NIBIO-forsker Hilde K. Wam er med i en europeisk forskningsgruppe. De har sammenstilt 20 års forskning på hvordan klimaendringene sannsynligvis vil påvirke hjortedyr som lever i Europa, Asia og Nord-Amerika.

Forskerne har analysert 218 vitenskapelige studier. I den vitenskapelige artikkelen fra studien sin gir de en oversikt over hvilke globale trender de så kan se for hvordan klimaendringer påvirker fysiologien, atferden og dynamikken i populasjonene til de artene av hjortevilt som lever helt eller delvis i skogen på den nordlige halvkule.

Elg, rådyr og hjort er alle kjente arter i Norge. Forskerne har også sett på studier av dåhjort, skogsrein, sikahjort, hvithalehjort og mulhjort (svarthalehjort).

Klimaendringer påvirker på svært mange nivåer

Temperatur, nedbør, snøforhold og ekstremvær er en rekke værfaktorer som direkte påvirker dyrelivet. For viltforvaltningen er det viktig å vite hvordan dette påvirker fysiologiene, bestandsstørrelsene og utbredelsen til dyrene.

– Det begynner med hvert enkelt dyr, forklarer Wam.

– Når flere dyr blir påvirket, får det effekter på de lokale bestandene og etter hvert arten som helhet over større områder. Når dette pågår over noen generasjoner, blir endringene manifestert i dyrenes genetikk. Til slutt blir de en del av selveste evolusjonen.

Sommerendringer har mest å si

Det viktigste forskerne har funnet ut, er at endringer i sommerværet trolig vil ha mer å si for framtidas hjortedyr enn endringer i vinterværet. 

Det vil også være store forskjeller avhengig av hvor de befinner seg fra sør til nord.

– Stigende globale temperaturer betyr generelt mildere vintre. Det kan være lokalt gunstig for mange hjortedyr: De trenger mindre energi for å holde seg varme, og det kan være lettere å finne mat, så lenge snøen ikke erstattes av is.

Wam forteller videre at på den annen side vil varmere somre og endret nedbør trolig overskride grensene for hva enkelte bestander tåler. Spesielt med tanke på varmestress og parasitter.

Mer parasitter i varmere vær

Et annet klart funn fra forskerne er at hjortedyr utsettes betraktelig mer for parasitter i varmere og våtere vær. 

– På kort sikt vil dette stresset føre til at de blir i dårligere fysisk form. På lengre sikt kan det føre til at de sørligste bestandene dør ut. Arten trekker da nordover og endrer dermed sitt utbredelsesområde.

Forskeren forteller at dette allerede er i gang for elgen. Den er det største av hjortedyrene våre og en av de artene som er best tilpasset kaldt klima. 

Elgen er svært følsom for varmestress. De sørligste elgbestandene er derfor mer påvirket av klimaendringer enn de som lever lengst nord. Denne forskjellen mellom sør og nord er allerede påvist i Sverige.

Kan føre til endret adferd

Hvis de lokale forholdene ligger til rette for det, kan enkelte hjortedyr selv begrense de negative effektene av et varmere klima.

– Dette kan de for eksempel gjøre ved å tilbringe mer tid i andre deler av landskapet enn de normalt har gjort. De kan også justere når på døgnet de er aktive. Elgen kan for eksempel tilbringe mer tid på myr eller i eldre skog for å kjøle seg ned. Det er derfor viktig at leveområdene deres rommer nok av alt det de trenger, for å tilpasse seg, understreker Wam.

Varmere vår og høst betyr at bakken er dekket av snø en kortere del av året. Snøen blir heller ikke like djup. Dette påvirker de sesongmessige vandringene. 

De starter blant annet tidligere på våren og møter flom og farer til andre tider enn det de er tilpasset for. Fordi vekstsesongen blir lenger, utsetter de trekket tilbake om høsten. 

I sum kan dette føre til at enkelte bestander av trekkende arter etter hvert slutter helt å trekke mellom sesongbeiter.

– Det er vanskelig å si eksakt hvordan fremtidens klima blir og hvordan dette vil påvirke hjorteviltet. Vi gir på ingen måte fasitsvar, men så langt er dette den største sammenstillingen av kunnskap vi har om hjortevilt med relevans for Norge, sier Wam.

Referanse:

Annika Felton mfl.: Climate change and deer in boreal and temperate regions: From physiology to population dynamics and species distributions. Global Change Biology, 2024. Doi.org/10.1111/gcb.17505 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

• 

  Gransnutebilla får ofte skylda for bredsnutebillas herjinger

• 

  Før i tida hogde bøndene på Vestlandet toppen av treet for å gi dyra mat. No er styving kulturarv

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER