hybrider som krever lite nettinngrep, sier Klyve.
Slik det er i dag, krever sol og vind to separate søknader.
– Det krever politisk vilje for å utvikle regelverket rundt slike hybride kraftverk.
Annonse
Dessuten:
– Hybride kraftverk øker fornybarproduksjonen. Klimaargumentene er fortsatt viktig selv om det i dag fokuseres mer på lommebøkene til folk. Norge trenger mer kraft, og man må gjøre norsk industri konkurransedyktig sammenlignet med utlandet.
– Vi må bygge mer kraft, og dette hybride kraftverk er en måte å kutte kostnader på uten at det krever noen teknologisk utvikling. Det er også den fordelen at du ikke trenger å bruke to arealer. Kanskje det i noen sammenhenger kan gi fordeler, sier Klyve.
Referanse:
Øyvind Sommer Klyve: Value of Hybrid Solar-Wind Power Plants in Deregulated Markets, Institutt for teknologisystemer. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2024. Sammendrag.
