Bakgrunn: Ukens fugl: Sidensvans

Redusert navigeringsevne som følge av høyt alkoholinnhold i blodet kan være forklaringen på en del funn av døde sidensvanser. Nå på høsten er den fargerike fuglen storkonsument av epler og rognebær som kan være gjæret.

Published
I Sør-Norge er tida nå kommet for å se og høre etter sidensvans. Utover høsten forlater den hekkeplassene sine i nordlige deler av Europa og dukker opp på våre breddegrader i små og store flokker. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)
I Sør-Norge er tida nå kommet for å se og høre etter sidensvans. Utover høsten forlater den hekkeplassene sine i nordlige deler av Europa og dukker opp på våre breddegrader i små og store flokker. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)

Artikkelserie: Ukens fugl

Norge har et rikt fugleliv. Noen fugler bor her hele året, andre tilbringer varmere måneder her, mens andre igjen bare stikker innom mer sporadisk.

481 fuglearter er observert her i landet, men bare 253 har slått seg til med bolig og barn.

Vi har bedt Hans Petter Kristoffersen, fugleentusiast og fuglefotograf, om å gi oss en ukentlig dose fuglekunnskap.

Sidensvansen (Bombycilla garrulus) har imidlertid utvikla en motstrategi: Den har en unormalt stor og vel utvikla lever, noe som gjør den i stand til å bryte ned alkoholen i blodet raskt.

I Norge hekker sidensvansen først og fremst i Troms og Finnmark, men den er også påvist hekkende i indre og nordlige strøk av Oppland og Hedmark. Ellers er den utbredt østover i Nord-Sverige, Finland og Russland.

Om høsten trekker den sørover, og dukker blant annet opp i Sør-Norge.

Når sidensvansene kommer til oss her sørpå på høsten kan vi ofte høre dem før vi ser dem.

Sidensvansen er en utpreget bær- og fruktspiser på sine høstlige vandringer, og den har en svært karakteristisk lokkelyd når den sammen med sine artsfrender slår seg ned i småflokker i epletrær og rognetrær.

Sidensvansen er ikke vanskelig å komme innpå. Den hekker i avsidesliggende områder uten særlig mye kontakt med folk, og utvikler sannsynligvis ikke redsel for mennesket, i motsetning til arter som blir hardt etterstrebet av nettopp mennesket.

I Norge hekker sidensvansen først og fremst i Troms og Finnmark. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)
I Norge hekker sidensvansen først og fremst i Troms og Finnmark. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)

Sidensvans har et så karakteristisk utseende at den knapt kan forveksles med noen andre arter, bortsett da fra sine nære slektninger i Nord-Amerika og i Øst-Asia.

Det finnes kun tre sidensvansarter i verden, og alle har det samme spesielle utseendet, bare med litt ulike farger.