Nord i landet blir måseegg oppfatta som en delikatesse, men det kan det fort bli en slutt på. Norsk Polarinstitutt har, i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), undersøkt fjorårets egg. Konklusjonen er at de inneholder høye nivåer av PCB, dioksiner, bromerte flammehemmere og andre nye miljøgifter.

Prøvene kommer fra Alta, Kongsfjord, Sommarøy og Vardø, og hver av dem består av 20 måseegg fra artene gråmåse og svartbak.

Skader forplantningsevnen

Bare ett måseegg øker belastningen på kroppen fra PCB og dioksin med ti prosent på årsbasis. Giftnivået dobles hos en som spiser ti måseegg i året, sammenligna med en som ikke spiser disse eggene.

Foster og spedbarn er mest følsomme for helseskader forårsaka av PCB og dioksiner, særlig når det gjelder endringer i forplantingsevnen. Miljøgiftene samles opp i kroppen over tid fordi de brytes ned sakte, så unge kvinners inntak av miljøgifter er viktig også før en graviditet.

De aktuelle miljøgiftene er også tidligere påvist i urovekkende konsentrasjoner i måseegg, og SNT har vært ute med advarsler før. At advarslene skjerpes i år henger sammen med ny kunnskap om miljøgiftene.

Grenseverdien halvert

Flere internasjonale ekspertgrupper vurderte i fjor ny kunnskap om helserisikoen knytta til inntak av PCB og dioksiner. Konklusjonen var at helserisikoen ved inntak av PCB og dioksiner var større enn tidligere antatt, og resultatet ble en betydelig senking av grensenivået (tolerabelt ukentlig inntak - TWI).

På bakgrunn av dette har SNT valgt å gå ut og anbefale at barn og kvinner holder seg helt unna å spise måseegg. Andre grupper anbefales å begrense inntaket.

Vanlig kosthold ikke innafor grensa

I følge SNT befinner nordmenn flest seg allerede litt over grenseverdien. En nordmann i dag får ved vanlig kosthold i seg dioksiner og PCB som omtrent tilsvarer tolerabelt ukentlig inntak, skriver tilsynet i en pressemelding. Dermed reduseres sikkerhetsmarginen for helseskade, selv om de som spiser måseegg gjennomsnittlig ikke får i seg mer enn fem eller seks egg i året.

Konsekvenser av for høyt inntak av disse miljøgiftene kan være svekket immunforsvar, dårligere forplantningsevne, utvikling av kreft og endringer i hormonbalansen.

Lite kunnskap om nye gifter

Kunnskapen om de andre miljøgiftene som er funnet i måseeggene, som polyklorerte naftalener (PCN), bromerte flammehemmere og toksafener er mindre kjent, og SNT og Polarinstituttet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av funnene av disse stoffene.

Når det gjelder dioksiner og BCB er man mest bekymra over langtidsvirkningene av oppsamling i kroppen. Et inntak av miljøgifter som er større enn anbefalt i noen perioder antas ikke å være knytta til noen helserisiko, så lenge totalinntaket av giftene ikke blir for høyt over tid.

Det er forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø som står bak forskningsprosjektet på måseegg.