For når nettene blir lange og kulda setter inn, så sier vesle musemor til ungeflokken sin at nå skal de flytte innendørs. Ja, kanskje inn hos deg. 

I kjeller og på loft gnager, tisser, bæsjer og ødelegger de det de kommer over. Vi svarer med å sette opp feller og legge ut musegift. Og blir det riktig ille så kontakter vi et skadedyrfirma.

Det er fordi mus er skadedyr, og skadedyr har forskjellig status i samfunnet fra andre dyr. De er i konflikt med dine interesser og blir behandlet annerledes.

– Det å bli betraktet som et skadedyr fører ofte til en nedgradering og tap av respekt, som igjen kan føre til en inhuman behandling, sier professor Knut Egil Bøe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han er leder i Rådet for dyreetikk. Landbruks- og matdepartementet har oppnevnt det for å gi forvaltningen råd om hvordan vi skal behandle og ta hensyn til dyrs velferd og rettigheter.

Dyr har egenverdi

Ifølge Bøe er det mange eksempler på at skadedyr behandles annerledes enn andre dyr. For eksempel er skadedyr unntatt fra den vanlige fredningen i yngletiden. Riktignok yngler mus hele tiden, men det gir desto større sjanse for at musemor har unger i redet sitt som sulter i hjel om hun går i fella.

– For det er et dilemma å veie skadedyrproblematikk opp mot dyrevelferdshensyn og premisset om dyrenes grunnleggende egenverdi som er nedfelt i lov om dyrevelferd, sier Bøe.

Lovteksten sier at: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Vi tar leveområdene fra dyrene

Hvordan vi ser på det å bekjempe skadedyr dreier seg egentlig om menneskets forhold til naturen. 

Aktiviteten vår resulterer i et økende press og påvirkning på så å si alle økosystemer på kloden, det vil si alle levende organismer som finnes på et sted og miljøet de lever i. 

Vi tar de naturlige leveområdene fra dyrene, som resulterer i at de blir nærgående.

Dyr som gjør skade, er ofte dyr som lever i naturen, men som lett kommer i berøring med menneskelige ressurser, slik som at hytta er plassert i musens leveområde og ikke omvendt.

Ytterpunkter på dyrevelferdsskalaen

Rådet for dyreetikk har i en rapport sammenlignet lov om dyrevelferd, altså dyrevelferdsloven, og forskrift om skadedyrbekjempelse, det vil si skadedyrforskriften.

Ikke overraskende viser det seg at det er lite samsvar mellom omtalen av dyr i loven og forskriften.

Hvordan vi kan bekjempe skadedyr er bestemt i skadedyrforskriften. Der er det menneskets interesser som er i fokus, og ordet «dyrevelferd» er fraværende. Det står om skadebegrensning, men det dreier seg om menneskets helse og trivsel og om å hindre materielle skader.

Dyrevelferdsloven har som formål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Akkurat som skadedyrforskriften ikke inneholder ordet «dyrevelferd», inneholder ikke dyrevelferdsloven ordet «skadedyr». 

Der er det ordet «skade» som gjelder, både når det gjelder hjelpeplikt, varsling, tilsyn og stell av dyret. Altså å unngå å skade dyr, og plikten til å hjelpe skadde dyr. Det er dyret som er i fokus.

– Det står i sterk kontrast til hvordan forskriften om skadedyrbekjempelse omtaler dyr. Det resulterer i en fare for at håndhevingen av skadedyrforskriften kan havne i et moralsk vakuum, sier Bøe.

Skadedyr er definert bredt i forskriften og dreier seg om dyrene utfolder en aktivitet eller har spesielle egenskaper som gjør at mennesker ønsker å bekjempe dem for å beskytte sine egne interesser, trivsel og helse.

Men det gjør ikke at skadedyr kan behandles dårlig. For selv om forskriften ikke har med ordet «dyrevelferd», står det en merknad til forskriften at den ikke fritar fra øvrig regelverk, deriblant dyrevelferdsloven.

Fredede dyr er også skadedyr

I rapporten har Rådet for dyreetikk sett på fire eksempler av skadedyr: Kongeørn, måker, mus og rotter og villsvin. 

Disse dyreslagene har det felles at de forbindes med skade og har relativt stor geografisk utbredelse i Norge. Rådet har sett på statusen til disse dyrene og hvordan de behandles.

– Det varierer fra totalfredning av kongeørn og noen måkearter, til villsvinet, som er en fremmedart som ikke bør beskyttes, sier Bøe.

Menneskets innstilling til hva et dyr har av verdi er grunnen til at rådet brukte disse eksemplene i rapporten.

– Ikke bare etter hvilken skade de gjør, men også hvordan menneskene oppfatter det. Kongeørnen oppfattes som mektig og har en annen status enn et villsvin, selv om skadegjøringen kan være den samme, sier Bøe.

Reduksjon av biologisk mangfold – live or let die?

Og så er det en diskusjon om det å bruke dødelige eller ikkedødelige virkemidler for å stoppe skadedyrene.

– Mus og andre skapninger er del av et økosystem. De er mat for andre i næringskjeden. Vi kan ikke bare gjøre det ulevelig eller ta ut ting vi ikke vil ha. Det har jo konsekvenser, sier Bøe.

Han legger til at det ikke er sikkert det er så mye bedre å bruke ikkedødelige metoder, for det kan føre til ganske redusert dyrevelferd, alt etter virkemiddelet som brukes. 

Slik som bruk av feromoner, som er signalstoff som fungerer som budbringere i kjemiske kommunikasjonssystemer hos dyr. Å bruke feromoner i skadedyrbekjempelse forstyrrer skadedyrs reproduksjon og livssyklus.

Skadedyr har rettigheter 

Oppmerksomheten rundt dyrs status ser ut til å være økende, men skadedyr er fortsatt lavest rangert. Noen vil utrydde, og andre ønsker å bevare.

– Det er ikke bare å se på dem som skadedyr og behandle dem deretter. Det sier dyrevelferdsloven helt klart at man ikke har anledning til. Dette er dyr som har en etisk status, sier Bøe.

Dyrevelferdsloven og skadedyrforskriften har forskjellig formål og forskjellige formuleringer, men de dreier seg om det samme, nemlig dyr. Det er grunnen til at Rådet for dyreetikk anbefaler at ordlyden i skadedyrforskriften skal samsvare bedre med uttrykkene som er brukt i dyrevelferdsloven.

Referanse:

Kristian Ellingsen-Dalskau: Uttalelse om skadedyr. Rådet for dyreetikk, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Denne gjæren blir til miljøvennlig fôr til laksen

• 

  Matsopp kan være nøkkelen til en mer bærekraftig produksjon av gjødsel

• 

  Slik vil forskerne hente ubefruktede egg fra gris til avl

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER