Svartbak kan veie over to kilo og ha et vingespenn på rundt 1,5 meter. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)
Artikkelserie: Ukens fugl
Norge har et rikt fugleliv. Noen fugler bor her hele året, andre tilbringer varmere måneder her, mens andre igjen bare stikker innom mer sporadisk.
481 fuglearter er observert her i landet, men bare 253 har slått seg til med bolig og barn.
Vi har bedt Hans Petter Kristoffersen, fugleentusiast og fuglefotograf, om å gi oss en ukentlig dose fuglekunnskap.
Svartbak (Larus marinus) er, som navnet sier, svart bak. Det vil si, den er svart på ryggen.
Vi har en annen måkeart hos oss som også er svart bak, og det er sildemåka (Larus fuscus). Når de er voksne, er det ikke så vanskelig å skille disse to artene fra hverandre. Sildemåka har gule bein mens svartbaken har kjøttfarga eller grågrønn beinfarge. Sildemåka har også ofte en mer gråsvart fargetone på ryggen og kan enkelte ganger minne mer om gråmåke.
Svartbaken er den største av alle måkeartene og kan veie godt over to kilo.
Svartbaken kan bli over 70 cm lang med et vingespenn rundt 1,5 meter. Den finnes langs hele kysten og er her vanligvis hele året, men noen trekker sørover i Europa.
Tar fugleunger og stjeler mat
Svartbak er en såkalt kleptoparasitt som stjeler byttet fra andre fuglearter, men den lever også av å ta fugleunger og åtsler.
Svartbak er en typisk kystfugl. I motsetning til de fleste andre måkeartene er det sjelden å treffe på svartbak i ferskvann i innlandet.
Måker er en fuglegruppe som kan bli ganske gamle, og det tar noen år før de blir kjønnsmodne. Det tar også to-tre år før de får den voksne fjærdrakta, noe som gjør artsbestemmelse av unge måker til en ganske krevende øvelse.
Totalt finnes det 55 måkearter i verden, 49 av dem tilhører slekta Larus. I Norge hekker det syv måkearter.
